Et hovedmål for FN-toppmøtet er å foreta en 5-års gjennomgang av arbeidet med oppfølging av FNs tusenårserklæring, som ble vedtatt av FNs tusenårsforsamling i september 2000. - Et tusenårsmøte FN må følge opp, skrev Aftenposten på lederplass etter at tusenårsforsamlingen - "historiens største toppmøte" - hadde vedtatt FNs tusenårserklæring. I tusenårserklæringen står det bl.a.:

"Vi vil ikke spare noen anstrengelser for å frigjøre menn, kvinner og barn fra den ekstreme fattigdommens usle og umenneskelige forhold, som mer enn en milliard mennesker i dag lever under. Vi er forpliktet til å gjøre retten til utvikling til en virkelighet for alle og å frigjøre hele menneskeslekten fra nød og fattigdom.

Vi beslutter derfor å skape et miljø - både på nasjonalt og globalt nivå - som bidrar til utvikling og til utryddelse av fattigdom."

Med utgangspunkt i tusenårserklæringen utarbeidet FN det som nå kalles FNs tusenårsmål, med konkrete mål om bl.a. halvering av fattigdommen innen 2015. Tusenårserklæringen og FNs tusenårsmål bygger de vedtak som ble fattet på de mange store FN-toppmøtene på 1990-tallet om internasjonale utviklingsspørsmål og mange mener de gir et berettiget håp om utvikling som monner for verdens fattige. Likevel har FNs tusenårsmål i liten grad vakt entusiasme og begeistring hos frivillige organisasjoner som jobber med utviklingsspørsmål og kritikere mener at FNs tusenårsmål snarere er et svik mot de vedtak som tidligere hadde blitt gjort (se RORG-samarbeidets temasider om FNs tusenårsmål: Bakgrunn).

Tusenårserklæringen og FNs tusenårsmål har senere blitt fulgt opp gjennom bl.a. FN-konferansen om finansiering for utvikling i Monterrey i Mexico i 2002 (se Monterrey - finansiering for globalisering?, Aktuelt 25.03.02) og FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg i Sør-Afrika (se Verden derpå - etter Johannesburg, Aktuelt 23.09.02).