Redaksjonen avsluttet 28. februar 2020 (se egen sak: - Avgjørende for Norge å sikre det multilaterale systemets fremtid).

Bakgrunn

Verden endrer seg. Derfor må også norsk utenriks- og utviklingspolitikk endre seg. Meldingen fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) kommer 10 år etter at hennes forgjenger la fram en tilsvarende melding.

— Vi har ikke hatt en gjennomgang av Norges situasjon og posisjon etter den kalde krigen, sa daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Aftenposten sommeren 2006. Dét ble starten på UDs Refleksprosjekt - en debatt om Norges rolle og interesser i verden som ble introdusert slik på UDs nettsider (ikke lenger tilgjengelig):

"Verden er i rask endring, grensene mellom utenriks- og innenrikspolitikk viskes ut. Globalisering, endrede maktforhold og framveksten av et nytt multikulturelt norsk ”vi” utfordrer oss til å tenke nytt om utformingen av norsk utenrikspolitikk. Det holder ikke å gå vante veier eller løse nye problemer med gamle virkemidler. Hva betyr dette for våre interesser, verdier og måten vi driver utenrikspolitikk på? Vi må teste våre utenrikspolitiske reflekser - hvilke av dem er fortsatt holdbare, hvilke bør vi endre?"

Debatten gikk gjennom flere år i det Time Magazine kalte "Tiåret fra helvete?", i kjølvannet av terrorangrepet mot USA i 2001 - "9/11". Det var også tiåret da vi fikk striden om Muhammedkarikaturene, debatt om sivilsasjonenes sammenstør (Clash of Civilasitions) og de internasjonale forhandlingene om en stadig friere verdenshandel møtte veggen. Vesten kunne ikke lenger ta det for gitt at deres vilje ville vinne frem i multilaterale forhandlinger. Etter at WTO-forhandlingene brøt sammen på sensommeren 2008 kommenterte Gahr Støre utviklingen slik i en kommentar i Aftenposten:

"Kanskje var jeg til stede ved sammenbruddet av en verdensorden."

Refleksprosjektet bidro bl.a. til en stortingemelding om hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, Interesser, ansvar og muligheter, i 2009 og ble avsluttet i 2013 av Gahr Støres etterfølger, utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), med boka "Norge og det nye verdenskartet". 

Siden har verden endret seg kanskje enda raskere. Norge har fått ubehagelig nærkontakt med den fremvoksende stormakten Kina, i kjølvannet av Nobels fredspris til Lui Xiaobo i 2010, og kjent på usikkerheten når vår nærmeste allierte siden 2. verdenskrig, USA, endrer seg under president Donald Trump. 

- Verden faller fra hverandre, skrev Sverre Lodgaard ved NUPI i en kronikk i Aftenposten i mai ifjor og innledet slik:

"Internasjonal politikk fragmenteres. Verdigrunnlaget spriker, grunnleggende prinsipper er i spill, og internasjonale institusjoner sliter. Samtidig blir den mer konfliktfylt: Stormaktene reagerer på hverandres opprustning med økt spenning som resultat, uten at noen nødvendigvis ønsker det. Geopolitikkens hang til nullsumtenkning, hvor den enes gevinst er den andres tap, vinner terreng."

Når stormakter slåss om makt og innflytelse og undergraver det multilaterale systemet er det ugreit for småstater som Norge, men også for verdenssamfunnets felles innsats på ulike felt, som arbeidet for FNs bærekraftsmål. Samtidig som arbeidet mot fattigdom og økende ulikhet har fortsatt har Norge og verden måttet håndtere en rekke nye utfordringer som krever internasjonalt samarbeid, herunder kampen mot voldelig ekstremiseme og terror, flyktningkrisa i 2015 og økende migrasjonspress, nye trusler mot demokrati og menneskerettigheter og ikke minst kampen mot global oppvarming og truslene mot biologisk mangfold og naturgrunnlaget vi lever av.

For Norge skjer dette, i følge historiker Terje Tvedt, samtidig som bistandsepoken er over og samtidig med at Norge avslutter en epoke i norsk historie som han kaller "det internasjonale gjennombruddet".

Hva nå?

- Internasjonalt samarbeid er under press, konstaterte utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) da hun sist høst varslet meldingen om Norges rolle og interesser i internasjonalt samarbeid. Siden har debatten gått. har debatten gått. Da meldingen ble lagt fram 14. juni oppsummerte Søreide sitt svar på utfordringene slik på UDs nettsider: 

"Verden står overfor en rekke felles utfordringer som er for store og komplekse til at et land kan løse dem alene, og de må derfor løses i fellesskap. Uten effektivt internasjonalt samarbeid klarer vi ikke å møte utfordringer som klimaendringene, forsøpling av havene eller nye sikkerhetstrusler."

I meldingen slås det bl.a. fast at 1) det multilaterale systemet er avgjørende for å nå FNs bærerkaftsmål og at 2) Norges fremste utenrikspolitiske interesse er å forhindre svekkelse av internasjonal rettsorden og multilaterale styringssystemer. I sammendraget konkluderes det slik:

"Utfordringene i det multilaterale systemet krever at vi tilpasser vår innsats og prioriterer tydeligere enn før hvor og hvordan vi engasjerer oss. De neste årene må Norge prioritere å forsvare sitt utenrikspolitiske handlingsrom, være en pådriver for reformer som gjør institusjonene mer effektive og representative, søke enda tettere samarbeid med likesinnede land i Europa, samarbeide mer om felles saker også med land som er forskjellige fra oss, styrke norsk offentlig forvaltnings arbeid med multilaterale spørsmål og sikre tilstrekkelige ressurser og riktig kompetanse til multilateralt arbeid."

Blant likesinnede land i Europa som regjeringen vil ha tettere samarbeid med er Tyskland. Meldingen ble lagt fram samme dag som UD la fram en ny Tysklandstrategi og under lanseringen av meldingen på Nobels Fredssenter i Oslo deltok også Tysklands utenriksminister Heiko Maas. Sammen med Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian varslet han i april at de i september ville lansere en "allianse for multilateralisme" for å stanse "den globale bølgen av nasjonalisme og isolasjonisme".  

Under lanseringen pekte Søreide på at UD hadde valgt meldingsformatet fordi de mener "det er behov for at disse sakene drøftes i Stortinget, men også over en kopp kaffe og på T-banen" - og i arbeidet med meldingen hadde hun reist mye rundt og opplevd at interessen var mye større enn hun hadde forventet. Innledningsvis sa hun også at:

"Det finnes ingen enkle løsninger og det er dilemmaer nok for alle."

Stortinget avholdt høring om meldingen 6. desember 2019 og har satt 5. februar 2020 som frist for avgivelse av sin innstilling til meldingen.

De første reaksjonene på meldingen

Meldingen ble tatt vel imot av det største opposisjonspartiet, Arbeiderpartiet. Til avisa Klassekampen kommenterte Espen Barth Eide (Ap) meldingen slik dagen etter at den ble fremlagt:

"Det er mange tegn på at den liberale verdensorden er i ferd med å rakne. Jeg reagerer veldig positivt på at utenriksministeren signaliserer at vi må tenke breiere enn vi har gjort før og ønsker å komme enda nærmere land som Tyskland."

VGs kommentator, Per Olaf Ødegård, var også positiv og konkluderte slik i sin umiddelbare kommentar til meldingen:

"Utenriksminister Søreide er opptatt av å reformere organisasjonene fra innsiden, nettopp for å bevare dem. Som et lite land med sikkerhetspolitiske utfordringer og en stor eksportindustri er Norge særlig tjent med sterke og velfungerende multilaterale avtaler. At noe er forutsigelig. At det finnes avtaler, rettssikkerhet og gjensidige forpliktelser. De må tilpasses nye utfordringer, men ikke forkastes som utdaterte. Alternativet er farlig og dårlig. Stormakter handler på egen hånd. Den sterkeste rett gjelder. Da har vi glemt erfaringene som lå til grunn for å bygge et nettverk av internasjonale avtaler for 70 år siden."

- Ny stortingsmelding viser avgrunnen mellom idealer og realiteter i norsk utenrikspolitikk, mente på sin side utenrikspolitisk forsker og skribent, Asle Toje, som i en kommentar i Dagens Næringsliv noen dager senere kalte meldingen "UDs sprikende masterplan" avsluttet slik:

"Stortingsmeldinger om norsk utenrikspolitikk har tradisjonelt vært et rom for idealistisk headbanging til tonene av «En himmel full av stjerner». I praksis synes Søreide å bruke mye tid på å pleie partnerskapene som betyr mest for Norge; med USA, Tyskland og Kina. Det distinkte ved Søreides metode, synes å være en handelsdrevet utenrikspolitikk hvor utenrikstjenesten curler for norsk næringsliv. Dette er tidsriktig, det er innovativt. Hvorfor de ikke valgte å heise dette banneret, i stedet for å blåvaske liberal internasjonalisme, er underlig."

Og i avisa Klassekampen, under tittelen "schizofren sikkerhetsspagat", mente tidligere redaktør Bjørgulv Braanen bl.a. at:

"Hvis stormaktene vender seg vekk fra sine folkerettslige forpliktelser, er det lite småstaten Norge kan gjøre, uansett hvor mye penger vi bevilger til FN eller hvor mange diplomater vi sender til New York."

Nedenfor har vi samlet lenker til meldingen og behandlingen av denne i Stortinget, tidligere relevante saker fra RORG-samarbeidet / Global, samt fortløpende oppdaterte lenker til medieklipp og -debatt om meldingen og temaer/saker knyttet til meldingens innhold.

Vår oppsummering av Stortingets innstilling og debatt

• - Avgjørende for Norge å sikre det multilaterale systemet, RORG-samarbeidet/Global 28.02.2020
  Det internasjonale samarbeidet knaker i sine sammenføyninger under vekten av USAs president Trump ("Make America Great Again") og et Kina som vokser seg stadig større. Denne uken gjorde Stortinget seg ferdig med regjeringens melding om "Norges rolle og interesser i det multilaterale systemet". Stilt overfor dagens usikkerhet og utfordringer understreker flertallet, i likhet med regjeringen, at Norge fortsatt skal være en deltaker, ikke en tilskuer. Samtidig har komiteen bl.a. sett på behovet for nye avklaringer knyttet til forståelse av sentrale begreper som "norske interesser", "liberal verdensorden" og "multilateralisme".

Les hele oppsummeringen her.

_____________________________________

Aktuelle lenker

Meldingen og Stortingets behandling:

• Regjeringen lanserer stortingsmelding om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. pressemelding fra UD 14.06.2019
• Presentasjon av stortingsmeldinga om Noregs rolle og interesser i multilateralt samarbeid. webcast fra lansering, UD 14.06.2019
• Meld. St. 27 (2018–2019) Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. UD 14.06.2019
• Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. Stortingets behandling av meldingen

Høring og høringsinnspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomite:

• Program og streaming fra utenriks- og forsvarskomiteens høring, Stortinget 06.12.2019
• Innspill til Stortingsmelding om multilateralt samarbeid, høringsinnspill fra FN-sambandet 12.12.2019
• Norges rolle og interesse i multilateralt samarbeid, høringsinnspill fra SLUG 13.12.2019

Debatt på Arendelsuka 2019:

• Global Outlook (mandag 12. august), streaming tilgjengelig på NRK
  Arrangører: Eyde-klyngen, Universitetet i Agder og Arendalsuka
  Presentasjon av arrangementet: Normal is over: This year’s Global Outlook takes stock of the paradigmatic shifts we see in several sectors, including politics, business and the environment. While acknowledging the profound uncertainty that permeates many sectors, the conference explores likely future trends and identifies possible responses. Moving forward, the ability to deal with uncertainty and prepare for several trajectories, will be a key asset.
• Norge, Norden og Europa – Hva med norske og nordiske interesser når multinasjonale systemer svekkes? (mandag 12. august)
  Arrangører: Foreningen Norden
  Presentasjon av arrangementet: Verden står overfor store, globale utfordringer. Samtidig ser vi fremveksten av bevegelser i mange vestlige land som representerer en sterk skepsis til internasjonalt samarbeid, og som utfordrer de siste tiårenes økonomiske globalisering. Trumps «America First», Storbritannias Brexit, Frankrikes “Gule vester”, og de fremvoksende nasjonalorienterte partiene både i Øst- og Vest-Europa, har alle til felles en skepsis mot globaliseringen av økonomien, internasjonale avtaler og institusjoner. Disse bevegelsene er også preget av motstand mot såkalte liberale verdier, og utfordrer oppfatningen av demokrati slik vi kjenner det i Norden.
• Rekkeviddeangst og Norges tilnærming til multilateralt samarbeidet (streaming). Torsdag 15. august)
  Arrangører: UNDP, Oslosenteret og Bærekraftshuset 

Norads evaluering av Norges deltakelse i multilaterale fond:

• Evaluation of Norway’s Multilateral Partnerships Portfolio The World Bank and UN Inter-Agency Trust Funds, Norad september 2019
  Evalueringen fant at fondene i Norges portefølje representerer et sterkt multilateralt verktøy for å øke bistanden til tematiske og geografiske områder av interesse for Norge, samtidig som det styrker den individuelle og kollektive kapasiteten for Verdensbanken og FNs organisasjoner i å levere på sitt mandat. Norge er en fleksibel og forutsigbar bidragsyter og får gjennom organisasjonene tilgang til fagpersonell og kontrollrutiner. Fondsbaserte mekanismer har primært katalysert utviklingsbistand fra Norges likesinnede givere. Mobilisering av privat finansiering, særlig fra privat sektor, er ennå ikke realisert.

Innspill og kommentarer fra akademia:

• Norge vil kæmpe for det multilaterale system for at forsvare norsk selvstændighed og handlerum. Kommentar av seniorforsker Louise Riis Andersen (Dansk institut for internationale studier - DIIS) 20.06.2019
  Anlægger man de realpolitiske briller, den norske regering selv fremhæver, viser lanceringen dog tydeligt, at man i Oslo er smerteligt bevidst om, at presset på de institutioner og værdier, Norge bekender sig til, ikke mindst kommer fra USA. Multimeldingen giver ikke noget endegyldigt eller klart svar på, hvordan Norge skal placere sig i dette krydsfelt. Men den giver et interessant indblik i, hvordan et lille land forsøger at manøvrere og tilpasse sig en situation, hvor de kortsigtede sikkerhedsinteresser er knyttet op på et land, der i stigende grad opleves som en trussel mod nationens langsigtede sikkerhedsbehov. Den diskussion udestår fortsat i Danmark. Men måske den kommer med en ny regering?
• Norsk utenrikspolitikk i en varmere verden. Thomas Boe Hornburg og Ole Jacob Sending (NUPI) i Internasjonal Politikk (IP) 2/2019
  Vi beskriver hvordan utenrikspolitikken påvirkes i tre fremtidsbilder med henholdsvis rask omstilling (A), sen omstilling (B) og ingen omstilling (C). Det utenrikspolitiske handlingsrommet blir mindre i alle fremtidsbildene. Den viktigste prioriteringen i norsk utenrikspolitikk bør være å hindre dramatiske klimaendringer fordi det vil undergrave norsk velstand, sikkerhet og internasjonal stabilitet. I siste del av artikkelen drøfter vi hvilke konsekvenser klimakrisen bør få for prioriteringer i utenrikspolitikken og for våre viktigste allianser. Vi argumenterer for at klimakrisen gir tunge argumenter for å knytte Norge enda nærmere til EU, og for å samarbeide tettere med Kina.
• Tre trender som utfordrer norsk utenrikspolitikk. NUPI 06.05.2019
  I policy brief-en Tre trender som utfordrer norsk utenrikspolitikk, som Thorheim skrev mens han var gjesteforsker på NUPI, peker han på tre verdensomspennende trender som ifølge ham vil bli svært viktige for norsk utenrikspolitikk i fremtiden. - Maktforskyvning, migrasjon og effekter av globalisering er velkjente utviklingstrekk. Men vi har i mindre grad klart å beskrive hvilket handlingsrom det gir for Norge – både muligheter og begrensinger. Dette er et første spark på ballen for en diskusjon om hvordan vi ruster oss best for fremtiden, sier han.

Medieklipp og -debatt om meldingen (siste innlegg 13.02.2020):

• Nye norske interesser? Kronikk av stortingsrepresentant Jette F. Christensen (Ap) i Morgenbladet (meninger) 13.02.2020
  Den politiske debatten om multilateralisme og Norges engasjement ute har de siste årene fått meg til å lure på om datidens definisjon på hva norske interesser er fremdeles gjelder for det politiske flertallet i Norge. I så fall er det interessant å høre hva som er alternativet. Den debatten ønsker jeg velkommen og har derfor foreslått at regjeringen «kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med en oppdatert definisjon av begrepet «norske interesser» i utenrikspolitikken.
• Dette øker faren for at Norge blir dratt inn i en ny krig. Kommentar av John O. Egeland i Dagbladet 03.07.2019
  Donald Trumps risikofylte krigsspill overfor Iran viser hvordan Norges allianseforhold til USA er blitt stadig mer problematisk. USA fører nå en utenriks- og sikkerhetspolitikk som i betydelig grad er i strid med norske interesser. Det framgår – riktignok indirekte og dårlig kamuflert – i stortingsmeldingen om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. Å forsvare og styrke en internasjonal rettsorden og multilateralt samarbeid er en realpolitisk kjerneinteresse for Norge. Det henger sammen med våre territorielle, ressursmessige og økonomiske særtrekk. Trumps USA beveger seg i motsatt retning på en rekke internasjonale områder.
• Vi, de dansende. Debatt av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og skribent) i DN 03.07.2019
  Jens Frølich Holte (H), statssekretær i Utenriksdepartementet svarer 27. juni på min kritikk av stortingsmeldingen om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. Det var gildt. Foruten å gjenta meldingens sammendrag, kommer han med to hovedmomenter; at jeg bør forholde meg til det som faktisk står i stortingsmeldingen og jeg bommer også når det gjelder reform av FN.
• Norges nye utenrikspolitiske retning kan gjøre en forskjell i verden. Debatt av Lars Peder Nordbakken (Civita) i Minerva 02.07.2019
  Regjeringen gjør rett i å heve seg over den realpolitiske versjonen av Janteloven som foreslås av Asle Toje.
• Norge styrker samarbeidet med Den afrikanske union. Bistandsaktuelt 01.07.2019
  – Akkurat nå er det flere stemmer enn før som forestiller seg som nasjoner som kan ‘klare seg alene’. Eller at det ikke er så viktig å samarbeide for å møte felles globale utfordringer. Multilateralt samarbeid er i motbakke, til fordel for nasjonalisme og ‘seg selv nok’-politikk. Det er det mindre av i Afrika, ikke minst i AU. Og det er forfriskende å oppleve, sier Morten Aasland, etter åtte måneder som Norges første AU-ambassadør.
• Europa etter USA. Morgenbladet (podcast) 28.06.2019
  Den nye splittelsen mellom USA og Europa kan lede til en krig i Midtøsten. Men hva om det fantes en alternativ verdensorden som kunne gi oss stabilitet? Tove Gravdal har analysert Tysklands forsøk på å forene Europa uten USA, og utenriksdepartementets nye stortingsmelding.
• Nei til flere bilaterale handelsavtaler. Kommentar av Embla Regine Mathisen (leder i Changemaker) i Klassekampen 27.06.2019
  I den nye stortingsmeldingen om Norges rolle i multilateralt samarbeid, anerkjenner regjeringen at bilateralisering undergraver rettferdig multilateralt samarbeid. Men de anerkjenner ikke at Norge selv er en del av denne trenden. Handling sier mer enn ord, og for å vise at Norge virkelig satser på multilateralisme må regjeringen flytte ressursene fra bilaterale forhandlinger til en god reform av WTO.
• Mer internasjonalt samarbeid er bra for Norge. Debatt av statssekretær i UD, Jens Frølich Holte (H) i DN 27.06.2019
  En verden preget av alenegang, konflikt og stormaktsrivalisering vil være et mareritt for små land som oss. Derfor er Asle Tojes kritikk i DN 19. juni svært lite treffsikker. Han anerkjenner regjeringen for å omtale norske interesser i det multilaterale systemet, men i neste setning avfeier han omtalen som språklig krydder. Toje bør forholde seg til det som faktisk står i stortingsmeldingen. Vi omtaler hvordan økt internasjonalt samarbeid har gitt Norge store gevinster.
• En bevisst Kina-politikk. Debatt av utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i Aftenposten 25.06.2019
  Harald Stanghelle er i Aftenposten 7. juni kritisk til norsk Kina-politikk. Jeg er enig i at Kinas posisjon som stormakt skaper spenninger internasjonalt. I en tid når verden blir stadig mer polarisert, må vi gjøre hva vi kan for å motvirke denne utviklingen. Samtidig må vi forsvare norske interesser og de verdiene vi bygger vårt samfunn og vår utenrikspolitikk på. Dette er et hovedtema i stortingsmeldingen om multilateralt samarbeid, som ble lagt frem 14. juni.
• Stormaktsrivaliseringens konsekvenser for Norge. Kommentar av Øystein Tunsjø (professor, Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole) i VG 23.06.2019
  På alle områder, fra verdier og styresett, til institusjoner, teknologi, sikkerhet og økonomi, er USA og Kina på kollisjonskurs. Selv om landene skulle finne en midlertidig løsning på den pågående handelskrigen, vil den underliggende konflikten vedvare. Spørsmålet er hvordan denne utviklingen berører Norge.
• Hvordan kunne en konservativ utenrikspolitikk se ut? Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og skribent) i Minerva 22.06.2019
  Norsk utenrikspolitikk er kostbar og overambisiøs, og bør reformeres med grunnlag i politisk realisme.
• Trøbbel for Norge. Kommentar av Hanne Skartveit i VG 22.06.2019
  For et lite land kan det lønne seg å sitte stille når stormaktene barker sammen. Særlig når vår nærmeste og viktigste allierte, USA, er i konflikt med Kina. Kina er den stigende supermakten som vår regjering har gjort alt den kan for å bli bestevenn med. Dette linjevalget kan komme til å sette våre nasjonale interesser i fare på en måte som altfor få snakker om.
• Frp ble holdt utenfor. Klassekampen 22.06.2019
  Mens Espen Barth Eide (Ap) ble holdt oppdatert underveis da regjeringen utviklet Norges nye utenriksstrategi, fikk ikke Frp vite noe som helst.
• Norges rolle og interesser i det multilaterale systemet – det er lokalpolitikk. Kommentar av stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H) i Fredrikstad Blad 22.06.2019
  Norge kan ikke løse våre utfordringer alene. Verden står overfor mange store felles utfordringer – utfordringer som ingen land kan løse alene. Det er bare å minne om 2015 hvor mer enn 35000 flyktninger og asylsøkere fant veien til vårt land. Utenrikspolitikk var plutselig blitt lokal politikk. Alle kommunene i Østfold ble berørt og i Råde ble det stor mottak i et tidligere shopping senter!
• Trumps alenegang overfor Iran truer norsk utenrikspolitikk. Kommentar av Tove Gravdal i Morgenbladet 21.06.2019
  Det økte spenningsnivået i Persiabukta er langt på vei et resultat av at «enkelte toneangivende land legger mindre vekt på multilateralt samarbeid», slik det er formulert i Utenriksdepartementets ferske stortingsmelding om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. Oversatt fra diplomatspråket betyr sitatet at USA under Trump ikke bryr seg om å samarbeide med andre land for å løse kriser, handelstvister og alskens uenigheter mellom verdens stater.
• Asle Toje: Høyre mangler utenrikspolitiske visjoner. Minerva 21.06.2019
  Men han er langt mer kritisk til utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreides stortingsmelding enn til politikken hun fører.
• Schizofren sikkerhetsspagat. Kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 20.06.2019
  Det virkelige grunnproblemet i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er at vi har gjort oss fullstendig avhengig av USA militært. Denne linja har blitt ytterligere forsterket i den perioden Donald Trump har sittet i Det hvite hus, blant annet gjennom endringer av den norske basepolitikken.
• UDs sprikende masterplan. Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og skribent) i DN 19.06.2019
  Ny stortingsmelding viser avgrunnen mellom idealer og realiteter i norsk utenrikspolitikk.
• Kommentar til meldingen. Mathias Slettholm i Agenda kommenterer multimeldingen i Utviklingspoddensialet  ep. 29, 18.06.2019
• Verden uten ordensmann. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 15.06.2019
  Som et lite land med sikkerhetspolitiske utfordringer og en stor eksportindustri er Norge særlig tjent med sterke og velfungerende multilaterale avtaler. At noe er forutsigelig. At det finnes avtaler, rettssikkerhet og gjensidige forpliktelser. De må tilpasses nye utfordringer, men ikke forkastes som utdaterte. Alternativet er farlig og dårlig. Stormakter handler på egen hånd. Den sterkeste rett gjelder. Da har vi glemt erfaringene som lå til grunn for å bygge et nettverk av internasjonale avtaler for 70 år siden.
• Søreide får ja. Klassekampen 15.06.2019
  Tradisjonen for brei enighet om hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk var ikke død. Espen Barth Eide (Ap) sier han er svært positiv til at utenriksminister Ine Eriksen Søreide nå ønsker å nærme seg europeiske allierte. – Det er mange tegn på at den liberale verdensorden er i ferd med å rakne. Jeg reagerer veldig positivt på at utenriksministeren signaliserer at vi må tenke breiere enn vi har gjort før og ønsker å komme enda nærmere land som Tyskland, sier Eide.
• Ny stortingsmelding løfter fram Kina-uro. DN (NTB) 15.06.2019
  I den nye stortingsmeldingen tas det til orde for en «realpolitisk» analyse der verden ses slik den er, og ikke slik Norge skulle ønske den var. Budskapet er at tyngdepunktet i verden flyttes østover, mens Vesten svekkes.
• Norge bygger nye allianser. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og utenrikspolitisk forsker og skribent Asle Toje i debatt i Dagsnytt 18, NRK P2 14,06.2019

Andre relevante medieklipp og -debattinnlegg (sist oppdatert 03.03.2020):

• Adjø solidaritet? Kommentar av Ingrid Vik (Religionsviter) i Vårt Land (verdidebatt) 03.03.2020
  Det brygger opp til en ny politisk diskusjon om norsk utenrikspolitikk. Verden endrer seg, og politikken må følge etter. Nye stormakter gjør seg gjeldende, gamle stormakter har vendt blikket innover. Internasjonal rettsorden svekkes, vi ser økte spenninger mellom øst og vest. Dette påvirker Norge – og det får betydning for innretningen av utenriks- og utviklingspolitikken. Det betyr trolig at balansepunktet mellom real- og idealpolitikken vil flyttes.
• Dette er Norges vanskelige strategiske valg. Kommentar av Ståle Ulriksen (Forsker på Sjøkrigsskolen) i Bergens Tidende (meninger) 02.03.2020
  Samholdet i Vesten er truet. Vi må velge hvem vi skal være partner med i fremtiden.
• Mener alt som er negativt i verden kan tilskrives Vesten. Minerva 01.03.2020
  På invitasjonen til lanseringen av Suketu Mehtas Dette landet er også vårt – En innvandrers manifest (utgitt på norsk av tankesmien Agendas forlag, Res Republica) omtales boken, med rette, som «en rasende innvandrers manifest». I boken trekker Mehta frem alt fra sølvplyndrende europeere i Sør-Amerika til utbytting av afrikanske slaver, Winston Churchills rasisme og multinasjonale selskaper som systematisk melker fattige land. Og ikke minst: en overskyggende global klimakrise drevet frem av det rike Vestens CO2-utslipp.
• Verdens toppledere ser mørkt på framtida. Kommentar av Randi Ness i Adresseavisen (meninger) 01.03.2020
  Det er ikke bare økningen i antall ledere som ser mørkt på framtida, som skiller seg ut i denne undersøkelsen. Det er også hvor disse lederne kommer fra. I tidligere undersøkelser har det vært enkelte regioner som har sett mørkt på de økonomiske utsiktene, mens Afrika og Asia alltid har skilt seg ut med stor tro på økonomisk vekst. Men nå ser vi også at disse verdensdelene har mindre tro på fremtidig vekst.
• En båt i et opprørt hav. Kommentar av Bård Larsen (historiker og prosjektleder i den liberale tankesmien Civita) i VG (meninger) 01.03.2020
  I globaliseringens tid har liberale demokratier få andre muligheter enn å forholde seg til verden slik den er. Det gjelder å finne de rette strategier for å vinne gjennom, både innen handel, politikk og sikkerhet. Skal vi holde autoritære «inne i varmen», slik EU gjør med Ungarn og Polen? Heller gulrot enn pisk? Eller skal vi slå hånda av dem og flekse liberale og prinsipielle muskler? Hvordan skal Norge som nasjon orientere seg i dette landskapet?
• Norge bør fronte fredsbevarende operasjoner. Kommentar av Håvard Hegre (Uppsala universitet og Prio) , Lisa Hultman (Uppsala universitet) og Håvard Mokleiv Nygård (Prio) i DN (meninger) 29.02.2020
  Til tross for utbredte oppfatninger om det motsatte har en bred forskningslitteratur vist at fredsbevarende operasjoner er effektive i å skape og bevare fred. Norge bør lene seg på denne forskningen og posisjonere seg som en sterk stemme for slike operasjoner i kampen om et sete i FNs sikkerhetsråd. Dersom Norge får en plass, bør det jobbes målrettet for å øke bevilgningene til fredsbevarende operasjoner.
• Det er litt skremmende. Kommentar av Stina Torjesen (førsteamanuensis ved UiA og medlem i Arbeiderpartiets internasjonale utvalg) i Dagsavisen (debatt) 28.02.2020
  En debatt om norsk utenrikspolitikk er i emning. Den ble trukket i gang av et bredt anlagt essay av Henrik Thune i høst. Hva er skillelinjene i debatten og hvor bør en ny utenrikspolitikk fra venstresida ligge? Fem spørsmål er sentrale.
• 10 års fengsel for svensk-kinesisk forlegger. NRK nyheter 26.02.2020
  Gui Minhai er dømt for å ha gitt informasjon til en fremmed makt. Forholdet mellom Kina og Sverige har lenge vært anstrengt som følge av forleggerens skjebne.
• Akademisk samarbeid med kinesiske institusjoner er viktig, men ikke uproblematisk. Debatt av Dag Rune Olsen (rektor UiB), Annelin Eriksen (viserektor for globale relasjoner, UiB) og Camilla Brautaset (leder for UiBs kompetanseutvalg for Kina) i VG (meninger) 25.02.2020
  Vi ønsker å takke VGs Hanne Skartveit for å bidra til å løfte en viktig debatt om Norges samhandling med Kina. Norge har en bred kontaktflate med Kina innenfor mange samfunnsområder, inkludert forskning og utdanning. Stikk i strid med internasjonale råd og i motsetning til en rekke andre land, inkludert Danmark og Sverige, mangler Norge en nasjonal strategi for forsknings- og utdanningssamarbeid med kinesiske institusjoner.
• Kina prøver å eksportere sitt overvåkingssamfunn. Kronikk av Torbjørn Færøvik i Dagsavisen (debatt) 25.02.2020
  Organisasjonen Human Rights Watch advarer eksplisitt mot denne utviklingen i sin siste årsrapport. Organisasjonens direktør, Kenneth Roth, minner om at Kina samtidig arbeider aktivt for å skremme brysomme kritikere i andre land. Det skjer ved bruk av visumavslag og verbale trusler, selv kidnappinger på fremmed jord.
• Kina er ikke en ideologisk fiende. Debatt av Henrik Stålhane Hiim (seniorforsker, Norsk utenrikspolitisk institutt) i VG (meninger) 25.02.2020
  Kina vil i kraft av sin størrelse påvirke nær sagt alle land, markeder og teknologier. Den raske kinesiske veksten er også en stor utfordring for hele den internasjonale orden. Kina går i stadig mer autoritær retning, og det er viktig å forholde seg kritisk til landets framferd overfor dissidenter og minoriteter, særlig i Xinjiang. Skartveits kommentar representerer likevel en urovekkende tendens, der det tegnes overdrevne fiendebilder av Kina. Påstanden om at Kina ønsker å utbre sin samfunnsmodell er misvisende.
• Vi gjør lurt i å stålsette oss for fire nye år med Trump. Kommentar av Erik Solheim (tidl. leder for FN miljø) i DN (meninger) 24.02.2020
  Der Trump særlig utfordrer norske verdier og interesser er ved dramatisk å svekke demokratiet og ved å gå til frontalangrep på den amerikanskbygde verdensorden. Da norsk etterretning nylig anklaget Kina for å true den liberale verdensorden, snudde de alt på hodet. Kina er for frihandel og støtter Verdens handelsorganisasjon, USA angriper, trekker seg ut og innleder handelskriger i øst og i vest. Kina støtter FNs klimaforhandlinger og innfrir sin forpliktelse før tida, USA har meldt seg ut. Kina er verdens største bidragsyter til FNs fredsbevarende operasjoner som USA viser mindre og mindre interesse for.
• – Et gammelt imperium vender tilbake. Morgenbladet 21.02.2020
  Kina vil kontrollere fortellingen om seg selv – også utenfor egne grenser.
• Det liberale orakel. Morgenbladet 21.02.2020
  Tre tiår er gått siden Fukuyama publiserte sitt berømte essay «The End of History?», der han slo fast at det liberale demokratiet var historiens endepunkt. Mange misforsto ham, bedyrer han i dag: Poenget var ikke at historien var over, men at menneskeheten ikke ville kunne utvikle noen bedre styreform enn liberalt demokrati. Siden den gang er han blitt mer pessimistisk på demokratiets vegne.
• – Det verste er at vi tillater at ulikhetene øker. Dagsavisen 21.02.2020
  Torsdag lanserer Spire sammen med Attac Norge, Latin Amerikagruppene i Norge, Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom en ny rapport med ni prinsipper for et nytt økonomisk system de mener må iverksettes for å sikre en bærekraftig framtid og gode liv for alle, både globalt og her i Norge. – Vi ser at det ikke er mulig å løse de store samfunnsproblemene knyttet til ulikhet, miljøkrise, psykisk helse, matsikkerhet og menneskerettigheter, med mindre det løftes i flokk gjennom systemendringer og bevegelse vekk fra økonomisk vekst, sier Skarrud.
• Darwin awards. Kommentar av Maia Nordsteien Nielsen (filosofistudent og deltaker på Klassekampen-Akademiet) Klassekampen (meninger) 21.02.2020
  Vi får håpe at nyliberalistiske ideologer ikke har lyktes med å utarme den grønne venstresidas forestillingsevne ved å naturalisere markedsliberalismen. Det er ingenting naturlig i tanken om at den mest dominerende overlever: Tanken om at vi må overvinne hverandre og naturen er en suicidal feilslutning som vil ta knekken på både sivilisasjoner og naturen som omgir dem.
• – Vi smiler alltid, men noen ganger blir vi også litt sinte over hvem som får fredsprisen. Minerva 18.02.2020
  På årets sikkerhetskonferanse i Munchen møtte Erna Solberg til samtale med Justin Trudeau og Sebastian Kurz om «vestløshet», migrasjon, menneskerettigheter, Kina og fredsprisen
• Hva er plan B? Kommentar av Nikolai Hegertun (Doktorgradsstipendiat, Senter for Utvikling og Miljø, UiO), Malcolm Langford (Professor ved Institutt for offentlig rett, UiO) og Dan Banik (Professor ved Senter for Utvikling og Miljø, UiO) i Morgenbladet (meninger) 17.02.2020
  Det under ti år igjen av Agenda 2030, som bestreber seg på å utrydde fattigdom og sult, stanse klimaendringer, sikre full likestilling og fremme fred – blant mye annet. Verdenssamfunnet ser imidlertid ut til å stryke med glans. Likevel gjentar politikere til stadighet ambisjonen om en tilnærmet utopi – bare vi klarer å gjøre mer. Statusrapporter har etter hvert fått et gjenkjennelig refreng: Mer må gjøres!
• Verden er i krise, men fungerer likevel. Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten (meninger) 17.02.2020
  Er Vesten i så stor krise at man kan snakke om vestløshet («westlessness»), slik arrangørene av den sikkerhetspolitiske konferansen i München spurte med et fikst nyord? Tradisjonelt vestlige verdier står ikke lenger sentralt i Vesten og dermed selvsagt heller ikke i verdenspolitikken. Slik begrunnet arrangørene spørsmålet.
• Spår «jungelens lov» om atomavtalene faller sammen. VG 17.02.2020
  I et forsøk på å redde de siste atomavtalene fra å falle sammen, har NATO-sjef Jens Stoltenberg forsøkt å dra Kina inn i avtalene om våpenkontroll.
• De gjorde et land fortred. Morgenbladet 17.02.2020
  Press for å få fjernet en skulptur, krav om unnskyldning for en karikaturtegning, og et koordinert angrep i sosiale medier. Den siste tiden har Danmark fått merke Kinas hårsårhet.
• En ambassadør risikerer dom, den andre kommer med trusler. Slik har Sveriges forhold til Kina gått fra vondt til verre. Aftenposten 17.02.2020
  Kina-ekspert tror ikke den svenske regjeringen vil gå med på samme type avtale med Kina som Norge gjorde etter årene i fryseboksen.
• Norge har lite å tape og kanskje noe å vinne på kampen for en plass i FNs sikkerhetsråd. Lederkommentar i DN (meninger) 17.02.2020
  29 millioner kroner er mye penger, men bare promiller av årets norske bistandsbudsjett på 39,2 milliarder. Hvis et norsk medlemskap gir innsikt som gjør at vi bruker noen av disse bistandsmidlene på en mer effektiv og fornuftig måte, er det vel verdt prisen.
• Splittelsen som svekker vesten. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG (meninger) 16.02.2020
  Det bygges murer mellom vestlige allierte samtidig som det liberale demokrati angripes fra alle hold.
• Pompeo insisterer på at USA ikke har trukket seg tilbake fra verden. ABC nyheter (NTB) 16.02.2020
  USAs utenriksminister Mike Pompeo havnet i klinsj med europeiske ledere da han lørdag hevdet at USA spiller samme rolle som før i forsvaret for Vestens verdier.
• USA konfronterer Kina: – Beveger seg raskere i gal retning. VG 16.02.2020
  På Sikkerhetskonferansen i München lørdag morgen gikk USAs forsvarsminister Mark Esper til et voldsomt verbalt angrep mot Kina.
• Solberg uenig med USA om Kina: Vil trekke dem med. VG 16.02.2020
  Statsminister Erna Solberg (H) mener det er lite konstruktivt at USA angriper Kina og løfter landet som den største trusselen akkurat nå.
• Solberg: – Vi må ha svar på bredden av sikkerhetsutfordringer. ABC nyheter (NTB) 16.02.2020
  – Vi må sørge for at vi har svar på den store bredden av utfordringer fremover, inkludert klimaforandringene, og arbeide for en verden som håndterer felles utfordringer på en bedre måte, sier statsministeren.
• Ja, e-tjenesten skal gi trusselvurderinger. Debatt av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) i DN (meninger) 16.02.2020
  Det kan virke som om DNs kommentator Sverre Strandhagen er overrasket over at E-tjenesten i sin årlige trusselvurdering fokuserer på hvilke trusler Norge kan bli utsatt for. I sin kommentar etter Etterretningstjenestens fremlegging av sin årlige åpne trusselvurdering skriver han at E-tjenesten tegner et fiendebilde av Kina, mens utenriksministeren er mer nyansert (DN 11. februar). Det er det gode grunner til.
• Solberg: – Folk søker fortsatt mot Vesten. ABC nyheter (NTB) 15.02.2020
  Erna Solberg kjøper ikke premisset om at vesten er i krise, selv om det er utfordringer. Folk vil fortsatt til Vesten, påpeker hun. Statsministeren deltok torsdag i en debatt om «vestløshet» i Vesten. Begrepet kommer fra en rapport om at samholdet og ideen om hva Vesten er har begynt å forvitre. «Vestløshet» er et gjennomgangstema for årets utgave av sikkerhetskonferansen i München denne helgen, der Solberg altså deltar.
• USA konfronterer Kina: -Beveger seg raskere i gal retning. VG 15.02.2020
  På Sikkerhetskonferansen i München lørdag morgen gikk USAs forsvarsminister Mark Esper til et voldsomt verbalt angrep mot Kina.
• Kina vil forandre Norge. Kommentar av Hanne Skartveit i VG (meninger) 15.02.2020
  Hvis Kina lykkes i å bli den ledende supermakten, er vi alle i trøbbel. En verden styrt etter kommunistpartiets autoritære prinsipper, er ikke et godt sted å være. Kinas president, Xi Jinping, har satt som mål at Kina skal bli en global supermakt innen 2050 - eller kanskje til og med den globale supermakten. Økonomisk, teknologisk, politisk og militært.
• Globaliseringens skyld? Kommentar av Victor D. Norman (Professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole) i DN (meninger) 15.02.2020
  Trump, brexit og de europeiske høyrepopulistene skyldes angivelig Kina og den intellektuelle alliansen mellom markedsliberalister og politiske internasjonalister med deres bokstavelig talt grenseløse lovprisning av fri handel, fri vandring og fri kunnskapsdeling. Har de rett?
• Toppolitikere deltar på sikkerhetskonferanse i München. ABC nyheter (NTB) 14.02.2020
  Verdensledere inntar denne helgen München for den årlige sikkerhetskonferansen MSC samtidig som det sås tvil om verdenssamfunnets evne til å skape fred.
• Norge brukte 17 millioner kroner på Sikkerhetsrådet-kampanje i 2019. DN 14.02.2020
  Norske myndigheter brukte i fjor 17 millioner kroner på blant annet reiser, kampanjemateriell og kurs tilknyttet kampanjen for å få sete i FNs sikkerhetsråd.
• Slik ble norsk idrett presset til å redde vennskapet med Kina. TV2 14.02.2020
  Desember 2016 hadde utenriksminister Børge Brende hemmelige møter i Beijing. Forholdet mellom Norge og Kina hadde vært på frysepunktet siden tildelingen av Nobels fredspris til regime-kritiske Liu Xiaobo i 2010.
• Kinasyndromet. Kommentar av Lars West Johnsen i Dagsavisen (debatt) 14.02.2020
  Idretten ble brukt som smøremiddel mot Kina av norske myndigheter. Så fikk norsk idrett ny president rett fra Huawei.
• Hvor er alle helter hen? Klassekampen 13.02.2020
  Den borgerlige tenketanken Civita har invitert Fukuyama til Christiania brasseri for å få hans versjon av hvordan det har gått med verdenspolitikken de siste 30 årene. Kortversjonen av Fukuyamas fortelling er at det har gått spektakulært dårlig: Folk og nasjoner stoler ikke på hverandre, de er mer opptatt av det som skiller enn det som forener, demokratiske institusjoner forvitrer, og rommet for internasjonalt samkvem skrenkes inn.
• Nei, vi demoniserer ikke Kina. Debatt av finansminister Frank Bakke-Jensen (H) i Klassekampen (meninger) 13.02.2020
  E-tjenestens årlige trusselvurdering fokuserer på hvilke trusler Norge kan bli utsatt for. At de løfter frem Kina som et av områdene, betyr ikke at vi ikke kan samarbeide godt med dem på mange områder.
• Trumps gjenvalg, Europas valg. Kommentar av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole) i DN (meninger) 12.02.2020
  Europa kan ikke basere sin politikk på konfliktvegring. Der det er interessemotsetninger med Trumps USA, vil Europa måtte ta kamp og konflikt. Dette betyr at Europa må være sterkt og ha definert sine interesser klart. Det er ikke tilfelle i dag, muligens bortsett fra i handelspolitikken hvor EU har vært USAs motpart i WTO. Men slagene vil ikke stå i WTO, som USA ikke lenger vil bruke som arena, men direkte mellom USA og EU. La oss håpe det ikke blir mange slike, men modusen blir bilateralt, ikke multilateralt.
• – Det er manglende kunnskap, kort og godt. TV2 12.02.2020
  En norskutviklet babydukke har gitt jordmødre i flere afrikanske land uvurderlig trening i å redde liv ved fødselen. Søndag besøkte statsminister Erna Solberg det delvis norskstøttede prosjektet i Etiopia. Det fikk Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde til å reagere. Søndag publiserte han et innlegg med følgende tekst på Facebook: "DET ER SÅ MAN IKKE TROR DET MAN SER OG HØRER Norges statsminister er på stemmefiske......i Etiopia!"
• Vestens forvitring blir gjennomgangstema på sikkerhetskonferanse. ABC nyheter (NTB) 11.02.2020
  Rapporten beskriver hvordan ideen om Vesten – og samholdet blant de landene begrepet tradisjonelt viser til – er under press, både internt og eksternt. – En del av utfordringen er at vi har mistet en felles forståelse av hva det betyr å være en del av Vesten, skriver styreformann og ambassadør Wolfgang Ischinger i forordet til rapporten «Vestløshet». Samtidig er den ikke-vestlige delen av verden på fremmarsj, påpeker han.
• Etterretningen tegner fiendebilde. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN (meninger) 11.02.2020
  Fokus-rapporten går langt i å beskrive Kina som en supermakt som er ute etter verdensherredømme. E-tjenestens Kina-bilde ligner veldig på det gjeldende amerikanske fiendebildet, der utenriksminister Mike Pompeo omtaler Kina som dette århundres store trussel. Samtidig er det bildet som Utenriksdepartementet tegner, langt mer nyansert – og nettopp opptatt av å ikke tegne fiendebilder.
• Erna Solberg på stemmefiske i Afrika med et «hemmelig våpen». TV2 10.02.2020
  Norge og Erna har et ess i ermet. Norge har nemlig fått laget en utstilling som viser hvordan Norge var helt i front i den internasjonale kampen mot raseskillepolitikken i Sør-Afrika, og fått den strategisk plassert foran hovedkvarteret til Den afrikanske union, AU.
• Solberg på stemmejakt i Afrika. DN 07.02.2020
  Statsminister Erna Solberg reiser til et toppmøte i Etiopia for å kjempe om de avgjørende afrikanske stemmene til en norsk plass i FNs prestisjefylte sikkerhetsråd.
• Vesten lider av et «Kina-syndrom» – der frykten blir stadig forsterket. Det er bare å gjemme seg. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN (meninger) 06.02.2020
  Kinas rolle som ny supermakt er de siste dagene blitt nøye analysert på en stor sikkerhetskonferanse på Leangkollen i regi av Den norske Atlanterhavskomité. En av USAs fremste militære for få år siden, generalløytnant Ben Hodges, er rimelig pessimistisk. Han tror dessverre det er «stor mulighet for en konflikt med Kina i løpet av ti år». Ikke en storkonflikt, men en lokal konflikt med farlige ringvirkninger.
• Europa må ta felles grep mot den kinesiske sytingen. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad (meninger) 06.02.2020
  Kinas trakassering og trusselbruk mot vestlige medier bør føre til en internasjonal, samlet protestbølge mot verdens største diktatur.
• Demokratenes ekspert til VG: Advarer om diktator-oppførsel fra Trump. VG 06.02.2020
  Harvard-professor Laurence Tribe hjalp Demokratene med å skrive anklagene mot Donald Trump. Overfor VG erklærer han at systemet for å kontrollere USAs president har sviktet.
• Demokratiet er under angrep. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet (meninger) 06.02.2020
  Det liberale demokratiet er under angrep. Og med Trump som et talende symptom på sykdommen, så skyldes angrepet en sterkt stigende misnøye med demokratiet selv.
• Nato skal i tenkeboksen. Det bør bli historisk! Kommentar av Kai Eide (tidligere NATO-ambassadør) i Aftenposten (meninger) 06.02.2020
  Trumps tenkning er farlig fordi hans politikk i Midtøsten gir næring til konflikter og rivalisering, som gjør regionen farligere. Israel og Saudi-Arabia er hans nærmeste allierte og Iran den store motstanderen. Det berører Europa mer enn USA. Invasjonen av Irak i 2003 – og så mishandlingen av landet – bidro til oppblomstringen av IS og en alvorlig flyktningkrise. Det har Europa betalt dyrt for.
• Tilbake til den kalde krigen? Kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen (meninger) 05.02.2020
  Kalde vinder blåser gjennom den internasjonale storpolitikken.USA har utpekt Kina som sin strategiske hovedfiende, og Donald Trump bygger høye tollmurer i handelskrigen mot Midtens rike. Samtidig trapper Washington opp den militære oppdemmingspolitikken i Sør-Kinahavet for å svekke Beijings makt og innflytelse. Mange europeiske land vet ikke hvilken fot de skal stå på. Hvor langt er de villig til å følge Pentagon og Trump i felttoget mot Kinas president Xi Jinping?
• Bekymret for Vesten: – Demokratiet­ har gått i revers. Vårt Land 05.02.2020
  Idéhistorie: Paul Cartledge har skrevet demokratiets idéhistorie. Han er bekymret for retningen som vestlige demokratier tar.
• Israel vil hindre ICC i å etterforske krigsforbrytelser. Klassekampen 05.02.2020
  Israels statsminister Benjamin Netanyahu gikk til angrep på Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag, i et intervju med det ledende evangeliske og kristensionistiske fjernsynsnettverket, Trinity Broadcasting Network (TBN). Verken Israel eller USA har tilsluttet seg eller anerkjenner domstolen.
• Rødt for fred, folkerett og samarbeid. Debatt av Marie Sørhaug (leder av Rødts internasjonale utvalg) og Ivar Espås Vangen (medlem i Rødts internasjonale utvalg) i Dagbladet (meninger) 04.02.2020
  Som småstat er Norge prisgitt et internasjonalt system som begrenser stormaktene. Vi er derfor ikke tjent med at Norge støtter USA i alt.
• En kalddusj for liberale demokratiers forsvarere. Kommentar av Mathile Fasting (Civita) Morgenbladet (meninger) 03.02.2020
  30 år etter 1989 og The End of History, der det ble spådd at alle land etter hvert skulle bli liberale demokratier, kan vi konstatere at hverken Ungarn, Polen eller Russland har utviklet seg slik mange ønsket og trodde. Selv den liberale fanebæreren USA er i trøbbel. Dette er essensen av boken The Light that Failed, skrevet av to politiske tenkere, bulgarske Ivan Krastev og amerikanske Stephen Holmes.
• Skepsis til kinesiske investeringer. Kronikk av Ulf Sverdrup (Direktør ved NUPI) i DN (meninger) 03.02.2020
  For Europa og de nordiske land er det krevende å håndtere Kina. For de små land, som de nordiske, som tradisjonelt har vært svært åpne, reises det også en rekke spørsmål om deres evne til å alene drive en form for forebyggende nasjonal sikkerhet, eller om det løses best sammen med sine europeiske partnere.
• Norge ønsker en plass i FNs sikkerhetsråd. Her er et løfte om støtte fra Kasakhstan. Kommentar av Yerkin Akhinzhanov (Kasakhstans ambassadør til Norge) Aftenposten (meninger) 02.02.2020
  I en tid med geopolitisk turbulens trenger man et diplomati som fremmer innovasjon, ledelse og utholdenhet. Vi må se etter nye måter å arbeide på for å lykkes med kompromisser og løsninger basert gjensidighet og respekt. Dette er en oppgave med enorm kompleksitet, og Norge kan stole på støtten fra Kasakhstan.
• Norge kan ikke la USA valse over Palestina. Hans Christian Knudsen (20), kommunestyrerepresentant Sogndal SV, på Si;D i Aftenposten (meninger) 02.02.2020
  FN har stadig kritisert Israel for hva de gjør som er folkerettsstridig, som for eksempel bosettingene i palestinske områder. At USA nå går ut og handler mot FN, er ikke bare dumt, men også uhyrelig farlig. Det viser at USA er et land som ikke overholder samarbeid, eller menneskerettighetene for den saks skyld. Bør du kunne være onkel politi i verden, selv om du ikke håndhever universelle menneskerettigheter?
• Å følge Kina er underkastelse. Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 30.01.2020
  Kinas økonomiske framgang brukes aktivt for å dekke over regimets undertrykkende karakter. Selvsagt soler de kinesiske makthaverne seg i resultatene, men de får godt følge av vestlige næringsinteresser og politikere både til høyre og venstre. I vesten vet man godt at kineserne hater enhver kritikk av brudd på menneskerettighetene, herunder forfølgelsen av minoriteter og en voksende elektronisk overvåking og kontroll. Derfor er næringsinteressene aktivt lydige, mens mange regjeringer nøyer seg med et stille diplomati når det gjelder menneskerettighetene. Norge tilhører siste kategori.
• Hodeløst av Rødt. Debatt av Hårek Elvenes (forsvarspolitisk talsmann Høyre) i Dagbladet (meninger) 30.01.2020
  Marie Vangen fra Rødt tar i Dagbladet 27/1 til orde for å rive opp Norges utenrikspolitikk. Allianser og samarbeid i utenrikspolitikken har tjent oss godt, og bidratt til at Norge er et verdens frieste og mest velstående land.
• Herredømmet på havet flytter østover. Kommentar av Ståle Ulriksen (forsker på Sjøkrigsskolen) i Bergens Tidende (meninger) 29.01.2020
  I mange hundre år har stormaktene som har dominert verdenshavene vært toneangivende for utviklingen i det internasjonale systemet. De siste 200 år har først Storbritannia og så USA hatt slike roller. I tiåret som kommer vil USAs posisjon bli kraftig utfordret, ikke bare politisk, men også militært.
• Norsk selvbevissthet irriterer i utlandet. Kommentar av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole) i DN (meninger) 29.01.2020
  En afrikanske diplomat mente at Norge anses med en viss skepsis i Afrika fordi man er så misjonerende – ikke på kristendommens vegne, men som den som vet best, som den mest etiske av alle. Norge, litt som Sverige, forteller afrikanere hva som er etisk riktig og ivrer for Den internasjonale straffedomstolen. Risikerer vi å ende der, spurte en?
• Storbritannia i skvis mellom USA og Kina. DN 28.01.2020
  Storbritannia står foran en avgjørende beslutning om den nasjonale sikkerheten, som kan tirre forholdet til både USA og Kina.
• Må fortsette kampen mot ISIL. Kommentar av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) i Dagbladet (meninger) 28.01.2020
  Sammen med utenriksminister Ine Eriksen Søreide redegjorde jeg for Stortinget 15. januar om den vanskelige situasjonen i Irak. Regjeringen fikk tydelig støtte fra stortingsflertallet til å videreføre Norges militære støtte til Irak i kampen mot ISIL. Slik støtte er viktig fordi det er betydelig risiko ved å bekjempe en så hensynsløs motstander som ISIL, og fordi det er politisk krevende å holde fokus på kampen mot ISIL i en så ustabil region som Midtøsten.
• Ap som haleheng til Solberg-regjeringen (USA/Irak). Kommentar av Bjørnar Moxnes (leder i Rødt) i VG (meninger) 28.01.2020
  USAs drap på en irakisk og en iransk offiser i Irak 3. januar har skapt en ny og farlig konflikt i Midtøsten. Det har også skapt debatt om Norges deltakelse i en USA-ledet militæroperasjon i Irak. Det er ingen overraskelse at det amerikanske attentatet, som ble gjennomført med eksplosiver mot Iraks viktigste sivile internasjonale flyplass, av mange ble fordømt som et terrorangrep og erklært ulovlig av FNs spesialutsending for utenomrettslige henrettelser.
• Klimaminister Rotevatn møter WTO-vegg når Norge skal jobbe for klimavennlig handel. ABC nyheter 26.01.2020
  I desember lanserte Norge og fire andre land initiativet ACCTS som skal få internasjonal handel til å bli klimavennlig. De omtaler ikke at WTO hindrer tollvern for å unngå karbonlekkasje.
• Danse Macabre i Davos. Kommentar av Yohan Shanmugaratnam i Klassekampen (meninger)  25.01.2020
  Gamle uttrykk som «den globale landsbyen», lansert av den kanadiske medieteoretikeren Marshall McLuhan allerede i 1962, fikk fornyet relevans. Uttrykket var en metafor, men noen tok det bokstavelig: I en dokumentar som ble vist på NRK torsdag sier Klaus Schwab, grunnleggeren av World Economic Forum, at forumet, som årlig holdes i den sveitsiske alpebyen Davos, nettopp skulle være en slik global landsby.
• En ny vår? Kommentar av Mari Skurdal i Klassekampen (meninger) 25.01.2020
  I dag opererer kapitalen tilnærmet fritt, og det er en formidabel oppgave å få demokratisk kontroll over storselskapene. Jobben må starte utenfor Davos. Da samfunnsforsker Kalle Moene i Aftenposten i går ble spurt om betydningen av Davos, siterte han sin favorittøkonom: «Adam Smith ville sagt at rike forretningsfolk sjelden møtes uten å pønske ut noe som er til skade for samfunnet».
• Ytre høyres avantgarde. Klassekampen 25.01.2020
  De identitære likner venstreradikale globaliseringsmotstandere, bare med motsatt fortegn. Klassekampen er avlyst. Det er ikke lenger sånn at de høyreorienterte tar overklassens parti og de venstreorienterte tar arbeidernes side. Det er «globalister mot anti-globalister.»
• Ellers takk. Kommentar av Arne Birgir Heli (Drammen) i Klassekampen (meninger) 25.01.2020
  Regjeringen ønsker å få Norge inn i Sikkerhetsrådet i FN. Ifølge utenriksministeren vil det være en styrke for rådet fordi Norge er en konsekvent forsvarer for folkeretten og dermed styrke rådets arbeid. Men er det sant at forsvar av folkeretten er viktig for Norge?
• Er det klokt å veve norsk økonomi inn i den kinesiske? Kronikk av Torbjørn Færøvik (Forfatter og Kina-kjenner) i Aftenposten (meninger) 24.01.2020
  Kina har gjort det til en vane å true land som ikke oppfører seg pent, særlig de små og mellomstore. Forstå det den som kan. Lille, sårbare Norge har ikke fått nok av Kina. Vi vil ha mer. «Vi» er i dette tilfelle regjeringen, som ufortrødent fortsetter forhandlingene om en frihandelsavtale med giganten i øst. Forhandlingene ble gjenopptatt i 2017, kort etter at Norge slapp ut av den mye omtalte kinesiske fryseboksen. Før vi kom så langt, måtte regjeringen love at den aldri mer ville påføre forholdet til Kina skade.
• Riktig å legge skattepress på nettgigantene. Lederkommentar i Adresseavisen (meninger) 21.01.2020
  Dersom det ikke kommer på plass internasjonale regler for skattlegging av nettgiganter som Facebook og Google, vil finansminister Siv Jensen (Frp) sørge for at Norge tar slike skattegrep på egen hånd. Vi deler hennes utålmodighet for å få på plass bedre skatteregler så fort som mulig.
• – Ekstrem rikdom er et tegn på et sviktende økonomisk system. DN 20.01.2020
  Bør milliardærer i det hele tatt eksistere, spør Oxfam-direktør. Verdens 22 rikeste menn har en større formue enn alle kvinner i Afrika. Hvert år legger tenketanken og bistandsorganisasjonen Oxfam frem en rapport om den globale velstandsutviklingen i forkant av World Economic Forum. Nok en gang er det velstandsforskjellene som trekkes frem.
• Iskaldt klima rundt årets Davos-møte. Aftenposten 20.01.2020
  – Akkurat nå ser vi trolig det vanskeligste og mest negative geopolitiske bildet vi har hatt så lenge Davos-møtet har eksistert, sier WEFs toppsjef Børge Brende til Aftenposten.
• Klima på topp når toppmøtet i Davos runder 50. E24 (NTB/DPA) 20.01.2020
  Årets utgave av Verdens økonomiske forum er det 50. i rekken. Klima står på dagsordenen når ledere fra Donald Trump til Greta Thunberg samles i Davos til uken.
• Kinas trusler mot Sverige. Lederkommentar i VG (meninger) 20.01.2020
  Kinas ambassadør i Sverige har gjennom de siste to årene jevnlig lagt press på svenske medier for å forsøke å påvirke deres dekning av Kina.
• Støre vil gjøre Ap til fredsparti (utenrikspolitikk). ABC nyheter (NTB) 20.01.2020
  – Jeg opplever at diskusjonen om utenrikspolitikk og de veivalgene vi skal ta, går på lavbluss, sier Støre til NTB. – Jeg vil ha diskusjon om utenrikspolitikk, sikkerhetspolitikk og forsvarspolitikk i en ny tid.
• Kinas Sverige-ambassadør kalles inn på teppet etter mediekritikk. ABC nyheter (NTB) 19.01.2020
  Svenske mediers dekning av Kina er som en lettvektsbokser som prøver å provosere fram en feide med en tungvekter, sier Kinas ambassadør. Svensk UD reagerer.
• USA henter igjen frem sitt skrekkscenario. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN (meninger) 17.01.2020
  Realpolitikken tvinger Russland og Kina til stadig tettere samarbeid. Vesten famler etter mottiltak.
• EUs nye handelkommissær skal blidgjøre Trump. NRK nyheter 17.01.2020
  Han skal blant annet sørge for at president Trump ikke dobler prisen på fransk vin. Irske Phil Hogan er i Washington, D.C. for å hindre at det blir handelskrig mellom Europa og USA.
• Alt i orden, ja. Hilsen Søreide. Kommentar av Ingunn Norderval (Vestre Arbeidersamfunn) i Klassekampen (meninger) 17.01.2020
  Den norske regjeringen satt musestille. Så, tirsdag 7. januar dukker vår ambassadør i USA, Kåre R. Aas, opp hos Ole Torp. Spurt om hvordan han ser på likvideringen av general Soleimani, er han svært så tilbakelent. Nei, dette vil han slett ikke uttale seg om, «anslaget» var først og fremst et internt amerikansk anliggende. Jeg hoppet i stolen.
• Nekter å refse Trump. Klassekampen 17.01.2020
  Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.
• Ikke ut av det blå. Kommentar av Sondre Lindahl (førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold) i Dagsavisen (debatt) 17.01.2020
  For mange var drapet på general Soleimani nok et eksempel på at president Trump er en ustabil og uforutsigbar leder. Selv om drapet markerer et viktig skille i internasjonal politikk, kom det ikke helt ut av det blå. I bakgrunnen ligger en lang tradisjon i USA for å drepe statsledere.
• Vi klarer oss ikke best alene. Kommentar av stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt (Ap) i VG (meninger) | 16.01.2020
  Når Frp, Rødt og SV er enige om å trekke norske soldater ut fra Irak raskest mulig, er det grunn til å minne om våre allianseforpliktelser og at kampen mot IS ble vunnet gjennom militær innsats. Da den såkalte Islamske staten erklærte sitt kalifat i 2014 hadde den verste terrororganisasjon i moderne tid fått fotfeste i store landområder. Kurdisk og arabisk sivilbefolkning i Irak ble hardest rammet, men i årene IS var på sitt sterkeste så vi også en rekke terroraksjoner og terrorrekruttering på europeisk jord.
• Søreide om Iran-konflikten: Dramatisk og uforutsigbart. ABC nyheter (NTB) 16.01.2020
  – Gjennom de siste ukene har utviklingen vært dramatisk og uforutsigbar, sa Søreide under en redegjørelse om situasjonen i Midtøsten i Stortinget onsdag. Hun fordømte ikke direkte USAs likvidering av den iranske generalen Qasem Soleimani, men påpekte at angrepet som drepte ham, har ført til en betydelig eskalering av situasjonen i regionen.
• Sjeføkonom om handelsavtalen: – Uansett hvordan vi snur og vender på det, vil USA være i konflikt med Kina. DN 15.01.2020
  NHOs sjeføkonom Øystein Dørum tror spenningene mellom USA og Kina er noe vi må leve med fremover – tross en signert handelsavtale.
• Utenrikspolitisk Mord A/S. Kommentar av Peter M. Johansen i Klassekampen (meninger) 15.01.2020
  «Våre motstandere må innse at vi ikke bare har kapasiteten til å påføre kostnader, men at vi faktisk er villige til å gjøre det,» sa Pompeo, nærmest forretningsmessig som hentet ut av det utenrikspolitiske kasseapparatet til Trump. Pompeos likvideringsstrategi fortoner seg som en utenrikspolitisk variant av «Murder Inc.» (Mord A/S), likvideringsbyrået som mafiabossen Charles «Lucky» Luciano fikk opprettet på 1930-tallet med Louis «Lepke» Burchalter som administrerende sjefseksekutør for anslagsvis 400 mafiadrap.
• Drap som kommunikasjon. Kommentar av Ole Martin Stormoen (forskningsassistent, Sikkerhet og Forsvar, NUPI) i Dagbladet (meninger) 15.01.2020
  Drapet på Soleimani har skapt debatt omkring motivet og klokskapen i handlingen, og de sannsynlige konsekvensene. Debatten preges av en enighet om at drapet fører oss nærmere en ny storkrig. Samtidig bærer noen av bidragene preg av en skjev framstilling av Soleimanis rolle i konfliktene i Midtøsten.
• Trump kan vinne ved å ta maksimal risiko. Kronikk av Janne Haaland Matlary (professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole) i DN (meninger) 14.01.2020
  Ingen er uenige om at Soleimani var destruktiv og farlig. Han har flere ganger vært i kikkertsiktet, både fra USA og Storbritannia. Men risikoen ved det hele holdt dem tilbake. Ikke så med Trump: han tar masse risiko, ofte og uten forvarsel. Dette gjør ham til en løs kanon i sikkerhetspolitikken.
• Uklok likvidering. Kommentar av Hilde Frafjord Johnson (tidligere spesialutsending for FN) i Vårt Land (verdidebatt) 14.01.2020
  Det paradoksale med drapet på den iranske generalen Quasem Soleimani er at amerikanerne nå står i fare for å svekke kampen mot terrorisme.
• Russland surfer på Donald Trumps Midtøsten-politikk. DN 14.01.2020
  Russland innkasserer både penger og geopolitiske seiere på krigen i Syria og den økte spenningen mellom USA og Iran.
• Vår nærmeste venn. Kommentar av Anders Giæver i VG (meninger) 13.01.2020
  Donald Trump skaffer USA fiender over hele verden. Men Norge har aldri hatt et bedre forhold til noen amerikansk president etter krigen.
• Er Vesten hevet over loven? Kommentar av Skender Redzovic (førsteamanuensis, NTNU) og Aksel Tjora (professor, NTNU) i Klassekampen (meninger) 13.01.2020
  Krigshandlinger iverksatt av vestlige demokratier de siste 20 årene har ført til flere hundre tusen dødsfall, uante sivile lidelser, destabilisering i store geografiske områder og en flyktningkrise som skaper konflikter i vestlige samfunn. «Vi» er i ferd med å tvitre oss til en ny storkonflikt som vil få de andre til å fremstå som søndagsturer. Hvordan kom vi hit?
• 2020 som geopolitisk vippepunkt. Dagens Perspektiv 11.01.2020
  Hvert år gir Ian Bremmer og EurasiaGroup ut en rapport som peker på de største geopolitiske risikoene for det kommende året.
• Nei, Vesten vant ikke. Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten (meninger) 11.01.2020
  Vesten skulle spre demokrati og frihet til diktaturer i øst. I stedet skjer det motsatte.
• Hva vi ikke har lært om liberal utenrikspolitikk. Debatt av Kristoffer Lidén (Seniorforsker, Institutt for fredsforskning - Prio) i Morgenbladet (meninger) 10.01.2020
  Upresis begrepsbruk gjør Asle Tojes lærdommer fra de siste tiårs militærintervensjoner til et lærestykke i logiske feilslutninger.
• Høyre og Ap avviser Trumps NATO-plan. VG 10.01.2020
  USAs president Donald Trump vil trekke NATO sterkere inn i Midtøsten. Han møter sterk skepsis både hos Høyre og Ap.
• Kan ikke garantere at han oppfyller Trumps ønske. NRK nyheter 10.01.2020
  Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier de har potensial til å bidra mer i Midtøsten, men vil foreløpig ikke spekulere i om de følger Trumps oppfordring.
• Elefanten i rommet. Kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen (meninger) 08.01.2020
  USA utgjør nå den største trusselen mot en regelstyrt verdensorden, og Norge, som har som sin viktigste målsetting å opprettholde internasjonale normer og regler, har ikke noe annet valg enn å peke ut Trump som hovedansvarlig for at den undergraves. Men det klarer ikke Bakke-Jensen og regjeringen. I stedet mumles det om økende «avstand mellom allierte». Mandag kunne forsvarsministeren fortelle den lydhøre forsamlingen i Myntgata at «den regelbaserte verdensorden vi har kjent, er i endring. Det må vi ta på alvor». Ja vel, ja.
• Se bildene: Kina ødelegger uigurenes gravplasser og moskéer (Norge/Kina). VG 07.01.2020
  – Jeg skulle ønske vi kunne ha en regjering som erklærte at Norge IKKE respekterer Kinas stadig mer diktatoriske utviklingsmodell og sosiale system, og stå fast på at demokrati og menneskerettigheter må til for å fortjene vår respekt, skriver han. – Men det kommer nok ikke til å skje så lenge vi har laks å selge. I mellomtiden lar jeg være å stemme på dem som ligger i støvet foran den kinesiske støvelen.
• Sjømateksporten passerte 100 milliarder for første gang. Nettavisen (NTB) 07.01.2020
  Sjømateksporten til Kina økte med hele 1,5 milliarder kroner, eller 40 prosent, opp til 5,2 milliarder kroner.
• En rose til statsråden. Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 05.01.2020
  Utenriksminister Ine Eriksen Søreide skal ha ros for at hun såpass klart støtter den svenske utenriksministeren i konflikten med Kina, og stiller seg bak den ytringsfrihet som gjelder i de nordiske landene.
• Verden trenger nytt lederskap. Dagens Perspektiv 04.01.2020
  Alle snakker om bærekraft og mangfold, men ofte virker det som om verden styres med makt og enfold. Mens politikerne sliter med å komme seg ut av gjørma, er det opp til andre å ta ledelsen og finne en retning.
• EU mellom barken og veden. Kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen (meninger) 04.01.2020
  I flere tiår har regjeringer over hele verden regnet globaliseringen som en ustoppelig kraft. I USA, Kina, Russland og Europa har myndighetene omfavnet en politikk for ekspanderende global handel og fri kapitalflyt. Det er en æra som nå kan være forbi. Valget av Donald Trump til amerikansk president, handelskrigen mellom USA og Kina, Washingtons konflikt med Russland og oppsigelsen av atomavtalen med Iran har på forskjellige måter bidratt til et nytt klima og en reversering av globaliseringsprosessene.
• – Vi er inne i en global ­tillitskrise. Dagens Perspektiv 04.01.2020
  – Verden preges av en politisk tillitskrise, sier tidligere toppdiplomat og politiker, Kai Eide. Han mener norske næringslivsledere nå må spille rollen som samfunnsbyggere.
• Norske utanrikspolitikarar reagerer på USA sitt droneåtak i Irak med uro. Klassekampen 04.01.2020
  For eit halvt år sidan bad USA Noreg bidra militært for å verne skip i Hormuzstredet. – Eg var kritisk då og ser ingen grunn til å vere mindre kritisk no, seier Knut Arild Hareide.
• FNs generalsekretær: – Verden har ikke råd til ny krig. Nettavisen (NTB) 04.01.2020
  Verdens ledere må nå vise maksimal tilbakeholdenhet, oppfordrer FNs generalsekretær António Guterres etter at USA drepte en av Irans øverste generaler.
• Uhørt drap. Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen (meninger) 04.01.2020
  Iranere som har opplevd prestestyrets undertrykkelser, vil ikke kjenne noe savn etter generalen. Det er likevel fullstendig uhørt at USA henretter ledere i andre land. Attentatet er et klart brudd på folkeretten, noe FNs spesialrapportør på området, Agnes Callmard, var raskt ute og bekreftet. Den rutinemessige støtten til USAs aggressive utenrikspolitikk fra landets allierte har også latt vente på seg.
• FNs spesialutsending kaller attentat ulovlig. Dagbladet (NTB) 04.01.2020
  FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser stiller spørsmål ved USAs begrunnelse for å drepe den iranske generalen Qasem Soleimani.
• Verden er ferdig med liberal utenrikspolitikk. Hva har vi lært? Kommentar av Asle Toje (Utenrikspolitisk forsker og kommentator) i Morgenbladet (meninger) 03.01.2020
  Den kanskje største lærdommen er at universelle ideologier ikke er noe fullgodt substitutt for god antropologi. Alle nasjonalstater er irrasjonelle på sitt eget vis og det er viktigere å vite hva som gjør stater distinkte enn hva som forener oss når man vurderer okkupasjon. Dette munner ut i ett spørsmål som norske beslutningstagere bør stille og gjenta til de har fått et fullgodt svar, når vi neste gang inviteres med i en ‘frivillig koalisjon’: Hvem støtter vi, spesifikt? Har de ledererfaring, hvor populære er de blant sine egne?
• Grunnleggende menneskerettigheter utfordres i 2020. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad (meninger) 02.01.2020
  I løpet av tre år med Trump har landet falt på demokratiindekser, pressen blir hetset, politiske motstandere demonisert og maktfordelingen utfordret. Internasjonalt utfordres viktige multilaterale organisasjoner og avtaler. USA er fortsatt et fritt land, så det er opptil amerikanerne selv å gjøre noe med dette. Når det gjelder Kina får vi håpe på andre løsninger og når det gjelder menneskerettigeheter på verdensbasis er vi rett og slett pessimister.
• Norsk stikk i den kinesiske dragen. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten (meninger) 02.01.2020
  For første gang på nesten ti år tør Norge åpent kritisere Kina. Betyr det slutten på knefallspolitikken? Den direkte bakgrunnen for utenriksminister Ine Eriksen Søreides kritikk er en oppfordring fra ytringsfrihetsorganisasjonen PEN om å ta avstand fra en truende kinesisk oppførsel overfor vårt naboland Sverige.
• Ble 2019 det nye 1989? Kommentar av Carsten Jensen (forfatter) i Dagbladet (meninger) 02.01.2020
  Vil 2019 gå over i historien som vendepunktets år, med Greta Thunberg i FN som symbol? Eller som det året der et illusorisk håp blusset opp for siste gang og menneskeheten nådde endestasjonen?
• Hva venter oss i 2020? Kronikk av Sverre Lodgaard (NUPI) i Dagsavisen (debatt) 31.12.2019
  Et årsskifte er ikke noe brekkpunkt i internasjonal politikk, men en anledning til å ta tempen på de viktigste utviklingstrekkene.
• Det liberale demokratiet trenger sterkere forsvar. Lederkommentar i Bergens Tidende (meninger) 31.12.2019
  De siste årene har vært preget av ideologisk og politisk uro det knapt var mulig å se for seg for ti år siden. Mest nedslående er kanskje truslene mot det liberale demokratiet, der toleranse, deltakelse og tillit er sentrale verdier. At lovlig valgte populistiske demagoger i noen av verdens største land utgjør dette presset, er tankevekkende. Det viser hvordan demokratiet noen ganger kan undergrave seg selv.
• Dette ble Kinas annus horribilis. Kommentar av Inger Bentzrud i Dagbladet (meninger) 31.12.2019
  Folkerepublikken Kina feiret sitt 70-årsjubileum i 2019, men året har vist stygge riper i landets anseelse ute i verden. Det kinesiske lederskapet klarer ikke lenger å skjule sin nervøsitet. Trusler mot land som kritiserer kinesisk politikk eller viser skepsis overfor kinesiske investeringer og teknologi, begynner å bli et mønster. For Kinas er 2019 blitt et annus horribilis.
• Fra bakrus til konflikt. Kronikk av Øystein Dørum (Sjeføkonom i NHO) i DN (meninger) 31.12.2019
  Globaliseringen har gått i stå. Handelshindre som er bygget ned siden 1945, bygges nå opp igjen. Britene forlater EU. Verdens handelsorganisasjon vingestekkes. Før finanskrisen vokste global handel dobbelt så raskt som verdiskapingen. Nå vokser de to like raskt. Den globale eksportandelen har flatet ut.
• Suveren kulturutveksling i Meråker (Norge/Kina). Lederkommentar i Aftenposten (meninger) 31.12.2019
  At kinesiske sensurforsøk finner veien helt til Meråker i Trøndelag, sier sitt om hvor dårlig det står til med ytringsfriheten i Kina. Når kineserne finpusser fiskebensteknikken i Norge, er det særdeles gledelig om de samtidig får med seg en smakebit av norske verdier. Biblioteket i Meråker formidler dem på en suveren måte.
• 2020-tallet må ikke bli likegyldighetens tiår. Kommentar av Jan Egeland (Flyktninghjelpen) i Aftenposten (meninger) 30.12.2019
  Internasjonal lov og humanitære prinsipper er stadig under angrep. Og med voksende fremmedfiendtlighet og nasjonalistisk populisme står vi overfor en hardere kamp for å forsvare grunnleggende medmenneskelige verdier i årene som kommer.
• Meråker og Kina. Lederkommentar i VG (meninger) 29.12.2019
  Biblioteksjefen i Meråker, Anne Marken, gjorde det opplagte da kinesiske skiledere ved flere anledninger forlangte kontroversielle kinesiske bøker fjernet fra biblioteket hennes.
• Hva slags forhold skal Europa ha til Kina? Kommentar av Carl Bildt (tidl. statsminister og utenriksminister i Sverige) i Dagens Perspektiv (meninger) 24.12.2019
  Europakommisjonens nye president, Ursula von der Leyen, anerkjenner at EU står overfor en rekke ­kronglete utfordringer, og har lovet å lede en «geo­politisk kommisjon». EUs Kina-politikk, blir en av den nye kommisjonens første oppgaver.
• Seierherrene som tapte. Kommentar av Ulf Sverdrup (direktør ved NUPI) i DN 23.12.2019
  Vi har i år markert 30 års jubileet for Berlin-murens fall. Mange trodde at omveltningene betydde den endelige seieren for demokrati, liberal kapitalisme og for en vestlig ledet internasjonal orden. Vi vet nå bedre: Østeuropeiske land utfordrer EU. Vladimir Putin sa i sommer at «liberalismen hadde utlevd sitt formål». I USA vant president Trump valget på å hevde at USA er den største taperen av amerikaniseringen. Og Kina, som gikk helt andre veier etter 1989, er blitt en global makt.
• Soyabønner for fred (USA/Kina). Kommentar av Morten Strand i Dagbladet (meninger) 23.12.2019
  De aller fleste - også i Europa - ser behovet for å få en bedre balanse i handelen med Kina, og stanse kinesisk tyveri, men anser Trumps handelskrig som en farlig og skadelig overreaksjon. Konkret så dreier det første steget mot en ny handelsavtale seg om at den amerikanske straffetollen på kinesiske varer reduseres for noen varegrupper, som smarttelefoner og klær, mot at Kina forplikter seg til å importere mer soyabønner og kylling fra USA.
• Demagogenes og de skrålende horders tiår (liberalt demokrati). Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten (meninger) 21.12.2019
  Årsaken er usikkerhet som har bygd seg opp, feil som er gjort og ringvirkninger som er oversett. Globaliseringen har vært til gavn for mange, men har også skapt uro: utflytting av arbeidsplasser, stagnerende lønn i noen bransjer, økende innvandring. Flere muslimer i Europa skaper også kulturell usikkerhet. En del frykter at samfunnet de følte trygghet i, skal endre seg til det ugjenkjennelige. Islamistisk terror – som «møtes» av høyreekstrem terror – synes å bekrefte en slik utvikling.
• Vår felles framtid fastlegges neste høst på FNs klimatoppmøte i Glasgow. Kronikk av Dag Seierstad (rådgiver for SVs stortingsgruppe­ og medlem av fagrådet til Attac) i Klassekampen (meninger) 21.12.2019
  Ett grunnleggende problem er uløst: Fortsatt er det umulig å unngå utslipp av klimagasser i mange typer produksjon og annen virksomhet. Derfor er håpet av klimagasser kan samles og lagres slik at de holdes unna atmosfæren. Det var den «månelandingen» Jens Stoltenberg ikke fikk gjort lønnsom nok. Skal vi helt fram til en klimanøytral klode innen 2050, må utfordringen med å samle og lagre klimagasser være løst.
• EU må bygge en klimamur. Kommentar av Bjørn Kjærand Haugland (administrerende direktør i Skift) og Jens Ulltveit-Moe (styreleder, i Skift – Næringslivets klimaledere) i DN  (meninger) 20.12.2019
  Når alt kommer til alt, har ikke Norge noe annet valg enn å ta vår viktigste handelspartners side i denne saken. Det bør være lett når EU har forskningen på sin side, og gode intensjoner. I tillegg har vi mye industri som kan nyte godt av en slik ordning i fremtiden. I klimakrisens tidsalder må Norge velge sine allierte med omhu, vi holder en knapp på Europa.
• Er Kina i ferd med å ta over kontrollen? NRK nyheter (urix forklarer) 19.12.2019
  De færreste mener at hangarskipet Shandong, og kinesernes sjømilitære opptrapping forstyrrer maktbalansen mellom Kina og USA. Det er flere årsaker til det. I moderne krigføring blir et hangarskip av mange oppfattet som gammeldags. Det kan riktignok frakte med seg flykapasiteter inn mot en konfliktområde, men de store fartøyene vil også være svært utsatt for effektive motangrep.
• Strengere krav til palmeolje kan være i strid med internasjonale handelsregler. Dagens Perspektiv 19.12.2019
  Indonesia og Malaysia har flere ganger truet med å ta europeiske land som innfører tiltak mot palmeolje til tvisteløsningsorganet i Verdens handelsorganisasjon (WTO), kommer det frem av utredningen. Via WTO kan land saksøke andre land dersom de innfører tiltak som er strid med det internasjonale handelsregelverket.
• Mot polarisering, eller nye fellesskap? Kronikk av Bård Vegar Solhjell (generalsekretær i WWF, fra 1. januar 2020 leder for Norad) i Dagsavisen (debatt) 19.12.2019
  Er vi bekymra for eit militært angrep? Det hjelper å styrke forsvaret, sjølv om vi må ha hjelp av andre. Til og med handelen kan vi styrke gjennom avtalar med enkeltland, sjølv om det globale handelssystemet ikkje fungerer. Klimaet er derimot 100 prosent globalt. Klimapolitikk hjelper BERRE dersom mange nok land, selskap og lokalsamfunn også stiller opp.
• Ydmykelsens tidsalder for Europa. Kommentar av Sławomir Sierakowski (grunnlegger av Krytyka Polityczna-bevegelsen og direktør for Institute for Advanced Study in Warsaw) i Agenda Magasin 18.12.2019
  Hvis dagens utvikling fortsetter, er det eneste spørsmålet hvorvidt Europa vil bli USAs satellitt eller Kinas. Europa blir uansett taperen i det globale maktspillet.
• Leder FNs bærekraftsarbeid: – Unge setter sin lit til ambisiøse mål, ikke verdensledere. Dagens Perspektiv 18.12.2019
  Verden vil ikke endres til det bedre av institusjoner eller autoritære ledere, men bærekraftsmålene kan skape et kollektivt korstog hvor vi alle jobber mot felles målsetninger, mener aktivist Eddie Ndopu.
• USA ser ut til å tape handelskrigen mot Kina. Kommentar av Espen Sirnes (førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT) i DN (meninger) 18.12.2019
  Trump er i en vanskeligere situasjon. Handelsavtalen som Kina og USA ble enige om sist fredag, bør ikke gi for store forhåpninger. Det er allerede betydelig uoverensstemmelse mellom USA og Kinas tolkning av avtalen. USA taper litt mindre enn Kina på handelskrigen, fordi USA er en litt større økonomi. Men veksten er også mye lavere, så det skal mindre til at USA bikker over i nedgangstider.
• Sanksjonsimperialisme. Kronikk av Rune Skarstein (tidlegare førsteamanuensis ved NTNU) iKlassekampen (meninger) 18.12.2019
  Handelskonflikten mellom USA og Kina har vore førstesidestoff i månadsvis. Eit langt meir alvorleg fenomen, har derimot knapt vore nemnt i media. Det er USAs sanksjonspolitikk.
• Kina bekymret for om Huawei blir diskriminert i Norge. E24 18.12.2019
  Seniorforsker Arne Melchior ved Nupi advarte mot at Kina ville reagere på å bli valgt bort, da de er teknologiske ledende på 5G. I andre land har kinesiske myndigheter gått enda hardere ut enn i Norge, deriblant i Tyskland som jobber med en lov som utestenger Huawei fra landets 5G-utbygging.
• Søreide etter Kinas advarsel mot Sverige: – Denne typen trusler er uakseptable. Aftenposten 17.12.2019
  Hva har Tyskland, Sverige, Østerrike, Færøyene og fotballaget Arsenal til felles? Alle har fått merke Beijing-myndighetenes vrede i høst.
• Vil ikke forby palmeolje på grunn av handelsavtale med Indonesia. Dagens Perspektiv 17.12.2019
  På grunn av handelsforbindelser til Indonesia, mener regjeringen det er vanskelig å totalforby palmeolje fra norsk biodrivstoff. Det får Regnskogfondet til å reagere.
• Med løgnen som våpen. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten (meninger) 17.12.2019
  Denne gangen er det krigen i Afghanistan det gjelder. Etter tre års venting og flere runder i rettssalene har The Washington Post fått innsyn i flere tusen sider med dokumentasjon som viser et løgnens gap mellom virkeligheten og det amerikanerne ble fortalt av sine ledere.
• Kina-ambassadør truer Tyskland: – Det vil bli konsekvenser. DN 16.12.2019
  Land etter land har gitt etter for amerikansk press og utestengt kinesiske Huawei fra 5G-utbyggingen. Tyskland er selskapets siste håp i Europa. Den tyske økonomien kan få føle Kinas vrede.
• En krig bygd på løgn (Afghanistan). Kommentar av John Olav Egeland i Dagbladet 16.12.2019
  Hva så med Norge? Våre myndigheter hadde tre hovedmål med engasjementet i Afghanistan: Statsbygging og utvikling, bekjempelse av terror og et godt norsk forhold til USA og NATO. Bare det siste målet ble nådd, men det hadde ingen betydning for folket i Afghanistan.
• USA vil straffe kinesiske ledere for disse leirene. Nå kan EU og Norge følge i amerikanernes fotspor. Aftenposten 16.12.2019
  EU-landene nærmer seg et lovverk for å straffe menneskerettighetsforbrytere. – Det vil gjøre det lettere for Norge å gjøre det samme, sier Knut Arild Hareide (KrF).
• Vi må støtte Sverige mot press fra Kina. Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 15.12.2019
  Vi oppfordrer – og utfordrer – utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide til å vise at Norge står på samme linje som Sverige når det gjelder press utenfra mot ytringsfriheten.
• Viktig nettvalg. Lederkommentar i VG (meninger) 15.12.2019
  Både Telia og Telenor har valgt svenske Ericsson som leverandør av nye 5G-nett. Det kinesiske selskapet Huawei har med dette tapt anbudskonkurransen i Norge. Huawei kjemper om å få 5G-kontrakter i vestlige land, men fra flere hold er det blitt advart mot å velge selskapet av sikkerhetsgrunner.
• – Afrika kan ikke bli stående på venteværelset for alltid. Minerva 15.12.2019
  Norge vil gi Afrika et permanent sete i FNs sikkerhetsråd, men gjennom en utvidelse av rådet risikerer man at ikke-demokratiske styresett får stadig større innflytelse over internasjonal politikk. – Vi må forholde oss til verden slik den er, ikke slik vi ønsker den skulle ha vært, svarer statssekretær i UD, Jens Frølich Holte.
• Kinesiske bøller i skolegården. Kommentar av Erik Stephansen i Nettavisen (meninger) 14.12.2019
  Kineserne fortsetter sin bøllete opptreden overfor små demokratier. Denne gangen er det svenskene som trenger støtte.
• Sveriges store hodepine i Kina. Dagbladet 14.12.2019
  Sist vinter ble Sveriges daværende ambassadør til Kina, Anna Lindstedt, brått hjemkalt og byttet ut etter kinesisk misnøye med at hun hadde blandet seg inn i et indre kinesisk «anliggende». Den svensk-kinesiske saken har klare likhetstrekk med den seks år lange politiske og handelsmessige konflikten mellom Kina og Norge etter at regimekritikeren Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010.
• – Det kan det komme reaksjoner fra Kina. E24 14.12.2019
  Sikkerhetspolitiske miljøer har advart mot Huawei på grunn av deres kobling til de kinesiske myndighetene.
• Regjeringens ukjente krav rammet Huawei. E24 14.12.2019
  Krav fra regjeringen gjorde det umulig for Telenor å velge Huawei som eneste leverandør.
• Farlig kinesisk forvarsel for Norge. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN 14.12.2019
  Telenor vraker kinesiske Huawei og velger Ericsson til å bygge 5G-nettverk i Norge. Beslutningen som ble kunngjort fredag, er høysensitiv for regjeringen som parallelt forhandler om en frihandelsavtale med Kina. Det store spørsmålet er om beslutningen får konsekvenser for det skjøre forholdet mellom Kina og Norge. Alt kan skje, fra ingenting til full boikott.
• En utenrikspolitikk for en uviss fremtid. Debatt av utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i Morgenbladet (meninger) 13.12.2019
  Rammene for fremtidens utenrikspolitikk kjenner ingen, men jeg mener Norge er godt rustet. Vår politikk er fundert på oppdaterte analyser, og vilje og evne til omstilling. Samtidig holder vi fast ved viktige grunnlinjer i utenrikspolitikken. Ikke ut fra tradisjonalisme, men fordi de fortsatt best sikrer Norges interesser og over tid har vist at de står sin prøve i møte med svært ulike scenarioer.
• De sterkes rett. Lederkommentar i VG (meninger) 12.12.2019
  President Donald Trump er ansvarlig for at Verdens handelsorganisasjon (WTO) ikke lenger har en domstol som kan løse handelskonflikter mellom 164 medlemsland. Dette er en villet politikk fra en amerikansk president som vil svekke sentrale multilaterale institusjoner.
• Tapt kamp for å redde «verdenshandelens høyesterett» (WTO). DN (NTB) 11.12.2019
  WTOs medlemsstater klarte ikke å unngå at organisasjonens panel for å løse handelskonflikter slutter å fungere fra onsdag.
• Grønt lys for Trumps frihandelsavtale med naboene. ABC nyheter (NTB) 11.12.2019
  Demokratene har gitt grønt lys for en revidert frihandelsavtale mellom Mexico, Canada og USA. Avtalen regnes som en stor seier for president Donald Trump.
• Fra kald krig til «varm» fred. Kommentar av Børge Brende (president i World Economic Forum og tidligere utenriksminister i Norge) i DN 10.12.2019
  EU kan bli et slags G3 sammen med USA og Kina – hvis unionen makter å ta raskere beslutninger og å øke konkurransekraften og innovasjonsevnen.
• Lysene slukkes på høyden. Kommentar av Øyvind Strømmen i Minerva 10.12.2019
  Kanskje vil amerikansk politikk bli snudd på hodet igjen, gjennom en demokratisk valgseier. Men kanskje ikke, og kanskje nettopp ikke, dersom demokratene ikke makter å svare på spørsmål fra de som opplever seg selv – med rette og med urette – som globaliseringens tapere. Dermed kan vi som elsket Amerika, om enn med ironisk distanse, om enn med avsmak i munnen, være i ferd med å ta steget inn i en annen verden, en verden der USA ikke lenger sitter i førerseter, og der ingen – heller ikke Kina – setter seg der istedenfor.
• Norge på stemmefiske hos eneveldige Gulf-monarkier. VG 10.12.2019
  Norge har vært i Saudi-Arabia, Bahrain og Oman for å bli valgt inn i FNs sikkerhetsråd. Oppsiktsvekkende, mener Amnesty.
• – Et kritisk veiskille i forholdet mellom USA og Kina. DN 09.12.2019
  Verdensøkonomien går inn i en av årets viktigste uker. President Donald Trump vurderer en opptrapping av handelskrigen. Kinas USA-ambassadør advarer mot «farlig retorikk».
• Med et slikt bakteppe var det mange som var nervøse før møtet. Kommentar av Randi Ness (tidl. rådgiver for NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg) i Adresseavisen 09.12.2019
  De møttes bare i tre timer, Natos statsledere. Men slik forholdene er i verden, var det tre viktige timer.
• Kroken på døren for WTO? Appelldomstolen legges ned. Kronikk av Hildegunn Kyvik Nordås (Forsker I, NUPI) i Aftenposten 09.12.2019
  Kan WTO fungere uten et tvisteløsningsorgan? Det får vi snart vite, for den 11. desember legger appelldomstolen i WTO ned virksomheten. Krisen har oppstått fordi Trump-administrasjonen nekter å godkjenne nye dommere. Den 10. desember er det bare én igjen, og da er det slutt. Tvisteløsningsorganet med tilhørende appellinstans har vært WTOs største suksess.
• NATO og Kina. Lederkommentar i VG (meninger) 08.12.2019
  For første gang sto Kina denne uken på dagsorden da NATO-landenes ledere møttes. Det er på høy tid. Kinas vekst utfordrer de allierte.
• NATO er blitt en dysfunksjonell storfamilie, med ustabil patriark, fulle onkler og mange nervøse. Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten (meninger) 07.12.2019
  Jens Stoltenberg har krevende dobbeltrolle som familieterapeut og direktør.
• Skadeskutt 70-åring. Kommentar av Arne Strand i Dagsavisen (debatt) 07.12.2019
  Det går en linje fra diskusjonen om NATO-medlemskapet i 1949 til etableringen av venstresidens avis Orientering i 1952, til påskeopprøret blant Aps studenter 1959 og til dannelsen av SF (SV) i 1961. I dag er diskusjonen om NATO historie. Folk bryr seg ikke om NATO og sikkerhetspolitikk. Velgerne har samme lidenskapsløse forhold til NATO som til sitt forsikringsselskap. Det er dyrt, men nødvendig.
• Ekstremt vanskelig NATO-debatt. Kommentar av Aslak Bonde i Dagens Perspektiv (meninger) 07.12.2019
  Norge står ikke bare overfor vanskelige sikkerhetspolitiske utfordringer. Vi må også få i gang en opplyst og åpen debatt om et tema der det både er riktig å hemmeligholde og å legge lokk på konflikter.
• NATO peker på Kina som utfordrer til alliansen. Minerva 06.12.2019
  Dette er første gang en NATO-erklæring anerkjenner utfordringene som følger av Kinas vekst. Generalsekretær Jens Stoltenberg sa i sin tale under toppmøtet at alliansen må begynne å ta hensyn til «at Kina kommer nærmere oss». «Vi ser dem i Arktis, vi ser dem i Afrika, vi ser dem investere kraftig i europeisk infrastruktur og selvsagt investere i cyberrommet», sa Stoltenberg, som samtidig understreket at dette ikke handler om å «flytte NATO til Sør-Kinahavet».
• Krevende oppgave å samle Nato. Lederkommentar i Adresseavisen (meninger) 06.12.2019
  Det er viktig at Nato ikke bare sikrer husfreden, men også blir enige om en politikk som sikrer freden.
• Samtidens historieløshet. Kommentar av Mats Kirkebirkeland (Civita) i Minerva 05.12.2019
  Hvorfor har den kinesiske sivilisasjon en såpass kollektivistisk, men likevel lite «religiøst», kultur og samfunn? Hvorfor ble USA en global stormakt, og senere supermakt, på såpass kort tid? Hvorfor oppstod den industrielle revolusjonen i England, og ikke i noen av de store oldtidsivilisasjonene eller andre europeiske stormakter? Ifølge Tvedt, kan alt dette forklares med vann.
• Trump møter motstand. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 05.12.2019
  Det er ingen tvil om at NATO fremstår militært sterkere, mer fleksibelt og bedre tilpasset en tid med nye utfordringer og en økende internasjonal usikkerhet. Men det svekker alliansen når det oppstår dyp politisk uenighet mellom allierte, slik det skjedde etter Tyrkias militære offensiv i Nordøst-Syria.
• NATO og Trump. Lederkommentar i Dagsavisen (debatt) 05.12.2019
  Russland og Kina er globale aktører som utfordrer status quo. Landene har skapt spenning med sine ambisjoner i møte med USA, som siden 1945 har vært verdens totalt dominerende kraft. Nå er det usikkerhet og mistillit som rår. Svært mye av den internasjonale turbulensen skyldes den destruktive kraften som nå sitter i Det hvite hus.
• Nato-toppene peker hver sin vei. NRK nyheter (NTB) 05.12.2019
  Allerede før Nato-toppmøtet var i gang, fastslo vert Boris Johnson at det var en suksess. Samtidig sto Emmanuel Macron ved sin «hjernedød»-kritikk.
• NATO utsetter krangelen om veien videre. Men hvem klarte å temme Trump? Aftenposten 05.12.2019
  Tidenes korteste NATO-toppmøte ble onsdag formiddag også avsluttet før tiden. Jens Stoltenberg var fornøyd. Men det murrer fortsatt under overflaten.
• Ego-trippenes toppmøte. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet (meninger) 05.12.2019
  Under toppmøtet i London var det ikke behov for å sende 70-åringen til akutten. Men Donald Trump, Recep Tayyip Erdogan, og Europa, trekker alliansen i hver sin retning. Det handler om tunge nasjonale og regionale interesser i en verden i stor endring. Det er stress for en 70-åring.
• Vil stramme opp Tyrkia. Klassekampen 05.12.2019
  Krigen i Syria får konsekvenser på Nato-toppmøtet. Klassekampen erfarer at flere Nato-land ønsker en langsiktig plan for å legge press på Tyrkia.
• Støres advarsel kommer i rett tid. Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 05.12.2019
  Forholdet til Kina og Asia seiler opp som et viktig tema i NATO. Jonas Gahr Støres advarsel mot nye militære eventyr i Asia er nødvendig.
• Vi trenger venner – verden blir mer krevende. Kommentar av Knut Anton Mork (Professor ved NTNU og Handelshøyskolen BI) i DN 05.12.2019
  Som et lite land med en liten og svært åpen økonomi vil vi fremover trenge venner enda mer enn før etter som verden blir stadig mer uforutsigbar. Noen sier vi må gi opp vår tradisjonelle lojalitet mot USA og vise mer åpenhet mot Russland. Det blir litt av en selvmotsigelse så lenge den amerikanske presidenten overstyrer sine militære ledere og setter vennskapet til sin russiske kollega foran sine allierte.
• Bomber og granater i sandkassen. NRK nyheter (urix forklarer) 04.12.2019
  Det kan være fristende å avvise Macron og Trumps kritikk av Nato som en noe barnslig konkurranse om oppmerksomhet. Dette er ingen lek.
• Trump: – USA trenger NATO minst. Dagsavisen 04.12.2019
  Det er en 50–50 sjanse for at ukas NATO-toppmøte går dårlig, mener en anonym diplomat. Her er noen av sakene som skal diskuteres.
• Trump slakter Macron, men roser Stoltenberg. VG 04.12.2019
  USAs president Donald Trump langet ut mot sin franske NATO-kollega Emmanuel Macron for å svekke alliansen - og takket samtidig NATO-sjef Jens Stoltenberg for et «fantastisk lederskap».
• Bråkmakerne i NATO. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG (meninger) 04.12.2019
  NATO inviterer til 70 års dag. Men det finnes festbremser. En sier jubilanten er hjernedød. En annen mener 70-åringen er gått ut på dato. En tredje driver politisk utpressing.
• – Veldig fornærmende, sier Donald Trump om at Nato er «hjernedød». NRK nyheter 04.12.2019
  USAs president sa dette under et pressemøte med Natos toppsjef Jens Stoltenberg. Frankrikes president Emmanuel Macron har kalt Nato «hjernedød» blant annet på grunn av Trumps Syria-politikk.
• Falsk trussel. Lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 04.12.2019
  USAs utenrikspolitikk er det militære og økonomiske fullstendig filtret sammen. Ethvert lite land, som Norge, vet at Washington først og fremst er ute etter å få solgt amerikansk militærmateriell, som F-35. Denne sammenblandingen settes på spissen når USA nå forsøker å gjøre handelskrigen med Beijing til en Nato-sak med falske påstander om at Kina representerer en global militær trussel. Her har europeiske land bare én ting å gjøre, og det er avvise denne amerikanske tenketankkonstruksjonen.
• Macron skyver bort selv gamle støttespillere. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN 04.12.2019
  Frankrike har ikke vært så isolert i Nato på 50 år. Likevel har Macron vist til støtte fra Norge.
• Erna ber Nato-gubbene holde opp. Dagbladet 04.12.2019
  Husfreden står på spill når Nato-toppene møtes i London i morgen. Erna Solberg hevet mange øyebryn da hun i dag fortalte Dagbladet at kurderne er falt i ryggen av USAs president Donald Trump.
• Macron anklager Tyrkia for å bruke IS-krigere i kampen mot kurdere i Syria. NRK nyheter (NTB) 04.12.2019
  Frankrikes president Emmanuel Macron mener tyrkiske styrker noen ganger bruker IS-krigere for å nedkjempe kurdisk milits nord i Syria.
• Erdogan krever NATO-støtte i kampen mot syriske kurdere. Aftenposten (NTB) 04.12.2019
  Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan avviser et NATO-forslag om forsvar av Polen og Baltikum inntil alliansen støtter kampen mot kurdiske grupper i Syria.
• Nato må heve stemmen mot Tyrkia. Kommentar av Ina Libak (leder, AUF) og Hoda Imad (sentralstyremedlem, AUF) i Klassekampen 04.12.2019
  AUF kommer aldri til å akseptere at Nato og Norge er med og normaliserer brudd på menneskerettigheter, folkeretten eller andre internasjonale lover. Derfor mener vi at Norge ikke skal tjene penger på krigsforbrytelser, og må av den grunn stanse all våpenhandel med Tyrkia umiddelbart. Dette gjelder selvsagt framtidige avtaler, men allerede inngåtte avtaler må også kanselleres.
• Nærmer seg Kina-avtale (frihandel). Klassekampen 04.12.2019
  USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.
• Dronningen inviterer til NATOs 70-årsdag. Men ingen gleder seg til feiringen. Aftenposten 03.12.2019
  Det skulle være en storslått feiring av NATOs 70-årsdag og et viktig toppmøte. I stedet har det meste handlet om å drive skadebegrensning.
• De uforstandige allierte. Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og kommentator) i Minerva 03.12.2019
  Enkelte nyheter skjer sakte, som svekkelsen av NATO. Denne gang er Norge i sentrum. Slik C.J. Hambro i 1940 kjempet for å redde Folkeforbundet, kjemper Stoltenberg nå for NATO. Med samme hell, ser det ut til. Kort fortalt er alliansens svekkelse resultat av at alle mener de kan stille krav for fortsatt støtte. Det er allmenningens tragedie, dette at alle ønsker å nyte av den kollektive sikkerheten, men få ønsker å betale for den.
• Vil ikke sende Forsvaret til Asia. Klassekampen 03.12.2019
  Forholdet til Kina blir en viktig sak på Nato-møtet i London denne uka. Ap-leder Jonas Gahr Støre er skeptisk til å sende norske styrker til Asia.
• NATOs Kina-diskusjon synliggjør Norges krevende balansegang. Kronikk av Johannes Gullestad Rø (Førsteamanuensis, Institutt for forsvarsstudier - IFS) og Ingeborg Nortvedt Bjur (Forsker, Institutt for forsvarsstudier - IFS) i Aftenposten 03.12.2019
  Norge skal både holde seg inne med USA, ikke bli stengt ute av Kina og opprettholde oppmerksomheten om Russland.
• - Alvorlig for Norge. Dagbladet 03.12.2019
  Sprekkdannelse og krise truer foran Nato-toppmøtet i London. Intern strid kan ha direkte konsekvenser for norsk sikkerhet, advarer ekspert.
• Tyrkia blokkerer NATOs nye forsvarsplan for Norge. VG 03.12.2019
  Tyrkia nekter å godta revideringen av NATOs forsvarsplan for Norge, før NATO anerkjenner at den kurdiske YPG-militsen er en terrortrussel mot Tyrkia.
• Nå pakker verdenshandelens dommere sammen (WTO/handel). Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN 03.12.2019
  De åpenbare taperne er små og fattige land. Det vil også bli vanskeligere å stå utenfor de regionale blokkene – eller slippe å klistre seg til nærmeste stormakt. Det kan bli umulig for britiske brexit-tilhengere (og norske EØS-motstandere) å si at det finnes et handelsalternativ under WTO-regler, når dommeren blir borte. «En annen verden er mulig» tordnet venstreorganisasjonen Attac i årene etter Seattle-møte. Neste uke er den her.
• Macrons veddemål om NATOs fremtid. Kommentar av Franck Orban (førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, forskningsgruppe AreaS) i Dagbladet 02.12.2019
  NATO-toppmøtet 3. og 4. desember skulle bli en ellevill feiring av Alliansens 70 års-jubileum. I stedet vil feststemningen rammes av kritikken som kom til uttrykk i november da den franske presidenten Emmanuel Macron i The Economist beskrev NATOs tilstand som «hjernedød». Et ureflektert og farlig utspill, ble det sagt fra flere hold. Men Macrons diagnose fortjener kanskje mer positiv oppmerksomhet hvis man vil at NATO skal ha en fremtid.
• Presidenten og Unionen. Kommentar av Idar Helle (historiker og utreder i De Facto) i Klassekampen 30.11.2019
  I en situasjon der USA snur ryggen til, autoritære regimer står på dørstokken til kontinentet og Kina stiger fram globalt, virker Europa «eksepsjonelt sårbart». Macron vil omskape EU fra en økonomisk blokk til en sterk politisk union som er i stand til å handle enhetlig og som utstråler militær makt.
• Erna Solberg til VG: NATO er ikke hjernedød. VG 30.11.2019
  Statsminister Erna Solberg likte dårlig at USA trakk seg ut av Syria uten å informere de andre NATO-landene, og mener den franske presidenten Emmanuel Macron har rett i at NATO må koordinere seg bedre. Men «hjernedød» er alliansen ikke.
• I én kurv (NATO). Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen (meninger) 30.11.2019
  Hva Norge vurderer, er ikke kjent. Det er uansett åpenbart at Norge ikke har noen nasjonal interesse av å ruste opp Sør-Kina-havet. Problemet er at vi har lagt nesten alle eggene i én kurv, og den kontrolleres av et USA som liker å diktere, ikke bli diktert. Derfor er det på høy tid at en debatt om alliansens framtid nå kommer i Nato. Den bør også komme i Norge.
• Norge trenger EU mer enn noen gang. Kommentar av Hanne Skartveit i VG 30.11.2019
  Fortsetter Norge å stå utenfor EU, risikerer vi å havne i skvis mellom stormaktene. Det kan bli farlig.
• Norge blir med i EU når prisen for utenforskapet blir for høy. Lederkommentar i DN (meninger) 30.11.2019
  Nato er ikke hjernedød, men den gradvise svekkelsen av den transatlantiske alliansen stikker dypere enn Donald Trump. Sikkerhetsutfordringene i årene som kommer vil ikke være faren for en massiv invasjon fra øst, men knyttet til migrasjon, klima, terror og ustabile og autoritære regimer i nabolaget. På disse områdene manøvrerer EU seg i posisjon, mens Nato har mindre å tilby.
• Norge har bedt Nord-Korea om støtte til FN-verv. VG 30.11.2019
  I jakten på nok stemmer for å sikre oss en plass i FNs sikkerhetsråd fra 2020, har norske diplomater besøkt verdens mest lukkede regime.
• Fryktløs i Seattle (WTO). Klassekampen 30.11.2019
  Dokument: Samtidig som venstresidas globaliseringskritiske bevegelse sliter med å mobilisere slik de gjorde for tjue år siden, har Seattle-demonstrantenes analyser og kritikk på mange måter større gjennomslag i offentligheten i dag enn de hadde i 1999. De seinere årene har en rekke framtredende økonomer begynt å problematisere den nyliberale doktrinen om minst mulig stat og friest mulig flyt av varer og kapital. Til og med IMF, selve symbolet på Washington-konsensusen, har begynt å tenke høyt om hvorvidt denne politikken har vært en suksess. Og Francis Fukuyama, som erklærte «historiens slutt» i 1989, ser i dag at denne avslutningen ikke var så vellykket.
• Macron tok imot Stoltenberg etter NATO-kraftsalve: – Jeg står for det jeg sa. VG (NTB) 29.11.2019
  Frankrikes president Emmanuel Macron kalte NATO «hjernedød» i et intervju nylig. Da han tok imot Jens Stoltenberg i presidentpalasset torsdag fikk de lettet på stemningen, men Macron viste ikke tegn til anger.
• Macron meiner «hjernedød»-kommentar var ein vekkar. NRK nyheter 29.11.2019
  – Grunnlaget for Nato er framleis sterkt, sa generalsekretær Jens Stoltenberg etter møtet med Frankrikes president Emmanuel Macron, som har sagt at alliansen er i ferd med å bli hjernedød.
• Erna Solberg: Nato-alliansen er ikke hjernedød. DN (NTB) 29.11.2019
  Hun ville ikke brukt de ordene. Men den franske presidenten har et poeng i sin kritikk av Nato, mener statsminister Erna Solberg (H).
• Stopp NATOs selvskading. Kommentar av Hårek Elvenes (forsvarspolitisk talsmann Høyre) i Dagbladet (meninger) | 28.11.2019
  Det er utelukkende Russland som tjener på et Nato som driver med selvskading. Det siste Nato trenger er å opptre som nyttige idioter for Putin. President Macron har erklært at Nato er hjernedød, Tyrkia er på felttog i Syria, og forholdet mellom USA og Europa er vanskelige enn på lenge grunnet større politisk avstand. I sum dypt alvorlig.
• Slår tilbake mot diktator-kritikk. VG 28.11.2019
  Opposisjonen beskylder regjeringen for å sette seg i takknemlighetsgjeld til diktaturer. Men statssekretær Jens Frølich Holte i UD mener kritikken er malplassert.
• Kinas overgrep mot muslimer må stoppes. Lederkommentar i Adresseavisen 27.11.2019
  Det som skjer, er en menneskelig tragedie og en skamplett for et land som går i en stadig mer autoritær retning. Norge har lenge hatt berøringsangst overfor Kina. Hvis det viser seg at dokumentasjonen er korrekt, må norske politikere tørre å gå hardere ut mot landet.
• Norge ber om diktatur-støtte til plass i Sikkerhetsrådet. VG 27.11.2019
  Norge er på stemmejakt i noen av verdens verste diktaturer for å få plass i FNs sikkerhetsråd. Tidligere toppdiplomater er vervet til jobben.
• Sterke reaksjoner på Norges stemmefiske i diktatorland. VG 27.11.2019
  Opposisjonspartiene Ap, SV, Sp og MDG reagerer sterkt på hvordan Norge har sendt tidligere toppdiplomater til noen av verdens verste diktaturer, for å få støtte til å bli valgt inn i FNs sikkerhetsråd.
• Når Kina blir mektigere og USA blir mer egenrådig, trenger Norge gode naboer. Lederkommentar i DN 27.11.2019
• Kampen for regulering av de digitale gigantene Google, Facebook, Microsoft og Apple viser også poenget. Norsk selvråderett er ikke sterk nok til hverken å sikre personvernregler, konkurranse eller skattlegging av disse aktørene. Den jobben gjør EU. Med Norge som vedheng. Det ville vært bedre for Norge å være med i EU. Nettopp av hensyn til selvråderetten.
• Macrons hilsen til NATOs 70-årsdag. Kommentar av Sverre Lodgaard (NUPI) i Dagsavisen (debatt) 26.11.2019
  USA er radikalt forandret og hele det internasjonale systemet er i spill. President Macrons oppsiktsvekkende uttalelser er forbilledlig klare.
• Jagland langer ut mot unnfallenhet overfor Kina. Dagsavisen (NTB) 26.11.2019
  Handel ser ut til å gå foran alt annet når det gjelder Kina, mener Thorbjørn Jagland.
• – Norge bør si opp normaliseringsavtalen med Kina. Aftenposten 26.11.2019
  SVs Petter Eide mener at Norge bør si opp normaliseringsavtalen med Kina, fordi den undergraver Norges muligheter til å oppfylle internasjonale avtaler.
• Startet forhandlinger mellom USA og Kina: – Vi er fremdeles ved begynnelsen av en kald krig. DN 25.11.2019
  Henry Kissinger har startet og avverget konflikter. Veterandiplomaten mener konflikten mellom USA og Kina er unik. Han frykter hva en opptrapping kan bety.
• Globaliseringen utfordrer kristne og vestlige verdier. Kommentar av Siv Jensen (Partileder i Frp og finansminister) i Vårt Land (verdidebatt) 25.11.2019
  Selv om det er mye positivt med globalisering, betyr en mer åpen verden at vi i større grad enn tidligere må stå opp og forsvare våre grunnleggende verdier som Norge har vært tuftet på gjennom flere hundre år. Jeg mener det er viktigere enn noen gang å forsvare de vestlige og kristne verdiene våre, fordi globaliseringen utfordrer disse.
• Nato er den største trusselen mot verdensfreden. Kommentar av George Chabert (Professor, Institutt for historiske studier, NTNU) i Bergens Tidende (meninger) 24.11.2019
  Erna Solberg og Jonas Gahr Støre går med stearinlys sammen i tog som skal minne oss om Krystallnatten. De lover å arbeide for å «hindre at fordommer blir etablert og sprer seg», som Solberg sa. Men det er først og fremst vestlige militære fremstøt i Asia, Midtøsten og Nord-Afrika som sprer et hat som forflytter seg til Europa.
• Det Macron egentlig prøver på. Utenriksanalyse av Sten Inge Jørgensen i Morgenbladet (meninger) 22.11.2019
  Det Macron ønsker, er strengt tatt noe så konvensjonelt som å bevare en internasjonal rettsorden, å forsvare demokrati og menneskerettigheter, samtidig som man sikrer at ikke USA og Kina legger alle premissene for den globale utviklingen. Fransk og europeisk næringsliv og arbeidsplasser må forsvares. Likevel fremstilles han – mange ganger ufortjent – som en revolusjonær skikkelse. Hvis man leser hele intervjuet med Macron i The Economist, fremstår påstanden om at Nato er «hjernedødt» som en relativt nøktern observasjon.
• Stoltenberg skal skvære opp med Macron før toppmøtet. Aftenposten 22.11.2019
  Stoltenberg stiller seg kritisk til noen av premissene den franske presidenten legger til grunn. – Det jeg kan si i dag, er at USA og Europa gjør mer sammen enn på flere tiår. Vi har tredoblet størrelsen på NATOs innsatsstyrke. USA reduserer ikke sitt nærvær i Europa og ideen om at USA forlater Europa er simpelthen feil, sier Stoltenberg.
• Regjeringen betaler utenlandsk NGO for å motarbeide Norges og våre NATO-alliertes utenrikspolitikk. Minerva 22.11.2019
  Stortinget sa nei til å tilslutte seg forbudstraktaten mot atomvåpen, men utbetalingene til lobbyorganisasjonen som arbeider for dette fortsetter. – Vi ønsker å bidra til en aktiv debatt på dette feltet, uttaler statssekretær i UD, Audun Halvorsen (H).
• Norges forhold til Kina står igjen på spill. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN (meninger) 22.11.2019
• Norge forhandler med Kina om en frihandelsavtale. Det er gjort gode fremskritt, men først et stykke ut på nyåret blir det klart om det blir en avtale. For først skal Telenor, der staten eier nesten 54 prosent, bestemme om kinesiske Huawei skal få levere 5G-nettverk i Norge. Det er sagt at en beslutning skal tas før jul, men den kan komme når som helst.
• Macron underminerer Nato. Kommentar av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole) i DN (meninger) 20.11.2019
  Et Europa av militært sterke stater er en nødvendighet – med USA som partner.
• Står den liberale epoken for fall? Kronikk av Minda Holm (NUPI) i Dagsavisen (debatt) 20.11.2019
  Som avisen The Financial Times nylig beskrev: «Det vestlige økonomiske og finansielle systemet innfrir ikke lenger løftene til millioner av borgere». Men selv om det økonomiske systemet skaper store problemer for mange, er det færre som utfordrer det. Det liberale utfordres, men kapitalismen består.
• Vestens manglende respons på Hongkong-konflikten er et demokratisk problem. Kronikk av Jørgen Nyberget (Masterstudent i internasjonal rett i Hongkong) på NRK ytring 19.11.2019
  Kina er mektig. Kina er viktig. Kina liker ikke innblanding. Men hvis regjeringen og andre vestlige land virkelig tror på de såkalte kjerneverdiene våre, så er dette tiden for å kritisere det som skjer, for å samle seg i å fordømme det og for å be Xi og Carrie Lam om å vise fornuft og løse dette på en annen måte enn i Beijing i 1989.
• En utviklingspolitikk for det 21. århundre. Kronikk av Arnfinn Nygaard (daglig leder i RORG-samarbeidet) i Morgenbladet 18.11.2019
  Vi løser ikke dagens store globale utfordringer med gårsdagens tilnærminger og tankemønstre.
• Verden er et skumlere sted for Norge. ABC nyheter (forskning.no) 17.11.2019
  Norge stiller svakere i en fremtid der Kina og Russland blir mer offensive. Dagens liberale verdensorden trues nå også innenfra – fra USA.
• En ny internasjonal orden? Kronikk av Sverre Lodgaard (NUPI) i Klassekampen 16.11.2019
  Internasjonal politikk er i en overgangstid, fra én internasjonal orden til noe annet vi ikke kjenner. Det er en turbulent, uforutsigbar og farlig tid. Det er som om støtdemperne mellom stormaktene blir tynnere, med økende fare for gnisninger og kollisjoner mellom dem.
• Redde for Google (handel/WTO). Klassekampen 16.11.2019
  Mot viljen til de fattige landene forhandler en utbrytergruppe på åtti land i Verdens handelsorganisasjon (WTO) om verdens digitale regelverk. Mye ligger i potten. Nasjoners rett til å ha kontroll over innbyggernes persondata, muligheten til å regulere internasjonale teknologi-giganter som Google og Amazon og kamp mot skatteflukt, er bare noen av temaene som omfattes av forhandlingene, der bare halvparten av landene i WTO deltar.
• Flere trusler mot folkeretten. Dagsavisen 15.11.2019
  – Utviklingen med mer nasjonalisme og populisme truer det internasjonale samarbeidet, sier Geir Ulfstein, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO) og PluriCourts, Senter for fremragende forskning. Det er to av de umiddelbare truslene mot folkeretten, mener han.
• Priset. Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen (meninger) 15.11.2019
  Tidsskriftet Foreign Policy har kåret Nato-sjef Jens Stoltenberg til «årets diplomat» for hans «eksepsjonelle ledelse i en turbulent tid for Nato». Over en helside i bladet, som er gjengitt i Aftenposten, skriver Foreign Policy at Stoltenbergs lederskap har «fortsatt å styrke koalisjonens engasjement for frihet, demokrati og samarbeid». Det kommer, som alltid, an på hvem du spør.
• Nå truer USA med å spenne bein på WTOs økonomi – anklager Norge. ABC nyheter 15.11.2019
  USAs representant truet denne uka med å blokkere budsjettet til WTO fra nyttår av og angrep ordninger for tvisteløsning som EU, Canada og Norge har opprettet.
• Steile fronter mellom USA og Kina: – Handelskonflikten kan vare i 20 år. DN 15.11.2019
  Kina nekter å undertegne «fase 1» av en handelsavtale før de får forsikringer om at straffetoll fjernes. USA ønsker forpliktelser på kjøp av landbruksprodukter. Begge venter på at motparten skal gi etter.
• Skal Macron ta lederskap må han ha med seg tysk pengemakt. Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker) i DN 13.11.2019
  Kombinasjonen av et Tyrkia på krigsstien, en amerikansk president som nedvurderer fordelene med Nato og en fransk president med skumle planer blir farlig. For oss vil det å bytte Nato med europeisk forsvarssamarbeid være som å bytte familiens stasjonsvogn med en sykkel. Norges nasjonale interesse er truet.
• Stoltenberg ble hyllet på galla i Washington: - Han har lykkes der mange andre har mislykkes. Aftenposten 13.11.2019
  – Jeg tar dette som en anerkjennelse til det NATO gjør, sier Jens Stoltenberg etter å ha blitt feiret som Årets diplomat.
• Ja til fred og miljø - nei til Nato. Kommentar av Rakel S. Trondal og Torgeir Strøm (fylkestingsrepresentanter for SV i Trøndelag) i Adresseavisen (meninger) 13.11.2019
  SV mener tida er inne for at Norge, blant annet gjennom FN, må bidra til atomnedrustning og fredsarbeid framfor et nytt våpenkappløp mellom USA/Nato og Russland.
• Veien til Fukuyama. Minerva 12.11.2019
  Fukuyama har gått fra å være en av de fremste intellektuelle drivkreftene bak USAs invasjon av Irak, og tanken om å etablere et demokratisk regime i Midtøsten, til i stedet å argumentere for at USA har overdrevet trusselen fra islamske ekstremister. Og at det er vanskeligere enn man tidligere antok å etablere demokratier der despoter tidligere regjerte.
• Stoltenberg langer ut mot Kina: – Bruker internett til å kontrollere folk. VG 12.11.2019
  NATO må følge bedre med på Kina, ifølge generalsekretær Jens Stoltenberg. Han har to store bekymringer: Kinas kraftige militære opprusting, og hvordan det autoritære regimet bruker internett til å kontrollere sin befolkning.
• Urovekkende NATO-tvil fra Macron. Lederkommentar i Aftenposten (meninger) 11.11.2019
  Hvert enkelt medlemsland i NATO plikter etter artikkel 3 å utvikle selvstendig forsvarsevne. Leser man presidentens utspill som et spark til landene som ikke overholder denne plikten, er det ikke like sterk grunn til bekymring. Dessverre er det rimeligere å tolke ham i retning av at han ikke anser NATO-alliansen for å være særlig viktig. Det er dårlig nytt for alliansen og dårlig nytt for Norge.
• Slutten på «de rene henders» politikk? Debatt av Nikolai Hegertun (SUM/UiO) i Morgenbladet 10.11.2019
  Det er ikke idealismen, men pragmatismen som kjennetegner den «humanitære stormakten» Norge.
• Nødvendig og forståelig NATO-kritikk. Lederkommentar av Magne Lerø i Dagens Perspektiv 09.11.2019
• Ved å tråkke i salaten med «NATO er hjernedød» inviterer Emmanuel Macron til å ta konsekvenser av at Donald Trump ikke er til å stole på.
• Macron kaller NATO-alliansen «hjernedød». Aftenposten (NTB) 08.11.2019
  Frankrikes president Emmanuel Macron uttrykker stor bekymring for forsvarsalliansen NATO i et intervju hvor han hevder USA vender Europa ryggen.
• Merkel og Stoltenberg avviser at NATO-alliansen er «hjernedød». Dagsavisen (NTB) 08.11.2019
  Både Tysklands Angela Merkel og NATO-sjef Jens Stoltenberg tar avstand fra påstanden om at NATO-alliansen er «hjernedød», slik Frankrikes president mener.
• Stoltenberg om Trump-møtene:– Det er godt å ha venner, også for USA. VG 08.11.2019
  – I møtene med president Trump har jeg vært opptatt av å få fram at USA er best tjent med et sterkt NATO, sier Jens Stoltenberg til VG, etter måneder med indre strid i NATO.
• Endeleg eit lysglimt i handelskrigen. Lederkommentar i Bergens Tidende 08.11.2019
  USA og Kina skal vere samde om å bygge ned tollmurane. Det er òg godt nytt for norsk økonomi.
• Meir internasjonal handel, takk! Kommentar av Terje Breivik (nestleiar i Venstre og parlamentarisk leiar) i Bergens Tidende (meninger) 07.11.2019
  Proteksjonisme og nasjonalisme har ikkje ført til ei betre verd før, og vil neppe gjera det no. Difor er grunnleggande liberale verdiar meir aktuelle enn på lenge. For å vareta interessene i ulike land, treng ein gode fellesskapsløysingar. Grenselause utfordringar krev grenselause svar. Vi treng meir internasjonalt samarbeid, ikkje mindre. Vi treng meir handel mellom land, ikkje mindre. Internasjonal handel og samkvem bidreg til fred, stabilitet og økonomisk vekst.
• USAs tidligere finansminister advarer: Handelsavtale vil ikke gi økonomisk nirvana for verdensøkonomien. DN 07.11.2019
  Undertegnelsen av første fase av handelsavtale mellom USA og Kina kan bli utsatt i flere uker. – Jo lengre det tar, jo større er risikoen for at dette kan gå i luften, sier børsveteran Art Cashin.
• Jens Stoltenberg utnevnt til årets diplomat i Foreign Policy. Aftenposten 06.11.2019
  NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg anerkjennes for sin «eksepsjonelle ledelse i en turbulent tid».
• Xi lover åpnere økonomi og mer frihandel. ABC nyheter (NTB) 06.11.2019
  Kinas president Xi Jinping lover åpnere økonomi og mer frihandel. Murer må knuses, sa han på en konferanse med Frankrikes president Emmanuel Macron i Shanghai.
• Kvinnefiendtlighet i Sikkerhetsrådet. Kommentar av Gry Larsen (Generalsekretær Care Norge) i Vårt Land (verdidebatt) 06.11.2019
  Kvinnefiendtlige holdninger finner i dag veien inn i internasjonale forhandlinger. Norge må være villig til å stå opp - i ord og smart handling – for å utgjøre en forskjell.
• Gorbatsjov: – Verden i kolossal fare. NRK nyheter 05.11.2019
  Sovjetunionens siste leder Mikhail Gorbatsjov mener det dårlige forholdet mellom atommaktene USA og Russland setter verden i fare.
• Mens Trump øker tollen og starter handelskriger, omfavner amerikanere flest frihandel som aldri før. Aftenposten 04.11.2019
  Republikanere og demokrater er uenige om mye, men ikke om verdien av frihandel.
• Nye murer reises 30 år etter Berlinmurens fall (globalisering). Dagsavisen (NTB) 03.11.2019
  I Vesten er innvandringsmotstand en viktig grunn til at nye murer bygges. Nye hindringer ble opprettet etter at rundt én million migranter og flyktninger kom til Europa i 2015. Samtidig fører motstand mot frihandel og globalisering til opprettelse av økonomiske barrierer.
• Merkel vil ha frihandelsavtale mellom India og EU. DN (NTB) 03.11.2019
• Tysklands regjeringssjef Angela Merkel tok til orde for en frihandelsavtale mellom India og EU da hun avsluttet sitt todagersbesøk i New Delhi lørdag.
• Nordisk råd mener Kina er en trussel mot Norden. ABC nyheter (NTB) 03.11.2019
  Kina er den nye trusselen mot Norden, mener avtroppende formann Hans Wallmark i Nordisk råd.
• Kina i førersetet om gigantisk handelsavtale med 15 land. DN 01.11.2019
  Kina går i spissen for etableringen av historiens største handelsavtale med over halvparten av verdens befolkning. USA og president Donald Trump isolerer seg fra verdens raskest voksende region.
• Isaksen håper på Kina-avtale i 2020. DN (NTB) 01.11.2019
  Fortsatt gjenstår krevende forhandlinger om tollsatser og markedsadgang for at Norge skal kunne få til en frihandelsavtale med Kina, ifølge næringsministeren.
• Nei til Huawei? Kommentar av Bernhard Christoffer Caspari i Dagsavisen (debatt) 01.11.2019
  Dersom Huawei får en vesentlig rolle i utbygging av det norske 5G-nettet ville det representere en risiko for norsk samfunnssikkerhet. Selskapets tilknytning til Kina er problematisk ettersom Norge ikke har noe sikkerhetspolitisk samarbeid med landet. 
• Kalde vinder og åpne dører. Debatt av utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) i Morgenbladet 01.11.2019
  Henrik Thune er mer oppdatert på hundre år gamle værmeldinger enn på KrF og Solberg-regjeringens utviklingspolitikk.
• Farlig ja/nei-debatt. Debatt av Iver B.Neumann (Direktør for velferdsforskningsinstituttet Nova, Oslomet) i Morgenbladet 01.11.2019
  Problemet for Thune og alle oss andre som vil ha debatten, er altså at Nato-tilhengerne og Nato-motstanderne dominerer hele ordskiftet, slik at vi som også vil snakke om andre ting, rett og slett henvises til sidelinjen. Det samme kan man si om utviklingspolitikken, som vi bruker ikke mindre enn 40 milliarder kroner på: enten er man for, eller så er man mot, mens en vel så interessant er hvordan man nå faktisk skal bruke de 40 milliardene på en mest mulig effektiv måte. Det er intet mindre enn farlig å holde seg med denne typen ja/nei-debatt. La meg gi to eksempler på hvorfor.
• Utenrikspolitikk handler om valg, ikke analyse. Kommentar av Ole Jacob Sending (NUPI) i Morgenbladet 01.11.2019
  Thune anfører at problemet er at det er mangel på debatt og gode analyser av utenrikspolitikken og dets mulige handlingsrom. Jeg er helt enig i at utenrikspolitikken bør oppgraderes, og det er også fullt mulig å ta større plass. Men problemet handler ikke om først og fremst om mangel på debatt og analyse. Snarere tvert imot: Analysen i utenriksministerens redegjørelse til Stortinget tidligere i år var god, den.
• Kina advarer USA mot å kritisere behandlingen av uigurene. Vårt Land 30.10.2019
  Kina vil ikke ha noe av at USA kritiserer landets behandling av uigurene, og sier det kan få følger for handelssamtalene, melder Reuters.
• Hvor går man når fabrikken stenger? Kommentar av Therese Sollien i Aftenposten 30.10.2019
  Norge har nytt godt av Kinas vekst, i dobbelt forstand. Ikke bare har det skapt billige importvarer – vel så viktig for Norges del er Kinas behov for råvarer. Byttehandelen fungerer ypperlig for Norges del, ettersom vi i all hovedsak eksporterer råvarer og importerer ferdigvarer.
• Utenriksministerens elefant. Kommentar av Eva Nordlund i Nationen 29.10.2019
  Høyre-statsråden går langt i å slå alle som ønsker en annen fordeling av makt og penger i Europa, sammen med autoritære krefter: «Manglende evne til å finne fungerende løsninger vil fortsatt gi spillerom for dem som ønsker mindre forpliktende samarbeid både i Europa og globalt. Det er også i mange tilfeller de samme kreftene som ønsker å forstyrre demokratiske valg, undergrave uavhengige medier og domstoler og motarbeide oppbyggingen av det sivile samfunn». Med «mindre forpliktende» menes antakelig mellomstatlig samarbeid.
• Kurderne blir sveket av alle. Kommentar av Arild Holt-Jensen (Professor emeritus i geografi) i Bergens Tidende (meninger) 29.10.2019
  Norge må bruke de kanaler vi har i Nato, FN og alle folkerettslige organer for å stoppe galskapen.
• Du store kinesar. Kommentar av Asbjørn Kristoffersen i Bergens Tidende 29.10.2019
  Kinesarane er forsåvidt ikkje Guds beste barn, dei heller. Dei har putla på med imperialisme og herrefolksmentalitet, dei óg. Midtens rike har berre vore ein smule seine i avtrekket i kvitismens tidsalder. No er det andre bollar. 1,4 milliardar andre bollar, med verdsrekord i doktorgradar. No kjem den gule fåren og kjøper oss. One belt, one road. Sikkert inklusiv Sotrabrua og tog til Kirkenes. Med eller utan Huawei. USA kan gå hem til Hollywood å ligge seg.
• Populistisk politikk fører til nedgang i verdensøkonomien. Kommentar av Fareed Zakaria (redaktør og forfatter) i Stavanger Aftenblad (meninger) 27.10.2019
  For ni år siden ble Midtøsten snudd opp ned av en serie gateprotester i flere land. Det startet i Tunisia og ble kjent som «den arabiske våren». Noen ganger de siste ukene har det virket som om noe lignende spiller seg ut over hele verden. Fra Chile til Libanon, Irak til India, ser vi streiker, marsjer og opptøyer. Er det fellestrekk ved høstens protester?
• Grunnen under norsk utenrikspolitikk har begynt å røre på seg. Kommentar av Henrik Thune (utenrikspolitisk forsker og tidligere diplomat. Direktør for Noref Senter for Internasjonal Konfliktløsning) i Morgenbladet (meninger) 25.10.2019
  Vi står overfor monumentale omkastninger av verden rundt oss. Tiden er derfor kommet til igjen å våge politikkens aller vanskeligste fellesøvelse: Å oppgradere utenrikspolitikken.
• Etterlyser den store debatten om Norges rolle i verden. Morgenbladet 25.10.2019
  Kan Norge sitte stille i sin lille båt når verdenshavet blåser opp til i alle fall stiv kuling? Nei, mener Henrik Thune. «De siste tretti årene har vært en gullalder og historisk sett en unntakstilstand», sier Henrik Thune.
• Et lite land i en uforutsigelig verden. Morgenbladet 25.10.2019
  – Jeg er vant til at verden går fremover, og i min ungdomstid kollapset Sovjetunionen, Nelson Mandela slapp ut av fengsel og vi trodde på fred i Midtøsten og demokratisk fremgang i Kina. Slik er det ikke nå, sier Anniken Huitfeldt.
• Putin lover økonomisk storsatsing på Afrika. DN (NTB) 24.10.2019
  Toppmøtet har blitt omtalt som en kopi av et kinesisk initiativ da landet for alvor startet sin satsing på Afrika. I år 2000 startet Kina opp et samarbeid som har ført til opp med at landet har skylt milliarder av dollar inn over kontinentet.
• Regjeringen vil ikke ha snakk om sanksjoner mot Israel. ABC nyheter 24.10.2019
  Regjeringen vil nekte støtte til organisasjoner som maner til boikott av Israel. KrF er fornøyde, mens Rødt raser. – Regjeringen går historisk langt i å føye seg etter Israel, sier Bjørnar Moxnes.
• Make America smaller. Kommentar av Erling Rimehaug i Vårt Land (verdidebatt) 23.10.2019
  Trump har sviktet kurderne og overlatt Syria til Russland, Iran og Tyrkia. «America first» betyr et USA som betyr mindre i verden. Men dette skyldes ikke bare Trump.
• Mobilen må vere Kina-fri sone. Lederkommentar i Bergens Tidende (meninger) 23.10.2019
  Politiets sikkerhetstjeneste (PST) åtvarar mot at Kina er blant dei som vil utføre digitale angrep for å få tilgang på kritisk infrastruktur. Mobilnettet er blant det mest kritiske i Noreg. Huawei har tidlegare tilbode ein «ikkje-spionavtale», der selskapet forpliktar seg til ikkje å spionere på Noreg gjennom 5G-nettet. Ein slik garanti er neppe verd mobilen det er skriven på.
• Erdogan har strupetak på Europa. Kommentar av Carsten Jensen (forfatter) i Dagbladet (meninger) 23.10.2019
  EU fordømmer uten å bruke ordet invasjon. «Militære aksjoner» blir det heller kalt. Det snakkes om stans av våpensalg, men uten at en embargo blir forpliktende for medlemslandene. Hvorfor reagerer vi så duknakkede? Saken er at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har strupetak på Europa. Med flyktningavtalene fra 2016 har vi gitt ham den utenrikspolitiske handlefriheten vår, med moral og samvittighet i pant. Hvis vi sier et kritisk ord, åpner Erdogan igjen for flyktningstrømmen som i 2015 skapte politisk krise i Europa.
• Russland fester grepet: Her ønsker Saudi-Arabia «den nye kongen av Midtøsten» velkommen. Aftenposten 23.10.2019
  Mens USA krangler med seg selv, har en gammel stormakt festet grepet om den strategiske regionen.
• Nei til Tyrkia i NATO. Kommentar av Adrian Smith Stenberg (lokallagsformann i Oslo Øst FpU) i Dagbladet (meninger) 22.10.2019
  Den siste tids hendelser bekrefter nok en gang at Tyrkia ikke har noe å gjøre i NATO. Tyrkia invaderer Nord-Syria og truer gjentatte ganger NATO-land som ikke godtar invasjonen. Oslo Fremskrittspartiets Ungdom sier klart og tydelig nei til Tyrkia i NATO.
• Midtøsten i drift mellom stormaktene. Kommentar av Sverre Lodgaard (NUPI) i Dagsavisen (debatt) 22.10.2019
  Oppsummert drar russerne fordel av geografisk nærhet til regionen og de har spilt sine kort godt. Tyrkia står i det geopolitiske vippepunktet mellom USA og Russland, men samarbeider bedre med Russland enn med NATO-partneren USA. Hele regionen trekkes mer og mer inn i det kinesiske økonomiske dragsuget og etter hvert også i det politiske. Den sterkeste militærmakten – USA – har brent seg på sine kriger og mistet innflytelse i regionen. Det spørs bare hvor lenge svien varer.
• Fredsforsker: Kina markerer sin irritasjon mot Norge. Aftenposten 20.10.2019
  Kinesiske myndigheter mener Norge og Vesten gjør politikk av fredsprisen. – Det viser at de følger med på Norge, og at de er irriterte, mener Henrik Urdal, direktør ved PRIO.
• Midtøsten som realpolitisk læringsarena. Kommentar av Sophie Louise Matlary i Minerva 20.10.2019
  Med flyktningpolitikken som trumfkort, kan Erdogan presse europeiske ledere i senk. Dermed er kurdens skjebne i hendene til Donald Trump.
• USAs uttrekning fra nord-Syria har blottlagt et svakt Europa uten en selvstendig Midtøsten-politikk. Minerva 20.10.2019
  Kurderne antas å ha mistet så mange som 10 000 soldater i denne krigen. Det gjør at mange anser Trumps uttrekning som et stort svik mot folkegruppen. Selv om Spyer understreker at det ikke fratar Trump ansvar, mener han at også europeiske land er ansvarlige for å ha sviktet og utnyttet kurderne i Syria på det groveste.
• En bedre organisert verden. Kommentar av stortingsrepresentant Else-May Norderhus (Ap) i Nationen 18.10.2019
  Følelsen av å leve i en verden på vei mot større oppsplitting og kaos, er påtrengende. Jeg velger like fullt å holde fast ved to av Arbeiderpartiets store utenrikspolitikere: Thorvald Stoltenbergs insistering på å holde fast ved håpet. Og Knut Frydenlunds nøkternt uttrykte visjon: en bedre organisert verden.
• Allierte tviler på USAs sikkerhetsgaranti. Kommentar av Janne Haaland Matlary (professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole) i DN 18.10.2019
  Verdens politimann vil hjem og bli nærpoliti. Det skremmer vettet av allierte og gir ammunisjon til motstandere.
• Den nye krigen i Syria er en villet tragedie. Lederkommentar i Dagbladet 18.10.2019
  Minst 25 land har basert seg på at USA vil hjelpe til i en krise- eller krigssituasjon. Blant dem er Norge. Nå synker USAs troverdighet som alliert som en stein. Verken humanitært eller politisk er kurdernes skjebne og krigen i Syria en fjern hendelse. Krigen angår oss alle.
• St. Putin av Arabia?. NRK nyheter (urix forklarer) 18.10.2019
  Har Russlands president Vladimir Putin parkert USA og Donald Trump på sidelinjen i spillet om innflytelse i Midtøsten?
• Ein siger for tyrannane. Kommentar av Halvor Tjønn i Dag og Tid 18.10.2019
  Den amerikanske tilbaketrekkinga frå Syria har opna ei Pandoras eske i Midtausten. Tyrannane i regionen kan klappa kvarandre på skuldra.
• Putin vinner alle slag. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 17.10.2019
  Vladimir Putin og hans forbundsfelle Bashar al-Assad har vunnet krigen i Syria. Russland er blitt den uunnværlige stormakt i Midtøsten, på USAs bekostning.
• Vesten gjør det de er best til – å svikte kurderne. Kommentar av Mustafa Can (svensk-kurdisk forfatter) i VG (meninger) 17.10.2019
  Hver dag i slutten av mars 2015, stilte fotografen Magnus Hjalmarson Neideman det samme spørsmålet under en reportasjereise i grensebyen Kobane i det syriske Kurdistan: – Hvordan i helvete kan de være så lykkelige?
• Tyrkia må stanse krigen. Lederkommentar i VG (meninger) 17.10.2019
  Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan bør umiddelbart stanse angrepene mot kurderne i Nord-Syria. Det haster med å få på plass en våpenhvile. Etter åtte og et halvt år krig i Syria ser vetomaktene i FNs sikkerhetsråd ut til å mene det samme.
• Hva er likheten mellom Ine Eriksen Søreide og Ingebrigtsen-brødrene? Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 17.10.2019
  Søreide hadde vært raskt ute fra startstrek da Tyrkia innledet militæroperasjonen mot kurderne i Syria. Men Huitfeldt var skuffet likevel. For ganske raskt ble Søreide løpt forbi av Tyskland, som kom med fordømmelse for en uke siden. Hakk i hæl lå Sverige, som også fordømte. Og der kom Danmark, som kalte inn den tyrkiske ambassadøren på teppet.
• Søreide avviste opposisjonens Syria-kritikk: - Vi har vært tydelige og klare overfor tyrkerne. Nettavisen 17.10.2019
  Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) avviser opposisjonens kritikk om at Norge kom for seint på banen i sin kritikk av Tyrkias militæroffensiv nordøst i Syria.
• Kremls ukjente kortstokk. Kommentar av Peter M. Johansen i Klassekampen 17.10.2019
  USA har i flere år stått på sidelinja i utviklingen i den stormaktspolitiske regionaliserte borgerkrigen i Syria og i regionen for øvrig, tross den økonomiske krigføringen mot Iran under president Trump. USA har nå trukket seg utover sidelinja i Syria.
• – Norge kan ta ledelsen i globalt anti-korrupsjonsarbeid. ABC nyheter (Bistandsaktuelt) 15.10.2019
  Norge har muligheten til å ta ledelsen i internasjonalt arbeid mot korrupsjon, mener en av verdens ledende eksperter på feltet, Daniel Kaufmann.
• Trusselen fra de svakeste ledd. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad 15.10.2019
  I Europa har vi lenge kunnet regne med en viss forutsigbarhet i allierte lands utenrikspolitikk. Slik er det ikke lenger.
• USAs posisjon i verden er blitt svekket under Donald Trump. Det er to hovedgrunner til det. Kronikk av Geir Lundestad (tidligere direktør for Nobelinstituttet, professor emeritus i historie) i Aftenposten 14.10.2019
  USA er fortsatt i dag verdens ledende makt. Men det er liten tvil om at USAs posisjon er blitt svekket under Donald Trump. Det er to hovedgrunner til det. For det første har Trumps nasjonalistiske utgangspunkt bidratt til at samhørigheten er blitt mindre og konfliktene med USAs allierte blitt flere enn under hans forgjengere.
• Nesestyver til Kina. Lederkommentar i Dagsavisen (debatt) 14.10.2019
  Telia Norge takket i forrige uke nei til den kinesiske giganten Huawei når selskapet nå skal bygge nytt 5G-nettverk i Norge. Det er en beslutning som vil kunne koste Norge dyrt. Det er likevel rett beslutning. Norske sikkerhetsmyndigheter har tidligere advart mot Kina og Russland, og PST frarådet så sent som i februar konkret mot å gi Huawei, som antas å ha tette bånd til kinesiske myndigheter, kontrakter på sensitiv norsk infrastruktur.
• Det farlige sviket. Lederkommentar i VG (meninger) 14.10.2019
  USAs president Donald Trumps avgjørelse om brått å trekke amerikanske soldater ut fra kurdiske områder nord i Syria, har satt hele regionen i spill. De virkningene vi har sett så langt av denne svikefulle og ulykksalige avgjørelsen, er forferdelige. Og vi vet at det som kommer, blir enda mye verre.
• Den kalde krigen på ny? Kommentar av Bernt Hagtvet (prof. i statsvitenskap, Bjørknes Høyskole, Oslo) i Dagbladet (meninger) 13.10.2019
  USA vil ha langt større vansker med å forholde seg til Kina enn hva Washington hadde med Sovjet under den kalde krigen. USSR var aldri en økonomisk utfordring. Kina er det i dag.
• Autoritær postkommunisme. Kommentar av Jar-Arild Snoen i Minerva 13.10.2019
  Russland og Kina har ikke utviklet seg i liberal retning etter omveltningene i 1989. Kineserne har opplevd stor velstandsvekst. Russernes støtte til autoritære Putin ser ut til å være ganske robust selv når økonomien stagnerer.
• – Europa kan ikke lenger gjemme seg i skyggen av USA. NRK nyheter (NTB) 13.10.2019
  EU-rådgivere advarer om at Europa ikke lenger kan «gjemme seg i skyggen av USA» i Midtøsten, mens dødstallet stiger i Nord-Syria. Fredag slo Tyrkia til nær amerikanske soldater ved en feil.
• EU mot de globale elefantene. Lederkommentar av Magne Lerø i Dagens Perspektiv 11.10.2019
  Ved å stå imot USA, Kina og de globale markedsaktørene kan EU bevise sin eksistensberettigelse tross voksende indre problemer.
• Trump opptrer som en hersker fra eneveldets tid. Lederkommentar i Dagbladet 11.10.2019
  USA sviker kurderne i Syria og skaper sterk tvil om troverdigheten i stormaktens allianser og lojalitet.
• – Det er ikke lenger gitt at man kan stole på USA. Dagsavisen 11.10.2019
  – Dette viser at det ikke lenger er gitt at allierte kan stole på USA, sier ekspert. President Trump møter knallhard kritikk også fra støttespillere i egne rekker.
• Tomme ord. Kommentar av Mari Skurdal i Klassekampen 11.10.2019
  Nato-sjef Jens Stoltenberg uttaler om angrepet at «Det er viktig å unngå handlinger som fører til ytterligere destabilisering, økt spenning og nye lidelser. Jeg stoler på at Tyrkia vil vise tilbakeholdenhet og at deres handlinger er avmålt og proporsjonale». Han viser også til at Nato-landet Tyrkia har «legitime bekymringer for sikkerheten». Tommere ord skal man lete lenge etter.
• Torbjørn Røe Isaksen forsikrer: Frihandelsavtale med Brasil best for Amazonas. ABC nyheter 11.10.2019
  Frankrike og Østerrike sier nei til frihandelsavtale på grunn av avskogingen av Amazonas. – Hva er det de ikke har skjønt som Torbjørn Røe Isaksen har skjønt, spør SV-leder Audun Lysbakken.
• Disse tre kvinnene vil ruste opp EU for å stå imot USA og Kina. DN 10.10.2019
  Tre kvinner i Brussel går i bresjen for at EU skal spille en større rolle globalt, i konkurranse med særlig USA og Kina. De tre er væpnet med penger og reguleringer.
• Ulike mål, ulike metoder. Kommentar av Peter M. Johansen i Klassekampen 10.10.2019
  Det er mer enn naivt å tro at CIA ikke fyrer opp under «fargerevolusjon» som del av rivaliseringen Kina-USA. Demonstranter marsjerer med «Stars and Stripes» under parolen «President Trump, please liberate Hong Kong». Demosisto-lederen Joshua Wong sier i Berlin «om vi er i en ny kald krig, er Hongkong det nye Berlin», på vei til Kongressen i USA, som han ber framskynde Hong Kong Human Rights and Democracy Act.
• Handel for henne. Kommentar av Heidi Nordby Lunde (Leder i Europabevegelsen) i Nationen (meninger) 10.10.2019
  Det er kanskje frihandel mellom land, men de økonomiske mulighetene denne handelen gir er bare tilgjengelig for halvparten av befolkningen. Canadas oppdaterte handelsavtale med Chile fra juni 2017 var den første avtalen for et G20-land som inkluderte et kjønnsperspektiv. Temaet er aktualisert i både EU og WTO etter at FNs bærekraftsmål ble vedtatt.
• Sikkerhetsrådet er norsk realpolitikk. Kommentar av Janne Haaland Matlary (professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole) i DN (meninger) 09.10.2019
  Erna Solberg sier at vi skal fokusere på klima og sikkerhet, kvinner og sikkerhet og reform av rådet så det blir mer demokratisk. Det siste sier alle, men ingenting vil skje – en vetomakt gir ikke opp sitt veto. En plass i Sikkerhetsrådet handler først og fremst om et lands prestisje, om å være med blant stormaktene, om å telle i den virkelige makteliten.
• Trumps svik og selvskudd. Kommentar av Arild I. Olsson i Stavanger Aftenblad (meninger) 09.10.2019
  Når Donald Trump faller kurderne i ryggen, men truer Erdogan fra å gå inn i Syria, er det som å slippe et lam inn i løveburet og beklage at rovdyret er sultent.
• – Trump skjærer ned på USAs rolle som verdenspoliti. ABC nyheter 09.10.2019
  Norsk professor mener USA endrer sin rolle som ordensmakt og at det kan få uante og dramatiske konsekvenser.
• Sviket mot kurderne. Lederkommentar i VG (meninger) 09.10.2019
  Kurderne har vært USAs mest pålitelige forbundsfelle i kampen mot den såkalte islamske stat (IS) i Syria. Ingen har gjort mer for å nedkjempe terrorbevegelsen. Ingen har lidd større tap. Og likevel blir de sviktet i et stormaktsspill. Enda en gang.
• Når man ikke kan stole på USA. Kommentar av Nils August Andresen i Minerva 09.10.2019
  USA har kunnet lede sine allierte gjennom et sett med løfter. Syriske kurdere kan ikke lenger stole på dem. Kan vi?
• Si stopp, Søreide! Kommentar av Marie Sørhaug (Leder av internasjonalt utvalg i Rødt) i Klassekampen (meninger) 09.10.2019
  Nå er det på tide å handle, og stå sammen med dem som sto først i kampen mot IS. Utenriksminister Søreide må komme på banen og protestere mot Tyrkias videre planer om invasjon i Nord-Syria.
• Vår alliertes krig. Kommentar av Mari Skurdal i Klassekampen (meninger) 09.10.2019
  Det er ingen, bortsett fra Tyrkia og IS, som er tjent med at kurderne blir sviktet nok en gang, og at Syria holdes lenger unna en fredelig løsning. Spørsmålet er hva Norge og andre Nato-land har tenkt å foreta seg overfor vår allierte, Tyrkia.
• FN kan være pengelens før november. DN (NTB) 08.10.2019
  FN har et underskudd på 230 millioner dollar og kan gå tom for penger før måneden er omme, ifølge generalsekretær António Guterres.
• Hongkong frykter å bli slukt av et kommunistisk diktatur. Kommentar av stortingsrepresentant Guri Melby (V) i Aftenposten (meninger) 04.10.2019
  I 2016, før Venstre ble en del av regjeringen, inngikk norske myndigheter en avtale med Kina som normaliserte forholdet mellom de to landene etter at Norge hadde vært i «fryseboksen» siden fredsprisen ble tildelt Liu Xiaobo. Da avtalen ble inngått, var det mange som mente at den gjorde det vanskelig for Norge å kritisere Kina. Utenriksminister Børge Brende fremhevet imidlertid at avtalen «gir store muligheter fremover – både politisk og diplomatisk». Disse mulighetene forventer jeg nå at dagens utenriksminister i enda sterkere grad benytter seg av – for å sikre ytringsfrihet og rettssikkerhet i Hongkong.
• Kinas vekst endrer maktbalansen i verden. NRK nyheter (urix forklarer) 02.10.2019
  Kinas vekst er kanskje den mest oppsiktsvekkende utviklingen i vår tid, og har fått mange i Washington og Bejing til å børste støv av en gresk historiker. Er konflikt mellom Kina og USA uunngåelig?
• Dragen som går sin egen vei. Kronikk av Harald Bøckman (kinaforsker) i Klassekampen (meninger) 02.10.2019
  I de seinere åra har også landets tradisjonelle forhold til omverdenen blitt lansert som en modell for å løse verdens problemer: Den keiserlige ideologien hadde (i likhet med mange andre tradisjonelle høykulturer) universalistiske pretensjoner for å styre «Alt under himmelen» (tianxia). Det ble riktignok aldri realisert, og vi får håpe at det heller ikke vil bli det.
• Hvorfor vegrer SV seg for internasjonalt samarbeid? Kommentar av Abid Raja (V) i VG (meninger) 02.10.2019
  Når SV-leder Audun Lysbakken stiller i Politisk Kvarter onsdag 25.9 for å presentere SVs sikkerhets- og forsvarspolitikk er det slående hvor mye han vegrer seg for transatlantisk samarbeid.
• Vil gjøre Kina stort igjen. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG (meninger) 01.10.2019
  Mao Zedongs ledet sine tropper gjennom Den lange marsjen og deretter nasjonen i Det store spranget og Kulturrevolusjonen. Nå er president Xi Jinping i gang med den Den store foryngelsen for å virkeliggjøre Den kinesiske drøm. Xi vil gjøre Kina stort igjen, økonomisk, politisk og militært. Det 21. århundre skal være Made In China, i form og innhold.
• En veldig vital 70-åring. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet (meninger) 01.10.2019
  70-åringen er på sitt nesten mest vitale i hele sin historie, og kan gå forbi USA som verdens største økonomi om rundt ti år, hvis prognosene holder og veksten fortsetter. Om kort tid passerer også Kina Sovjetunionen som den kommunistiske ett-parti staten som har levd lengst. I det ligger det en stolthet og selvbevissthet, etter Kina i mange år var den kommunistiske lillebroren til det mektigere Sovjetunionen. Men hovmod står for fall.
• Kinas president: – Ingen makt kan stanse oss. DN 01.10.2019
  – Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen. Vi vil kjempe oss videre fremover, sa president Xi Jinping da militærparaden startet tirsdag formiddag i Beijing.
• Svinekjøtt og hyperdroner. Kommentar av Peter M. Johansen i Klassekampen (meninger) 01.10.2019
  Dette har skjedd under Xi, som tiltrådte i 2012. Han har markert Beijing i større grad på verdenskartet, ikke bare gjennom de nye silkeveiprosjektene Yi da, yi lu, Belte- og vei-initiativet (BRI), som Xi lanserte i 2013, men også politisk med hensyn til Midtøsten og Asia som følge av president Barack Obamas Asia-strategi i 2012.
• Arkaisk ‘avtale’ for europeisk dominans. Kommentar av Synnøve Ofte Jacobsen (politisk rådgjevar, SLUG) i Klassekampen (meninger) 01.10.2019
  Kristalina Georgieva frå Bulgaria er blitt valt som ny leiar i Det internasjonale pengefondet (IMF), og tiltrer 1. oktober. Sidan IMF og Verdensbanken blei oppretta for 75 år sidan, har det vore ein stilleteiande einigheit, ein såkalla gentleman’s agreement, om at Verdensbankens leiar skal vere ein amerikanar, og IMF sin leiar ein europear. Einigheita lever i beste velgåande, men det er lite som er gentleman-aktig ved den.
• Hvor ble det av Latin-Amerika? Kronikk av Benedicte Bull (professor ved SUM/UiO) i Dagsavisen (debatt) 01.10.2019
  For et tiår siden ble Latin-Amerika lansert som en samarbeidspartner i internasjonale organisasjoner for Norge. «Latin-Amerika» betegnet da en gruppe demokratiske land, som på tross av utfordringer og konflikter, sammen også arbeidet for en internasjonal rettsorden, miljø og fattigdomsbekjempelse. Under FNs generalforsamling i forrige uke kritiserte latinamerikanerne både hverandre og FN, og serverte løgner på ei fjøl. «Hvor er det blitt av «Latin-Amerika»?
• Lenge var USA enerådende på verdenshavene. Nå har ett land seilt forbi. Aftenposten 30.09.2019
  Vi må forberede oss på å se kinesiske krigsskip også i arktiske farvann, mener en rekke eksperter.
• Globalisering har fått et ufortjent rufsete rykte. Men det er ikke Trumps skyld. Kommentar av Øystein K. Langberg i Aftenposten (meninger) 30.09.2019
  Problemet er at politikere, både i Europa og USA, tegner et ufullstendig bilde av årsakene. Det er lett å skylde på Kina, frihandel og andre sider ved globaliseringen, men den virkelig store jobbdreperen er sannsynligvis teknologi. Det snakkes det langt mindre om.
• Anti-globalistens huskeliste. Kommentar av Fredik Mellem (generalsekretær i Europabevegelsen) i VG (meninger) 30.09.2019
  Felles for dem som beskyldes for å være «globalister» er at de gjerne representerer, eller i det minste stemmer, Arbeiderpartiet, MDG, KrF, Venstre eller Høyre. Det gjelder antakelig også noen i SV. Dette er folk som både er klar over og har et avslappet forhold til at de fleste gjenstander i eget hjem ikke er norskproduserte. Anti-globalister synder mye mot sin egen overbevisning. Derfor er det nødvendig med en grunnleggende huskeliste for dem.
• Tusk tok knallhardt oppgjør med Trumps patriotisme i FN-tale. VG 29.09.2019
  EU-president Donald Tusk advarer mot nasjonalisme og kaller Trumps meninger «farlige og falske».
• Det som tjener Norge. Kommentar av John O. Egeland i Dagbladet (meninger) 29.09.2019
  Norge vil inn i FNs sikkerhetsråd for å styrke internasjonal lov og orden. Det vil bringe oss i konflikt med Trumps USA.
• Stoltenberg under press fra USA om å samle Nato mot Kina. DN 28.09.2019
  Jens Stoltenberg stoppet i 2013 en hemmelig avtale mellom Norge og Kina. Nå må han som Nato-sjef finne et svar på den økte trusselen fra Kina mot Vesten.
• Slik ba Solberg om plass i FNs sikkerhetsråd. NRK nyheter (NTB) 28.09.2019
  Statsminister Erna Solberg (H) brukte sin taletid i FN til å levere en lang skryteliste over hva Norge kan gjøre som medlem i Sikkerhetsrådet.
• Donald Trump gjør verden farligere. Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 27.09.2019
  Med en utenrikspolitisk merittliste som mer enn noe annet er et eneste stort konkursbo, presterte den amerikanske presidenten Donald Trump å lovprise alenegang som politisk strategi fra FNs talerstol, under hovedforsamlingens møte denne uka. Han sto på FNs talerstol - som han for anledningen kalte verdens viktigste - og i realiteten talte verdensorganisasjonen midt imot.
• Nå kan den ødeleggende handelskrigen spre seg videre i Asia. DN 27.09.2019
  Den asiatiske utviklingsbanken tror handelskrigen vil senke den økonomiske veksten i Asia. Industriproduksjonen i handelsnasjonen Singapore fortsetter å falle kraftig og det kan gå mot resesjon.
• António Guterres frykter at verden står overfor et «stort brudd». NRK nyheter (NTB) 25.09.2019
  FNs generalsekretær António Guterres uttrykte frykt for en mer polarisert verden og klimatrusselen i sin åpningstale under FNs hovedforsamling.
• Trump til FN: Fremtiden tilhører patrioter som elsker landet sitt. NRK nyheter 25.09.2019
  Trump ber alle verdens land om å gjøre som ham. Sette sitt eget land og folk først. Erna Solberg mener det vil gjøre det vanskeligere å løse de globale problemene.
• Trump i FN: – Fremtiden tilhører ikke globalister. Fremtiden tilhører patrioter. Aftenposten 25.09.2019
  Vi har en amerikansk president som har en manglende oppfatning av at felles løsninger er bra for alle, sa statsminister Erna Solberg etter Trumps tale.
• Oppgjør med Trump: - Manglende forståelse. Dagbladet 25.09.2019
  Statsminister Erna Solberg reagerer på Donald Trumps budskap om patriotisme i talen til FNs generalforsamling.
• I Donaldgubbens hall. DN 25.09.2019
  – Det som oppleves som en sterk tale for patriotisme, innebærer jo noen utfordringer for verdenssamfunnet, sa Solberg om talen fra Trump. Hun ville slett ikke reise hjem. – Vi oppfatter det at å ivareta våre interesser dreier seg også om å jobbe sammen med andre land globalt for å finne fellesløsninger, sa Solberg.
• Trump hardt ut mot Kina: – Verdens nest største økonomi skal ikke lenger få kalle seg et utviklingsland. DN 25.09.2019
  I sin tale til forsamlingen under FNs toppmøte tirsdag, snakket den amerikanske presidenten om hvordan handelskrigen med Kina skal forandre internasjonal handel.
• Forsker: – Ikke i Norges interesse å sitte i Sikkerhetsrådet. ABC nyheter (NTB) 25.09.2019
  – Det er ikke i Norges interesse med en plass i FNs sikkerhetsråd, sier forsker Asle Toje til Dagens Næringsliv. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er uenig.
• Kritisk til norsk sjarmoffensiv: – Å ta plass i Sikkerhetsrådet er å be om bank. DN 25.09.2019
  Mens statsminister og utenriksminister denne uken setter inn støtet for norsk plass i FNs sikkerhetsråd, mener forsker Asle Toje at det hverken er verdt det eller er i Norges interesse.
• Norge vil inn i sikkerhetsrådet. Debatt i Dagsnytt 18 på NRKP2 24.09.2019
• Norge i FNs sikkerhetsråd? Kommentar av Håvard Syvertsen (forfatter) i VG (meninger) 24.09.2019
  Vi leser i norske medier at statsministeren og utenriksministeren er i New York for å drive valgkamp for å få Norge valgt inn i FNs sikkerhetsråd. Hva i all verden har den sittende regjeringen der å gjøre?
• Ektemannen til FN-ambassadøren mente Norge kan tape på å bli oppfattet som moralsk besserwisser. DN 24.09.2019
  FN-ambassadør Mona Juul kjemper for å få Norge inn i Sikkerhetsrådet. Ektemannen Terje Rød-Larsen skrev i 2012 at nordiske land sliter med å være moralske besserwissere.
• Bistand kan sikre Norge plass i Sikkerhetsrådet. Vårt Land 24.09.2019
  FN: Norges langsiktige bistandsarbeid er esset i ermet som skal gi Norge plass i Sikkerhetsrådet. Responsen har vært god, sier bistandsministeren Dag Inge Ulstein.
• Den farlige dominoeffekten (Persiabukta). Kommentar av Hilde Frafjord Johnson i Vårt Land (verdidebatt) 24.09.2019
  Statsminister Solberg bør i FN oppfordre til maksimal innsats for å redusere spenningsnivået. Og blir hun spurt om norsk deltakelse i koalisjonen, bør svaret være klart. Norge har sagt nei før. Den gangen gjaldt det Irak, og statsministeren het Kjell Magne Bondevik. Nå er det Erna Solberg som har ansvaret. Dominoeffekten i Persiabukta må unngås, og Norge bør ikke bli en brikke i dette farlige spillet.
• Solberg tror hun styrer mot valgseier i FN. Norge har et trekkplaster i bakhånd. Aftenposten 23.09.2019
  Statsministeren og utenriksministeren legger vekt på Norges erfaring innen konfliktløsning, bistand og store vekt på flernasjonalt internasjonalt samarbeid som viktige argumenter for at Norge bør være med. – Vi kan heller ikke bare overlate til andre å ta ansvar. Det ville være usolidarisk, sier Solberg.
• Solberg om plass i Sikkerhetsrådet: - Bare Norge kan ivareta norske interesser. Dagsavisen 23.09.2019
  Statsminister Erna Solberg (H) går denne uken inn i den avgjørende sjarmøretappen for å sikre Norge plass i Sikkerhetsrådet.
• Erna Solberg: - Ja, jeg skal treffe Trump. Nettavisen 23.09.2019
  Statsminister Erna Solberg har en svært hektisk uke foran seg i New York og FN-bygningen.
• Norges FN-valgkamp drar seg til. ABC nyheter (NTB) 22.09.2019
  Kampen om et norsk sete i FNs sikkerhetsråd har kostet over 23 millioner kroner og en intens diplomatisk innsats. Den neste uken blir svært viktig.
• Svenske tilstander i sikkerhetsrådet? Kommentar av Katharina Bu (Agenda) i Vårt Land (verdidebatt) 21.09.2019
  Norge kjemper om en plass i FNs sikkerhetsråd, men det er vanskelig å skjønne hvorfor.
• USA presser Norge. Klassekampen 20.09.2019
  USAs ambassadør har møtt representanter fra utenrikskomiteen med klar beskjed: Norge må bruke mer penger på Forsvaret, eller risikere å stå alene.
• Norge har fortsatt ikke tatt stilling til USAs flåtestyrke i Persiabukta. Aftenposten (NTB) 20.09.2019
  Norge har ennå ikke tatt stilling til USAs forespørsel om å delta i en internasjonal flåtestyrke for å sikre skipstrafikken i Persiabukta.
• Skal temme teknologigigantene (skatt). Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN 19.09.2019
  Utfallet av sakene i Luxembourg kan forme EUs konkurransepolitikk i årene fremover. Opprettholdes Europakommisjonens vedtak, er det ventet at kommisjonen vil intensivere kampanjen, blant annet i saker mot Ikea og Nike, som EU mener har tvilsomme skatteavtaler med Nederland. Utfallet er imidlertid langt fra sikkert. Ifølge en gjennomgåelse fra Politico.eu, tapte Kommisjonen 17 av 41 saker om statsstøtte i Europadomstolen mellom november i fjor og mai i år.
• Handel sikrer våre nasjonale interesser. Debatt av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i DN (meninger) 19.09.2019
  I sin kronikk «Naiv frihandel eller nasjonal kontroll» argumenterer senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum for at norsk handelspolitikk går på tvers av norske sikkerhetsinteresser (DN 6. september). Det kan ikke stå uimotsagt.
• Felles «digitalskatt» viktig for Norge – én variant kan koste oss skatteinntekter. Kommentar av Hans Christian Holte (skattedirektør, leder for OECDs FTA – Forum on Tax Administrations) i DN (meninger) 18.09.2019
  EUs skattedirektører diskuterer nå alternativer for en internasjonal «digitalskatt» på toppmøte i Helsingfors. Én variant kan innebære at Norge må avgi skatt til de norske eksportbedriftenes kundeland.
• Noreg må ikkje ut på nye krigseventyr. Kommentar av Vidar Lehmann (Søreidgrend) i Klassekampen (meninger) 18.09.2019
  For å unngå at Noreg enno ein gong skal risikera å bli dregen med på eine sida (denne gongen USA, Saudi-Arabia og Israel) i ein ny meiningslaus, grufull krig med stort spreiingspotensial, vil eg på vegner av mange, kanskje fleirtalet i folket og hjå pårørande av dei utplasserte, insistera på at alle norske Irak-styrkar straks vert sende heim att.
• President Trump kan ennå vinne seg en utenrikspolitisk seier. Kommentar av Fareed Zakaria (redaktør og forfatter) i Stavanger Aftenblad 15.09.2019
  På vei mot sin fjerde nasjonale sikkerhetsrådgiver på mindre enn tre år er det blitt klart at Donald Trumps utenrikspolitikk er et kaos. Men det finnes håp, hvis han undertrykker sin trang til å erklære full seier.
• Trump sparket lillehjernen. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet 14.09.2019
  Donald Trump har sparket sin 3. nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton. Det intellektuelle alibiet for nasjonalisme og alenegang er borte.
• Kina og USA utmattet av handelskrig – vurderer begrenset avtale. DN 13.09.2019
  Stillingskrigen mellom USA og Kina kan gå mot slutten. De vanskeligste temaene kan bli utsatt i neste forhandlingsrunde. Kina åpner grensene for amerikanske landbruksprodukter med lav straffetoll.
• Norge og Kina nærmere enighet. Nettavisen (NTB) 13.09.2019
  Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) melder om framgang i handelssamtalene med Kina.
• EUs nye sjef vil ruste Europa til en kamp mot giganter. Det haster.  Kommentar av Øystein K. Langberg i Aftenposten 12.09.2019
  Vestagers nye rolle er en brikke i en sentral strategi for von der Leyen: Å sette EU i stand til å hanskes med kjemper som USA og Kina på den globale scenen. «Min kommisjon skal være en geopolitisk kommisjon», slo hun fast tirsdag.
• Å sparke John Bolton er Trumps beste avgjørelse. Verdensfreden kan være reddet. Kommentar av Fridtjof Lyse Falk (Forsker, Weatherhead Center for International Affairs, Harvard University) i Aftenposten 12.09.2019
  Si hva du vil om Donald Trump, men han har holdt seg til løftet om å ikke trekke USA inn i en ny krig. Sparkingen av John Bolton gjør det mer sannsynlig at Trump vil fortsette å holde sitt løfte.
• Spørsmålet er om Trump vil lytte til den neste sikkerhetsrådgiveren. Lederkommentar i Aftenposten 12.09.2019
  Den amerikanske presidenten er ofte blitt kritisert for ikke å lytte til noen og heller styre landet som om han var administrerende direktør for et selskap, snarere enn å være president i verdens mektigste land. Men dersom Boltons etterfølger ligner noe særlig på Bolton, er det en fordel at Trump ikke lytter til rådgiveren sin.
• Dumpa Bombe-Bolton. Klassekampen 12.09.2019
  Blodtørste John Bolton forsvant ut av Det hvite hus. Dermed kan krigspresset på Donald Trump ha lettet.
• You’re fired! Lederkommentar i Dagsavisen (debatt) 12.09.2019
  Med nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton ute av posisjon til å hviske sin gift i Trumps øre, er verden nå et sikrere sted.
• Handel må være både åpen og bærekraftig. Kommentar av Thierry Béchet (EUs ambassadør til Norge) i Nationen 12.09.2019
  Vi tror at det å tøyle skogbrannene i Amazonas best gjøres gjennom samarbeid, og ikke gjennom boikott. Den europeiske union er en sterk og samarbeidssøkende global aktør som ønsker å bringe verden opp til sine standarder, og ikke å vinne rask økonomisk gevinst fra manglende standarder.
• Vi er ferdige med krigen nå. Kommentar av Terje Tvedt (historiker) i Morgenbladet (meninger) 12.09.2019
  Debatten om Libya bør derfor ikke ganske enkelt dreie seg om en er for eller mot krigen. Den bør handle om noe mye mer fundamentalt – om det politiske lederskapets evne til å analysere verdenssituasjonen og Norges rolle i den. Å brenne broer til en utfordrende, ubehagelig fortid er forståelig, men uklokt. Politikerne vil, men når det er for sent, komme til å oppdage at det var broene som ligger foran dem som de brant. De vil erfare at en av de få kildene til kunnskap er etterpåklokskap.
• – Kina vil aldri stole på USA igjen. DN 11.09.2019
  Kina-strateg David Roche mener handelskrigen mellom USA og Kina dreier seg om mye mer enn handel. Han er overbevist om at Kina vil komme seirende ut.
• Trump og Bolton var på kollisjonskurs på flere områder. ABC nyheter (NTB) 11.09.2019
  Sentrale områder der de to var uenige var blant annet hvordan USA skulle forholde seg til Afghanistan, Nord-Korea, Iran og Venezuela.
• Utenriksdepartementet har brukt 23 millioner kroner på Sikkerhetsråd-valgkamp. Dagsavisen (NTB) 11.09.2019
  I kampanjen for å sikre et norsk sete i FNs sikkerhetsråd har Norge brukt 11 millioner kroner i årets første halvdel, og totalt i overkant av 23 millioner.
• Inn i Nord-Korea til fots. Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og kommentator) i DN 11.09.2019
  Hvorfor er president Trump så opptatt av Nord-Korea? Fordi det ikke kan ignoreres. Despotiets strategi er kjevefallende ambisiøs. Kim-klanen har investert alt i regimeoverlevelse via atomvåpen. Det er kanskje forståelig når vi så hva som skjedde med Irak, Libya og med Iran.
• Globalisering i fraværet av en tillitsvekkende atmosfære. Kommentar av Lars Peder Nordbakken (økonom i CIVITA) i Minerva 08.09.2019
  Når vi overfører Euckens grunnleggende tenkning til de institusjonelle spillereglene for vår tids globalisering er det vanskelig å unngå en konfrontasjon med følgende hovedproblem: Det multilaterale handelssamarbeidet gjennom WTO er knapt nok oppdatert og reformert siden 1995. Konsekvensen av dette er mange og alvorlige.
• Naiv frihandel eller nasjonal kontroll? Kommentar av Trygve Slagsvold Vedum (leder av Senterpartiet) i DN 06.09.2019
  Nasjonalstaten og nasjonale hensyn i handelspolitikken ble av mange avskrevet som noe som hørte fortiden til. Nå ser stadig flere at nasjonal kontroll trengs – til og med EUs ledere.
• FN-topp frykter katastrofe for økonomi og klima ved Trump-gjenvalg. Vårt Land 05.09.2019
  FN-diplomaten Christiana Figueres var sentral arkitekt bak Parisavtalen i 2015. Nå ber hun Norge stanse oljeleting og la olje- og gassreservene bli liggende i bakken.
• Ustø stormakt. Kronikk av Minda Holm (NUPI) i Dagsavisen (debatt) 03.09.2019
  De siste årene har Russland blant annet blitt en mer aktiv aktør i Midtøsten, Latin-Amerika og Afrika. Med intervensjonen i Syria i 2015, og etableringen av egne forhandlinger om Syrias fremtid, markerte landet seg som en viktig spiller også utenfor sitt eget nabolag. I forkant av G7-møtet forrige uke – en organisasjon som Russland ble suspendert fra i 2014 – tok Trump til orde for å inkludere Russland igjen.
• Norge må si nei til å bidra militært i Persiabukta. Kommentar av Gitte Sætre (styreleder i Antikrigs-Initiativet) i Ny Tid (meninger) 02.09.2019
  Antikrigs-Initiativet ber Regjeringen si nei til forespørselen fra USA om å bidra militært til krisen i Persiabukta. Et slikt bidrag vil ikke være en del av en løsning, men tvert imot kunne eskalere konflikten betraktelig og øke risikoen for full krig. Siden Storbritannia sluttet seg til den USA-ledede aksjonen 5. august, er den separate britiske henvendelsen ikke lenger aktuell.
• SV vil utrede handelsavtale med søramerikanske land. ABC nyheter (NTB) 02.09.2019
  Lars Haltbrekken (SV) vil konsekvensutrede frihandelsavtalen Norge har inngått med søramerikanske land.
• Verdens store økonomier blir stadig mer isolasjonistiske – Afrika går motsatt vei og satser på frihandel. Kommentar av Fareed Zakaria (redaktør og forfatter) i Stavanger Aftenblad 01.09.2019
  Uten at det ble oppfanget av store deler av nyhetsmediene, annonserte afrikanske ledere i forrige måned opprettelsen av et frihandelsområde for hele kontinentet. Det vil samle 1,3 milliarder mennesker i en 3,4 billioner dollar stor økonomisk sone. Suksessen for dette prosjektet er avhengig av at de afrikanske nasjonene faktisk reduserer tollsatsene og andre handelsbarrierer.
• Når politikken sprer gift i verdensøkonomien, går det før eller siden galt. Kommentar av Lars Peder Nordbakken i Minerva 31.08.2019
  Økende proteksjonisme blant G20-landene, og Trumps handelsnasjonalistiske overgang fra multilateralt samarbeid til bilaterale avtaler resulterer i politisk skapt usikkerhet og uforutsigbarhet. Dette utgjør en fundamental trussel for verdensøkonomien.
• Globalisering for hvem? Kronikk av Dag Seierstad (rådgiver for SVs stortingsgruppe­ og medlem av fagrådet til Attac) i Klassekampen 31.08.2019
  Vurdert ut fra utviklingen tretti år etter 1989, har globaliseringa utløst et virvar av økonomiske og politiske motsetninger som ikke kan sammenfattes på enkelt vis. Noen trekk ved den internasjonale økonomien er likevel så dominerende at de kan skildres uten fare for å ta grunnleggende feil. De konserna som konkurrerer hardest seg imellom, søker seg dit hvor kostnadene er de laveste, enten det skyldes valutaforhold, skatter, offentlige subsidier, gunstig regelverk eller tilgang på billig arbeidskraft.
• Macron har knekt Trump-koden. Kommentar av Franck Orban i Dagbladet 29.08.2019
  Før årets G7-toppmøte i Biarritz i Frankrike hadde den franske presidenten Emmanuel Macron et skrekkscenario i tankene - å oppleve fjorårets G7-toppmøte i Canada, som ble omtalt som en ren fiasko. Han lærte kanskje av feilene som den kanadiske statsministeren Trudeau begikk i sin tid. Har han funnet oppskriften til Trumps underlige verden?
• Macron, den makeløse. Kommentar av Paal Frisvold (redaktør europeiskpolitikk.no) i VG 28.08.2019
  Et eksepsjonelt kortfattet slutt-kommuniké ført i pennen av Macron selv – vil mange skylde på var grunnet minefeltet et dypdykk kunne forårsake. Uenighet om Iran-avtalen, Russland, klimaendringer, Amazonas-branner, brexit og sist, men ikke minst alenegang kontra multilateralt samarbeid, ble godt begravet.
• Er Trump en fare for vår sikkerhet? Kommentar av Bård Larsen (historiker og prosjektleder i den liberale tankesmien Civita) i VG 28.08.2019
  Det blir interessant å se hvordan resten av Nato vil forholde seg til Trump fremover. Jens Stoltenberg vil få bruk for all den kløkt og manøvreringsevne han har. Vi trenger USA, men det er utfordrende med en amerikansk president som har lite, om noe, til felles med oss. Trumps knallharde krav om det såkalte toprosents-målet kan få en ironisk snert av de sjeldne. Kan det være at usikkerheten rundt USAs lojalitet fører til at vi omsider innfrir det?
• Verden har fått nye regler. Norge og Europa må slutte å spille etter de gamle. Kommentar av Øystein K. Langberg i Aftenposten 28.08.2019
  Idet handel kobles til utenrikspolitiske spørsmål, som i langt mindre grad er vinn-vinn-situasjoner, blir det vanskeligere å få til avtaler. Det gir også krevende avveininger. Hvorfor skal Norge avvise en handelsavtale for å stoppe avskoging, men samtidig inngå en avtale med et undertrykkende diktatur som Kina?
• Beijing, la Hongkong være i fred. Kommentar av Ted Hui, parlamentsmedlem (Democratic Party of Hong Kong Legislative Council) og Guri Melby (stortingsrepresentant, Venstre) i Dagbladet 28.08.2019
  Som folkevalgte for søsterpartiene Venstre og The Democratic Party of Hong Kong står vi sammen med demonstrantene som kjemper for sin frihet.
• Putins «liberalisme». Kommentar av Bernt Hagtvet (prof. i statsvitenskap, Bjørknes Høyskole i Oslo) i Dagbladet 28.08.2019
  Det er all grunn til å lytte til Putin. I intervjuet med han i Financial Times, får vi et sjeldent blikk inn i hans tankeverden. Det ble verken tamt eller forutsigbart.
• Kinkige spørsmål under avslutningen av G7-toppmøtet. Aftenposten (NTB) 26.08.2019
  G7-toppmøtet i Biarritz går mot slutten, og lederne runder av med å diskutere stridstemaer som global oppvarming og digital økonomi.
• På vei inn i ny krise. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 26.08.2019
  At de vestlige stormaktslederne som var samlet i Biarritz ikke forsøkte bli enige om en slutterklæring viser hvordan tidene har forandret seg. Den største forandringen har et navn: Donald Trump.
• Irans utenriksminister på besøk under G7-møte: – Veien foran oss er vanskelig. TV2 (NTB) 26.08.2019
  Mens verdens mektigste ledere var samlet til G7-toppmøte i Biarritz, dukket plutselig Irans utenriksminister Javad Zarif opp på en lynvisitt i den franske byen.
• Har Frankrikes president klart å utmanøvrere Donald Trump? Kommentar av Jan-Erik Smilden i Dagbladet 26.08.2019
  Den største sensasjonen under helgas toppmøte i den franske turistbyen Biarritz var at den iranske utenriksministeren Mohammed Javad Zarif tidlig i går morges plutselig dukket opp. Nå ser det ut som om spenningen i Persiabukta i hvert fall for en stund kan dempes, noe som også kan gjøre at det amerikanske presset for å få Norge med på en militær sjøoperasjon for å beskytte oljetankere rundt det strategisk viktige Hormuzstredet kan bli mindre.
• Kina – en orwellsk realitet. Kommentar av Aysha Kavtarova (Masterstudent, Universitetet i Oslo) i Aftenposten 26.08.2019
  Hvor lenge skal utenforstående være vitne til denne negative utviklingen av Kinas menneskerettigheter, og hva kommer til å skje med Hongkong etter 2047? På samme måte som borgere av den vestlige verden har oppfordret til boikott av Dubai og Tyrkia grunnet menneskerettighetsbrudd, må vi gjøre det samme med Kina.
• Trump om Macron-lunsj under toppmøte: - Det beste møtet vi har hatt. VG 25.08.2019
  Skogbrannene i Amazonas har allerede skapt uenigheter før toppmøtet i Frankrike, og flere av statslederne har store utfordringer på hjemmebane. Klarer verdens toppledere å bli enige i år?
• Macron før G7-toppmøte: – Vi skal gjøre vårt beste. Aftenposten (NTB) 25.08.2019
  Kampen mot sosial ulikhet er hovedtema for møtet i Biarritz, sørvest i Frankrike, men mye av oppkjøringen har dreid seg om uro knyttet til økonomi og internasjonal handel.
• Gir opp slutterklæring: - Meningsløst. Dagbladet (NTB) 25.08.2019
  Det vil ikke komme noen felles slutterklæring etter G7-toppmøtet i Frankrike.
• Trump angrer på handelskrigens eskalering for første gang. E24 25.08.2019
  Under den første dagen av G7-møtet sørvest i Frankrike pratet Trump med journalister om anger vedrørende handelskrigen.
• Nå rakner det for Trump. Kommentar av Michael Gerson (politsk kommentator, The Washington Post) i Stavanger Aftenblad 25.08.2019
  Donald Trumps presidentskap ikke bare avslører seg, det faller fra hverandre.
• Et varmere Arktis kan bli et brennhett konfliktområde. «Det finnes en risiko for et defensivt begrunnet våpenkappløp.» Aftenposten 25.08.2019
  Eksperten tror ikke man kan forvente at Arktis fortsatt skal være unntaket i en verden der militære konfrontasjoner skjer nesten overalt. – Utviklingen de siste par årene viser at det ikke er de små landene – Norge og Danmark – som bestemmer om Arktis skal være et lavspenningsområde. Prosjektet er fint, men vi skal være realistiske om dets begrensninger, sier Breitenbauch til Aftenposten.
• Etterlyser Plan B dersom Norge ikke lenger kan stole på USA i en krise. ABC nyheter 24.08.2019
  Trumps stadige utfall mot Nato-allierte får varsellampene til å blinke. Dersom Norge ikke kan regne med USAs hjelp i en krise, kan det bli nødvendig å bygge opp nye allianser.
• Sjarm, karisma og kløkt: Derfor sendes akkurat denne mannen på Europa-turné. Kommentar av Mahmoud Farahmand i Nettavisen 24.08.2019
  Mens det pågår en nokså sterk kamp mellom Iran og USA for å vinne Europas gunst sender Iran en av landets mest sjarmerende og karismatiske utenriksministere gjennom Irans moderne historie, Mohammad Javad Zarif, på turné. Da han ble utnevnt som minster mente flere i Washington at dette måtte anses som en olivengren fra Rouhani.
• Zarif roser Macrons forslag for å løse atomstriden. ABC nyheter (NTB) 24.08.2019
  Irans utenriksminister Javad Zarif roser Frankrikes president Emmanuel Macrons forslag for å løse atomstriden, men mener at det fortsatt gjenstår mye arbeid.
• Diktaturet med det milde ansiktet. Kommentar av Therese Sollien i Aftenposten 24.08.2019
  Først og fremst er Zarif her for å tale Irans sak om atomavtalen (JCPOA) og situasjonen i Hormuzstredet. USA har spurt en rekke allierte bidra for å sikre trafikken gjennom stredet, der mange oljetankere passerer daglig.
• Lat oss seia nei. Kommentar av Ivar Jørdre (Antikrigsinitiativet, Bergen) i Klassekampen 24.08.2019
  Trump vil ha alliert flåtestyrke i Gulfen, og Storbritannia vil ha ei europeisk flåtestyrke der. Noreg har vorte spurt av USA om å delta, men har førebels ikkje svara. Det kjem nok eit svar snart, då kan me i Antikrigsinitiativet frykte eit ja, men sjølvsagt håpe eit nei. Det ser ut til at deler av media og regjeringa i Noreg kan tenkje seg å delta. Då vil Noreg vere med å auke spenninga i staden for å dempe ho.
• Macrons time. Klassekampen 24.08.2019
  Frankrikes president Emmanuel Macron sliter på hjemmebane, men har store ambisjoner i utlandet. Det er tydelig blant annet i spørsmålet om Iran, der Frankrike har tatt en ledende rolle.
• Iransk sjarmoffensiv. Morgenbladet 24.08.2019
  Iran støtter Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd, men advarer mot norske militærfartøy i Persiabukta.
• Hvis USA svekker kravene til finans­indu­strien, vil hele verden igjen kunne bli sittende med regningen. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad 23.08.2019
  Et av de viktigste resultatene av den globale finanskrisen som startet i USA i 2008, var de lovendringene som tok sikte på å redusere risikoen for at noe liknende skulle skje igjen. Disse lovendringene innebar blant annet skjerpede krav til bankenes egenkapital, som skulle hindre at bankene tok for høy risiko.
• TISA og TTIPs i keiserens nye klær. Kommentar av Isabell Dahl (masterstudent ved Universitetet i Bergen, styremedlem i Bergen Sp) i Nationen 23.08.2019
  I 2016 protesterte befolkningen i hele Europa, også i Norge, mot handelsavtalene TTIP og TISA for å stoppe overgrep fra multinasjonale investorer. I år, mens vi forbereder oss til lokalvalget her hjemme, og på tross for store motstander mot "bedriftsdomstolene" verden over, arbeider EU intents for en verdensdomstol (MIC). Forhandlingene pågår i FNs kommisjon for internasjonal handel (UNCITRAL).
• – En pøbel gir seg ikke før noen stanser ham. DN 23.08.2019
  Irans utenriksminister Javad Zarif advarer mot at det bare er et tidsspørsmål før USAs «pøbelstreker» også rammer Europa.
• Irans utenriksminister ville ikke håndhilse på Solberg, Søreide og Huitfeldt. Dagsavisen (NTB) 23.08.2019
  Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif håndhilste ikke da han møtte statsminister Erna Solberg (H), utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og Anniken Huitfeldt (Ap).
• Iran: – Norge må stå opp mot USA. NRK nyheter 23.08.2019
  Den iranske utenriksministeren kommer med en klar oppfordring til Norge under sitt opphold her i landet. – USA oppfører seg nå som en bølle. En bølle stopper bare dersom han får motstand.
• Irans utenriksminister Javad Zarif sier at Norge må velge mellom USA og internasjonal rett. Klassekampen 23.08.2019
  Det var en bestemt utenriksminister som besøkte Norge i går. Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif var tydelig i sin beskjed til Norge og andre europeiske land, da han i går formiddag var gjest på et seminar hos Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i Oslo.
• Kakerlakker, feilinformasjon og nazisammenligning: Slik prøver Kina å vinne PR-krigen om Hongkong. Aftenposten 23.08.2019
  Propagandakrigen pågår for fullt. Her er tre metoder Beijing-myndighetene bruker for å sverte demonstrantene i Hongkong.
• Amnesty svarer Kinas ambassadør: Hongkong-politiets maktbruk har vært ute av proporsjoner. Debatt av Gerald Folkvord (Politisk rådgiver, Amnesty International) i Aftenposten 23.08.2019
  Vi må berømme Kinas ambassadør Yi Xianliang for sin relativ moderate språkbruk i sitt innlegg om Hongkong i mandagens Aftenposten. Mens flere av hans kolleger i andre land sammenligner demonstrantene i Hongkong med terrorister, og mens statlig kontrollerte kinesiske medier oppfordrer politiet i Hongkong til mer og brotalere maktbruk, er ambassadør Yi åpen på at det er bare et lite fåtall av demonstrantene som er voldelige.
• Jusprofessor: Norsk deltagelse i amerikansk militæroperasjon i Iran kan koste oss prestisje-vervet i FN. VG 22.08.2019
  Professor Geir Ulfstein advarer regjeringen: Norge risikerer å bryte folkeretten hvis vi blir en del av den amerikanske militære operasjonen i Hormuzstredet. Og det kan koste oss plassen i FNs sikkerhetsråd.
• Trump, Grønland – og bakom spøker Kina. Kommentar av Thorbjørn Færøvik (forfatter og Kina-kjenner) i VG 22.08.2019
  Bak USAs uro skimter vi Kinas økende engasjement i Arktis og nordområdene. Kina har allerede etablert seg på verdens største øy med gruvedrift og annen virksomhet, blant annet en jordstasjon for GNNS (kinesisk GPS) som kan brukes til militære formål. Kinesiske representanter dukker til stadighet opp på Grønland med utilslørte ambisjoner om å «leie» grønlandsk territorium.
• Australia slutter seg til USA-ledet styrke i Hormuzstredet. Aftenposten (NTB) 21.08.2019
  Australia sier de vil være med på en USA-ledet marinestyrke som skal vokte skip på ferden gjennom Hormuzstredet.
• Dette må de snakke om. Klassekampen 21.08.2019
  Militæroperasjonen i Persiabukta, sabotasjeaksjoner og USAs sanksjoner. Dette er temaene som Erna Solberg trolig vil snakke med Iran om.
• NUPI-forsker om militæroperasjon i Iran: - Norge bør holde seg unna. VG 20.08.2019
  Hvis regjeringen sier ja til å delta i en amerikansk-ledet militæroperasjon i Persiabukta, kan det bli en snubletråd som fører oss inn i en krig vi helst vil unngå, sier Sverre Lodgaard til VG.
• Folkeretten i Persiabukta. Kronikk av Geir Ulfstein (jusprofessor, UiO) i Klassekampen 20.08.2019
  Vi venter på om det blir noen alliert aksjon for å beskytte skipsfarten i Persiabukta, og om den blir USA-ledet eller europeisk. Storbritannias nye regjering vil støtte en amerikansk aksjon, mens de øvrige europeiske statene nødig vil bli sett som støttespillere for USAs aggressive politikk overfor Iran. Men ved siden av slike politiske argumenter, er det også viktige folkerettslige betenkeligheter med norsk deltakelse i en slik aksjon, enten den er amerikansk eller europeisk ledet.
• Lov, orden og rasjonalitet er folkets vilje i Hongkong. Kommentar av Yi Xianliang (Kinas ambassadør i Norge) i Aftenposten 20.08.2019
  Enkelte utenlandske krefter, til og med diplomatiske aktører, har spilt en skammelig rolle i å eskalere situasjonen.
• Trump advarer Kina mot voldsbruk i Hongkong. Aftenposten (NTB) 19.08.2019
  USAs president Donald Trump advarer mot at dersom det blir et nytt Tiananmen, blir det vanskeligere for ham å inngå en handelsavtale med Kina.
• Sist gang Jonah (6) deltok i Hongkong-demonstrasjonene, fikk han utslett av tåregassen. Søndag marsjerte han på nytt. Aftenposten 19.08.2019
  Arrangøren hevder minst 1,7 millioner mennesker samlet seg i Hongkong søndag for å protestere mot politivold – og for sin egen frihet.
• En varslet katastrofe. Lederkommentar i Dagbladet 17.08.2019
  Også Norge må gjøre det klart for Kina at en militær intervensjon i Hongkong er uakseptabelt.
• Ut i gatene. Kommentar av Susanne Urban (styremedlem IKFF-Bergen) i Klassekampen 16.08.2019
  I dag samles folk på Festplassen i Bergen for å demonstrere mot norsk krigsdeltakelse i Persiagulfen. Én ting endret seg fundamentalt siden 2003: Stadig flere skjønner at klima trumfer alt. Og da må vi også snakke om militæret. Nedrustning for klima, opprør for fred er det som gjelder nå.
• Hva bør en småstat gjøre? Kronikk av Øystein Steiro (vaktmester) i Klassekampen 16.08.2019
  Det er åpenbart at Norge bør delta i Persiabukta– og like åpenbart at vi ikke har noe å bidra med der.
• Vil tvinge Solberg til åpenhet om militær deltagelse i Persiabukta. VG 16.08.2019
  Stortinget har avvist Rødts krav om at statsminister Erna Solberg må møte i Stortinget og redegjøre for et eventuelt norsk bidrag til en militær koalisjon, men Bjørnar Moxnes jobber med en plan B.
• Kinas myndigheter avviser mulig gjentakelse av Beijing-massakren i Hongkong. Aftenposten 16.08.2019
  En statskontrollert kinesisk avis forsikrer at håndteringen av Hongkong ikke vil bli som i Beijing i 1989. Den gang ble et stort antall demonstranter drept.
• Ambassadør advarer: Kina vil ikke nøle med å gripe inn i Hongkong ved forverring. Dagsavisen (NTB) 16.08.2019
  Kinas ambassadør til Storbritannia, Liu Xiaoming, sier at Beijing ikke vil sitte rolig å se på dersom situasjonen i Hongkong forverres.
• Hva nå med Kinas omdømme? Lederkommentar i Morgenbladet 16.08.2019
  I Kinas tilfelle er det mer sannsynlig at rene økonomiske hensyn vil være avgjørende for om man skal gripe inn militært eller ikke. Handelskrigen med USA kan anses som et vel så viktig anliggende som gateslagene i den tidligere britiske kolonien. Dette gjenspeiles også i virkemidlene som tas i bruk.
• For lavmælt om Hongkong. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 15.08.2019
  Søreides understreking om å gi lyd fra seg, er for svak til å høres i Beijing. Vi bør snakke høyere, og sammen med andre land være tydeligere på å formidle til Kina hvilke politiske, økonomiske og ikke minst menneskelige kostnader som vil komme dersom ikke situasjonen i Hongkong normaliseres. Selv om vi er et lite land.
• Derfor nøler Kina. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN 15.08.2019
  Kina har bygget seg opp til å bli en global spiller, med massive investeringer blant annet ifra infrastruktur i Afrika til mobilnett i Europa. Selv om Kinas økonomiske vekst i seg selv har gjort landet mektigere, vil en hardhendt aksjon i Hongkong bekrefte bildet av Kina som et brutalt diktatur. Etter Tiananmen skal daværende leder Deng Xiaoping ha sagt at «Vesten vil glemme». Det kan ta mye lengre tid denne gang.
• Klima, Brexit og handelskrig vil prege norsk utenrikspolitikk fremover. Dagens Perspektiv 14.08.2019
  Norge bør knytte seg tettere til EU og Kina, anbefaler NUPI i rapport.
• Går verden under? Kommentar av Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad 13.08.2019
  Samtidig som det er nødvendig at land står sammen for å løse internasjonale utfordringer, som klimakrisen og brudd på menneskerettigheter, er det sterke krefter som nå kjemper mot samarbeid og som melder seg ut av internasjonale avtaler. Søreide nevner USA som har trukket seg fra Parisavtalen. Og at hun stadig må jobbe for å bevare menneskerettighetene som er i dag, i stedet for å ta det et hakk videre.
• Ine Eriksen Søreide på Arendalsuka: – Dette paradokset truer verdensordenen. ABC nyheter 13.08.2019
  Det kan hende at den største forandringen i vår tid ikke blir innenfor politikken, men innen geografien, mener utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).
• Norge bør si ja til deltakelse i Persiabukta. Kommentar av Harald Victor Hove (Høyres byrådslederkandidat i Bergen) i Dagbladet 13.08.2019
  Norsk deltakelse kan vise seg å bli et viktig bidrag i Persiabukta. Vi må bistå våre allierte for å sørge for sikkerheten til våre folk til sjøs.
• Irak mener det er unødvendig med utenlandsk kontroll av Persiabukten. DN (NTB) 13.08.2019
  Utenriksminister Mohamed Ali Alhakim sier at dette ville kunne forsterke regionale spenninger. Han skriver på Twitter at gulfstatene er i stand til å sikre den strategiske sjøveien på egen hånd.
• Norge bør holde seg unna. Kronikk av Sverre Lodgaard (NUPI) i Dagsavisen (debatt) 13.08.2019
  Deltakelse kan bli en snubletråd som trekker oss med i en konfrontasjon vi ikke ønsker og ikke har noen innflytelse på. Dette gjelder uavhengig av hvordan krigen starter, som en direkte konfrontasjon mellom USA og Iran eller ved opptrapping andre steder i regionen. I en slik situasjon har ikke Iran så mange kort å spille på, og motaksjoner i Gulfen er så godt som uunngåelig. Da kan det være for sent å trekke seg ut.
• Kina er godt kjent med våre standpunkter. Debatt av utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i Aftenposten 13.08.2019
  Harald Stanghelle etterlyser i Aftenposten 2. august klarere tale om Hongkong og menneskerettighetssituasjonen i Kina. Jeg er enig i at det er anledninger der et stille diplomati skal og må gi lyd fra seg, og det gjør det. Fremme av menneskerettighetene er med oss i all vår kontakt med andre land, også Kina. Stanghelle kunne derfor med fordel ha lagt til at regjeringen ved flere anledninger den siste tiden har uttrykt vår bekymring over menneskerettighetssituasjonen i Kina.
• Mens vi venter på krigen ... Kommentar av George Chabert (Trondheim) i Klassekampen 12.08.2019
  «Det internasjonale samfunn» – USA, EU og Nato – tillater seg å erklære krig mot land de lett kan ødelegge med sine bombefly. De boikotter økonomisk land de ikke tør bombe, for tapte liv blant egne soldater er lite populært i demokratier.
• Norge deltok på hemmelig møte om militært samarbeid i Persiabukta. VG 11.08.2019
  Den norske regjeringen var representert på et møte i Bahrain 31. juli, da USA og Storbritannia ønsket å samle støtte og militære bidrag til en militær koalisjon for å beskytte skip i Persiabukta.
• Slipper ikke unna USA. Klassekampen 10.08.2019
  Norge ønsker seg en så stor og tung koalisjon i Persiabukta som mulig, sier forsvars- ministeren.
• Kina advarer USA mot å blande seg inn i Hongkong. DN 09.08.2019
  Kina ba torsdag amerikanske diplomater om å ikke «blande seg inn» i Hongkongs saker etter at de møtte demokratiaktivister. USA avviste kravet tvert.
• Trump kritiserer Macrons Iran-politikk. Aftenposten 09.08.2019
  President Donald Trump anklager Frankrikes president Emmanuel Macron for stikke kjepper i hjulene for USAs politikk overfor Iran.
• En handelsavtale med eller mot regnskog. Debatt av Bård Harstad i DN 09.08.2019
  Norge og Efta forhandler nå med handelsblokken Mercosur. Vil handelsavtalen føre til at Amazonasfondet bryter sammen?
• Vil ikke gi råd, men... Morgenbladet 09.08.2019
  Det er liten tvil om at Irans ambassadør, Mohammad Hassan Habibollahzadeh, mener norske militærfartøy ikke har noe i Persiabukta å gjøre.
• Rike land slipper unna FN-kritikk. Vårt Land 08.08.2019
  SVs Petter Eide mener det er et problem at store bidragsytere i FN, som Saudi-Arabia og USA kan kjøpe seg unna kritikk.
• Storbritannia blir med i Trumps koalisjon. USA: Hvert land må beskytte egne skip. Klassekampen 08.08.2019
  Det er nå offisielt at Boris Johnson støtter Donald Trumps operasjon i Persiabukta og sender krigsskip til USAs koalisjon.
• NATO søker samarbeid for å møte mulig trussel fra Kina. VG 08.08.2019
  NATO vil samarbeide med New Zealand og Australia for å være best mulig rustet mot en mulig trussel fra Kina.
• Norge må tenke nytt i Persiabukta. Debatt av Julie Wilhelmsen (NUPI) i Aftenposten 08.08.2019
  I stedet for å si ja til å bidra militært i Persiabukta, er det mulig å tenke seg en mye mer proaktiv og klok norsk linje. I den eskalerende konflikten mellom Iran og USA, har Norge blitt bedt om å bidra til en militær operasjon i vestlig regi for å «sikre skipsfarten» i Persiabukta. Skal vi late som om dette bare dreier seg om å sikre skipsfarten og fortrenge at Norge har et viktig valg å ta i denne saken? Skal vi kjøre politikken videre i vante spor en gang til?
• Brått ble vår verden et farligere sted. Kommentar av Hanne Skartveit i VG 04.08.2019
  Erna Solbergs regjering ser ikke ut til å innse alvoret. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er på mange måter like farlig i dag som under den kalde krigen.
• For sikkerhets skyld. Lederartikkel i VG 04.08.2019
  Hva skal Norge med en plass i FNs sikkerhetsråd om vi ikke har vilje eller evne til å stå sterkere opp mot internasjonale krenkelser av menneskerettighetene?
• Vil sende norske militærskip til Persiabukta. Morgenbladet 02.08.2019
  Men hvordan man skal reagere om de blir beskutt, har ikke Hårek Elvenes noe svar på.
• Erna havner i USA-skvis (Iran/Persiabukta). Klassekampen 02.08.2019
  Storbritannia er villig til å stille krigsskip under Donald Trumps kommando. – Det gjør det vanskeligere for Norge å bidra, sier KrFs Knut Arild Hareide.
• Hva mener Søreide? Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten 02.08.2019
  Hongkongs demokratibevegelse trenger støtte, ikke taushet. Men livredde Norge lister seg frem når demokratiet trues av Beijings makthavere.
• Fredag bryter INF-avtalen sammen: Gro ber Putin og Trump hindre ny atomopprustning. VG 02.08.2019
  Eks-statsminister Gro Harlem Brundtland (80) og tidligere FN-sjef Ban Ki-moon (75) retter nå en siste appell til Donald Trump og Vladimir Putin om å berge Europa fra en ny rustningsspriral med atomvåpen.
• Avtalen bidro til å avslutte den kalde krigen – fra i dag gjelder den ikke lenger. NRK nyheter (urix forklarer) 02.08.2019
  Avtalen ble regnet som en viktig bidragsyter i å få avsluttet den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen. En kald krig som truet hele verdens sikkerhet. I dag gikk INF-avtalen ut.
• USA trekker seg fra atomavtale: Gorbatsjov spår kaos. VG 02.08.2019
  Avtalen som siden 80-tallet har forbudt landbaserte atomraketter i Europa, kollapset fredag morgen. USA skylder på Russland, som ikke har trukket tilbake omstridte missiler innen seks måneders-fristen.
• Menneskerettighetene gjelder alle, alltid. Debatt av Bjørn Engesland og Gunnar M. Ekeløve-Slydal (Den norske Helsingforskomité) i VG 02.08.2019
  Justisminister Jøran Kallmyr foretok et oppsiktsvekkende angrep på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i kronikk og utspill forrige uke, sammen med partikollega Sylvi Listhaug. Alvorlig ment eller valgflesk, vi må uansett reagere når slike uttalelser kommer fra en statsråd. De rokker ved grunnmuren i den norske og europeiske rettsordenen.
• Det verste fra to verdener. Lederkommentar i Dagbladet 01.08.2019
  Det faktum at vi lever i en mindre sikker og forutsigbar verden enn for bare noen år siden, gjenspeiles i meningsmålinger Ipsos har gjort for Dagbladet i sommer. I dagens avis går det fram at 67 prosent av nordmenn mener at den russiske presidenten Vladimir Putin er en reell trussel mot verdensfreden, en økning på ti prosent fra et halvt år tilbake. Når det gjelder den amerikanske presidenten, Donald Trump, mener 69 prosent av nordmenn at han er en fare for freden, en liten økning fra forrige måling, slik Dagbladet skrev tidligere i sommer.
• Her går fronten i en ny kald krig. Nå fryktes det for Hongkongs fremtid. Aftenposten 01.08.2019
  Etter å ha blitt tåregasset sluttet jeg å være redd, sier Gigi (16). Hongkong er blitt et brennpunkt i en ny kald krig.
• Man kan ikke drive kanonbåtdiplomati uten kanonbåter. Kommentar av Janne Haaland Matlary (professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole) i DN 31.07.2019
  Å sette en stat under militært press er alltid risikabelt, men all bruk av militærmakt er risikabel, og frykt er ofte det eneste som kan få en aktør til å endre politikk. Irans opptreden er også meget risikabel, for angrep på skip i internasjonalt farvann må nødvendigvis få et robust svar. Sanksjonene mot landet gjør det risikovillig, men den amerikanske responsen nå kan tvinge landet til forhandlingsbordet.
• Tysk skepsis til USAs militæroperasjon i Persiabukta. ABC nyheter (NTB) 31.07.2019
  USA har nå skissert hvordan en militæroperasjon for å sikre skipstrafikken gjennom Hormuzstredet skal foregå, men tyskerne er skeptisk til å delta.
• USA ber europeiske allierte delta i militæroperasjon i Persiabukta. Aftenposten 31.07.2019
  USA har sendt en formell forespørsel til Tyskland, Frankrike og Storbritannia om å delta i en militæroperasjon for å sikre skipstrafikken gjennom Hormuzstredet.
• USA ber europeiske allierte delta i militæroperasjon i Persiabukta. TV2 (NTB) 31.07.2019
  USA har også tidligere forsøkt å få europeiske land, blant dem Norge, med på å beskytte skipstrafikken i Hormuzstredet. I Europa er det imidlertid stor skepsis til å stille seg bak USAs uttalte politikk om å legge størst mulig press på Iran.
• Delte oppfatninger om Norge bør delta i Persiabukta. Aftenposten (NTB) 31.07.2019
  Høyres forsvarspolitiske talsmann, Hårek Elvenes, mener Norge kan delta i en flåtestyrke som skal sikre transport i Persiabukta. Ap har ikke bestemt seg.
• Tillitsvalgte og veteraner: Hold Norges styrker ute av Persiabukta. NRK nyheter 31.07.2019
  Norges marine bør ikke delta i en flåtestyrke i Persiabukta, mener tillitsvalgte og sjøfolk som opplevde Iran/Irak-krigen.
• – Kan bli krig på få minutter. Klassekampen 31.07.2019
  Regjeringen har ennå ikke bestemt om Norge i det hele tatt skal bli med i en internasjonal militær koalisjon i Persia­bukta. Likevel får Klassekampen bekreftet at Sjøforsvaret jobber med ulike alternativer for et norsk militært bidrag.
• Si nei til Iran-krig. Kommentar av Seher Aydar (vararepresentant, Rødts stortingsgruppe) i VG 30.07.2019
  Mens USAs president Trump åpent bryter folkeretten ved å true med å utslette Iran, vurderer Solberg-regjeringa å sende norske styrker mot iransk farvann under britisk ledelse.
• Kan svekke beredskapen. Klassekampen 30.07.2019
  Et substansielt norsk marine­bidrag til Persiabukta vil føre til lavere beredskap i norske nærområder. Det sier forsvarsforsker Ståle Ulriksen.
• Et forsvar for regimet (demokrati). Kommentar av Hans Fredrik Dahl (forfatter, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og tidligere kulturredaktør i Dagbladet) i Dagbladet 30.07.2019
  Det hersker stor forvirring om den tid vi lever i – om de tegn og brikker vi så gjerne vil føye sammen til én tendens for å oppnå mening, egentlig lar seg samle. Vi spør for eksempel om vi er på vei inn i en ikke-demokratisk tid? Med ledere som Trump, Putin, Li, Orban, Modi – alle til høyre? Eller utfordres vi mer av de folkelige protestene som nå reiser seg mot etablerte eliter – fra gule vester til globale populister, fra lokale bompenge-opprøre til den generelle misnøyen nedenfra?
• Redd avtalen. Lederkommentar av Yohan Shanmugaratnam i Klassekampen 29.07.2019
  Som USAs allierte har de europeiske garantistene for atomavtalen et særskilt ansvar for å minimere skadene av Trumps alenegang. I første omgang er det avgjørende at Iran sikres retten til å eksportere olje fritt. På sikt må USA vende tilbake til atomavtalen – selv om det neppe vil skje så lenge Trump er president.
• Norge fastholder kritikken av Israel. ABC nyheter (NTB) 28.07.2019
  Norge stemte denne uka for to FN-resolusjoner med sterk kritikk av Israel. Dette var berettiget, fastholder statssekretær Audun Halvorsen (H).
• Kirkeledere advarer regjeringen. Vårt Land 27.07.2019
  Både USA og Storbritannia vil ha Norge med i en koalisjon for å svare på angrepene i Persiabukta. Styr unna, er beskjeden fra kirkeledere.
• Unngå terror? Unngå krig. Kommentar av Stig O. Johannessen (professor ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord Universitet) i Klassekampen 27.07.2019
  Erfaringen fra Libya viser at vestlige og norske politikere misbrukte sine militære styrker til å styrte et regime de ikke likte. Når Vesten legitimerer regimeendring i stater de ikke liker, kan disse statene legitimere regimeendring hos oss, noe som for militært underlegne nasjoner bare kan bety å legitimere terror. Nå står Iran for tur. Vil politiske og militære ledere denne gangen vise bedre lederskap og stille seg mer kritisk?
• Norskledet FN-råd med krass kritikk av Israel. Aftenposten (NTB) 27.07.2019
  FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), som Norges FN-ambassadør Mona Juul nylig overtok som president for, kommer med kraftig kritikk av Israel.
• Norge advarer palestinerne mot å bryte avtaler med Israel. Dagsavisen (NTB) 27.07.2019
  Norge er bekymret over at palestinerne vil trekke seg fra avtaler inngått med Israel, blant annet om sikkerhetssamarbeid.
• Det kommende bruddet mellom USA og Kina. Kommentar av Nouriel Roubini (internasjonal kommentator og analytiker) i Dagens Perspektiv 25.07.2019
  En ny demokratisk president – selv en som aksepterer realiteten av en mer ustabil Sino-Amerikansk rivalisering – vil nesten helt sikker være en mer konstruktiv og ærlig motstander for Kina. Xi tenker muligens at en eskalering er den raskeste veien til et regimebytte i USA.
• BT-kommentator på ville vegar. Debatt av Vidar Lehmann (forfattar og professor emeritus i medisin. Har tenestegjort i ulike fredsoperasjonar i FN-regi) i Bergens Tidende 25.07.2019
  Under tittelen «Fare for storkrig» i BT 23. juli hevdar kommentator Morten Myksvoll at Noreg må vera på USA si side i konflikten i Persiabukta, og gjerne senda krigsskip dit.
• En europeisk koalisjon må også ha FN i ryggen. Lederkommentar i Adresseavisen 25.07.2019
  Etter at en svenskeid oljetanker ble tatt i arrest i Hormuzstredet på fredag, har frykten økt for at den spente situasjonen i Persiabukten kan utvikle seg til storkrig mellom USA og Iran.
• Krig må unngås. Lederkommentar i Aftenposten 25.07.2019
  Norge er en viktig skipsfartsnasjon og bør åpne for å bidra, som del av en bred strategi som også koordineres med Sverige og Danmark. Det er viktig at en deltagelse virker stabiliserende. Situasjonen er uoversiktlig og farlig. Mye tyder dessverre på at den kan ende i krig. Særlig John Bolton, USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, skal ønske et militært oppgjør med Iran.
• Kina: – USA undergraver global stabilitet. NRK nyheter (NTB) 24.07.2019
  Det kinesiske forsvarsdepartementet mener USA undergraver den globale stabiliteten ved å øke forsvarsutgiftene og selge våpen til Taiwan.
• Norges dilemma: Kinas reaksjon på Nobels fredspris til Hong Kongs demokratiforkjempere. Kommentar av Paal Frisvold (en av Norges fremste eksperter på EU og den politiske prosessen i Brussel, hvor han har bodd siden 1997) i Nettavisen 24.07.2019
  Den norske Nobelkomiteen vil vanskelig komme unna demokratiforkjemperne i Hong Kong når fredsprisen for 2019 skal deles ut.
• Konflikten i Persiabukta trappes opp ved hjelp av løgner. Kommentar av Jan-Erik Smilden i Dagbladet 24.07.2019
  Iranske myndigheter og Trump-administrasjonen kappes om å juge og villede om det som skjer i Persiabukta. Det er ingen vi kan stole på.
• Norge kontaktet av Storbritannia om militær innsats i Persiabukta. Dagsavisen (NTB) 24.07.2019
  Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er blitt orientert om de fransk-britiske planene om en militær innsats for å sikre trygg ferdsel gjennom Hormuzstredet.
• Krig med Iran løyser ingenting. Kommentar av Emil André Erstad i Vårt Land (verdidebatt) 24.07.2019
  ‘Selvfølgelig må vi stå sammen med vår hovedallierte USA mot en av den frie verdens verste fiender, ayatolla-regimet i Iran», skreiv Vebjørn Selbekk på si 
Facebook-side for ei veke sidan. Redaktøren for den kristne avisa Dagen kommenterte striden mellom dei norske 
regjeringspartia i spørsmålet om Norge 
bør støtte President Donald Trumps krigsførebuingar i Persiabukta. Når krigs-
hissarane er på stien bør alle vakte seg vel. Krigsstien er sjeldan den beste vegen å gå.
• Persiabukta. Lederkommentar av Yohan Shanmugaratnam i Klassekampen 24.07.2019
  Selv om Hunt har avvist at den foreslåtte europeiske marineoperasjonen er del av Trumps «maksimalt press»-strategi mot Iran, erkjenner han at den skal «utfylle» USAs operasjon. Dette er oppskrift på en eskalering som Norge ikke må bidra til.
• KrF er positive til koalisjon. Klassekampen 24.07.2019
  Regjeringen bekrefter at den vurderer å bli med i fransk-britisk koalisjon i Hormuzstredet. KrF er positive, mens Rødt, SV og MDG advarer.
• Europeiske land samler seg bak britisk eskorteplan for Persiabukta. ABC nyheter (NTB) 24.07.2019
  Frankrike, Italia og Danmark gir støtte til Storbritannias plan om en europeiskledet eskorteoperasjon for å sikre skip trygg ferdsel gjennom Hormuzstredet.
• Fare for storkrig. Lederkommentar i Bergens Tidende 24.07.2019
  Noreg må vere førebudd på å sende krigsskip til Persiagulfen.
• Følg ikke Trump i Persiabukta! Lederkommentar i Dagbladet 23.07.2019
  Både i USA og i Iran er det sterke krefter som søker å trappe opp striden. Europa, deriblant Norge, forsøker etter beste evne å roe ned partene og å for nesten enhver pris unngå en krig som lett kan utløses ved en misforståelse eller på grunn av et øyeblikks feilvurdering.
• Utenriksministeren om Stena Impero: – Alvorlig eskalering av en allerede spent situasjon. VG 22.07.2019
  Utenriksminister Ine Eriksen Søreide ser med stor bekymring på situasjonen i Hormuzstredet.
• Mener det er Norges plikt å bidra i Persiabukta. Dagbladet 21.07.2019
  USA sliter med å samle støtte til militæreskorte. Christian Tybring-Gjedde (Frp) mener Norge plikter å bidra, men mener det i så fall må være som ett av flere land.
• Krigsfare i Iran: - Norske militære kan dras inn veldig, veldig fort. Dagbladet 21.07.2019
  Opptrappingen mellom USA og Iran bekymrer framstående Midtøsten-eksperter, som nå ser faren for en full krig rykke nærmere. - Det er ganske sannsynlig at det kan bli en ganske omfattende regional konflikt ut av dette, og da kan Norges interesser bli berørt, sier professor Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (PRIO) til Dagbladet.
• Mener det er Norges plikt å bidra i Persiabukta. Dagbladet 21.07.2019
  USA sliter med å samle støtte til militæreskorte. Christian Tybring-Gjedde (Frp) mener Norge plikter å bidra, men mener det i så fall må være som ett av flere land.
• Krigsfare i Iran: - Norske militære kan dras inn veldig, veldig fort. Dagbladet 21.07.2019
  Opptrappingen mellom USA og Iran bekymrer framstående Midtøsten-eksperter, som nå ser faren for en full krig rykke nærmere. - Det er ganske sannsynlig at det kan bli en ganske omfattende regional konflikt ut av dette, og da kan Norges interesser bli berørt, sier professor Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (PRIO) til Dagbladet.
• Kort oppsummering av hva som har skjedd i Persiabukta. NRK nyheter (urix) 21.07.2019
  Har du ikke helt fått med deg alle detaljene om hva som skjer mellom Iran og USA i Persiabukta og hvorfor nyhetene handler om et smalt sund kalt Hormuzstredet? Her er en liten oppdatering på hva som har skjedd de siste månedene.
• Vanskelig for Norge i Persiabukta. Dagsavisen 20.07.2019
  USA vil ha lojale venner som klistres opp til landets Iran-politikk, sier ekspert, i det konflikten mellom de to stormaktene eskalerer.
• Ikke bare Trumps skyld at verden er mer utrygg. Kommentar av Karin Abraham i Adresseavisen 20.07.2019
  Sju av ti nordmenn mener at USA truer verdensfreden. Det vitner om en i overkant tabloid utenriksdekning.
• Ekspert om situasjonen mellom USA og Iran: – Nordmenn burde frykte krig. TV2 20.07.2019
  En stadig mer aggressiv tilnærming fra Iran og USA gjør at en norsk ekspert ser svært alvorlig på situasjonen. Nordmenn blir dratt inn om det utvikler seg, sier eksperten.
• Kjell Magne Bondevik tar feil. Kommentar av Mina Bai (Norsk-iransk samfunnsdebattant og forfatter, med flyktningbakgrunn og utdannelse innen informatikk fra Universitetet i Oslo) i Nettavisen 20.07.2019
  En internasjonal koalisjon for å bevare tryggheten til skipsfart kan faktisk virke dempende på konflikten mellom USA og Iran. Bondevik hevder Iran kan komme til å oppfattet et slikt prosjekt som en krigshandling og at dette kan bidra til at konflikten eskaleres.
• ​Ikke med Trump i Persiabukta. Lederkommentar av Magne Lerø i Dagens Perspektiv 19.07.2019
  Med Donald Trump som president bør Norge markere avstand til USA. Regjeringen må ikke finne på å gå i kompaniskap med USA i Persiabukta.
• Koalisjon i Gulfen. Lederkommentar i VG 19.07.2019
  USA ønsker å sette sammen en koalisjonsstyrke som skal beskytte sivile skip i farvannene ved Hormuzstredet. Som andre allierte land er Norge blitt spurt om å delta.
• Før krigen bryter løs. Lederkommentar i Dagbladet 18.07.2019
  Bondeviks advarsel er viktig. Det er tunge argumenter for at regjeringen ikke må la Trump lede Norge inn i et nytt amerikansk krigseventyr.
• Noe er i emning – igjen. Jeg har en sterk fornemmelse at situasjonen ikke er holdbar. Kommentar av Thorbjørn Jagland (generalsekretær i Europarådet) i Aftenposten 17.07.2019
  Den eldste institusjonen på kontinentet, Europarådet, har stått i fare for å gå med i dette destruktive dragsuget.
• Vil ha plass rundt verdens viktigste bord. Kommentar av Lars Helle i Stavanger Aftenblad 17.07.2019
  Statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) står i spissen for en av de største norske lobbyaksjoner noensinne. De vil ha Norge inn i FNs sikkerhetsråd neste år.
• Kina får en viktig symbolseier. For Norge kan timingen bli uheldig. Kommentar av Øystein K. Langberg i Aftenposten 17.07.2019
  En frihandelsavtale mellom Norge og Kina kan komme på plass allerede i år. Hvordan reagerer USA?
• Advarer Erna mot USA-støtte (Iran). Dagbladet 17.07.2019
  Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik advarer regjeringen mot å støtte en USA-ledet operasjon i Persiabukta, og trekker paralleller til invasjonen av Irak i 2003.
• Skipsfart gjør Middelhavet og Persiabukten til norsk politikk. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN 16.07.2019
  Nordmenn er ikke lenger alltid først der fartøy kan flyte. Men skipsfarten skaper stadig politiske dilemmaer.
• Krever ikke FN-mandat. Klassekampen 16.07.2019
  Mens Ap mener det er avgjørende med FN-mandat for å delta i amerikanskledet koalisjon i Persiabukta, er Høyre og Frp åpne for å bli med uten mandat.
• Mens Norge kjemper om plass rundt bordet i FNs sikkerhetsråd, sitter Tiril (22) der allerede. DN 15.07.2019
  Ukentlig sender hun eposter til den britiske utenriksministeren og forhandler nesten daglig om verdenskonflikter. – Jeg trodde jeg skulle makulere papirer, sier 22-åringen.
• Persiabukta. Lederkommentar av Simen Tallaksen i Klassekampen 15.07.2019
• I verste fall kan Norge ende opp med å sende styrker til frontlinja i en framtidig krig mellom USA og Iran. Det vil gjøre terskelen for å si nei til et amerikansk krigseventyr enda høyere enn den allerede er.
• Matgiganter i Sør-Amerika truer matindustrien i Norge. Kronikk av Arne Ivar Sletnes (fagsjef internasjonale spørsmål Norsk Landbrukssamvirke) i Nationen 14.07.2019
  Norge og de andre EFTA-landene er nær en frihandelsavtale med Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay (handelsblokken Mercosur). EU og Mercosur ble nettopp enige om en slik avtale. Dersom denne setter standarden for vår avtale, vil den norske industrien få betydelige utfordringer.
• Hald Noreg utanfor krisa i Persiabukta. Kommentar av Vidar Lehmann (forfattar og professor emeritus i medisin. Har tenestegjort i ulike fredsoperasjonar i FN-regi) i Bergens Tidende 14.07.2019
  Sender Noreg i denne situasjonen soldatar til eit USA-leia militært opplegg i bukta, har vi gjeve eit signal som ikkje kan unngå å bli oppfatta som anna enn støtte til triaden USA, Saudi-Arabia og Israel sin politikk.
• Norske marinefartøy kan bli sendt til Persiabukta. NRK nyheter 14.07.2019
  Sjøforsvaret er forberedt. Norge er blitt bedt om å bidra i en militærkoalisjon i Persiabukta. Regjeringen er positive til tiltak som kan bedre sikkerhetssituasjonen i Persiabukta.
• Tiananmen 4. juni 1989. Jan Myrdal (forfatter) i Klassekampen 13.07.2019
  Ved sin raske økonomiske og sosiale utvikling leder Kina nå også verdensmajoritetens avvisning av Tordesillastraktaten, med mål om å oppheve fem hundre år med «vestlig» dominans. Det vil si en gjenopprettelse av balansen i verden. Det er typisk at mediene, også i Sverige, har vært fulle av fortellinger om blod og overgrep i anledning av at det er 30 år siden 4. juni 1989, da Folkets frigjøringshær renset Tiananmen-plassen i Beijing for studenter og andre demonstranter. Men de gjør det uten å evne å vise sammenhenger, analysere og undersøke betydningen av dette inngrepet.
• Forbrukerne retusjert vekk. Minerva (mediekritikk) 12.07.2019
  Gårsdagens debatt hos Dagsnytt 18 om EUs frihandelsavtale med Mercosur bekrefter hvordan produsentinteressene får sette dagsorden. Ikke ett ord om hva vi som forbrukere er tjent med.
• Kan noen ha tiltro til denne mannen? Kommentar av Kari Elisabet Svare i Dagsavisen 12.07.2019
  I 2011 uttalte Støre på tv at en militær intervensjon i Libya var uaktuelt. Dagen etter ville han innføre demokati ved hjelp av norske bombefly. Nå har det skjedd på ny. Onsdag 26. juni avviste nåværende forsvarsminister tanken på norsk deltagelse i Persiagulfen. Over natta endret han, som Støre, standpunkt. «Vi har mottatt en forespørsel fra USA om bidrag til en form for mekanisme for å styrke sikkerheten for skipsfats i Hormuzstredet. Vi stiller oss positive til USAs initiativ», sa han dagen derpå. Norske politikere er ikke vonde å vende.
• EU-bonden som forhandlingskort. Kommentar av Hildegunn Gjengedal (seniorrådgjevar i Noregs Bondelag) i Nationen 11.07.2019
  EU har nettopp signert si største handelsavtale nokosinne – med landbruksgigantar som Brasil og Argentina i den sør-amerikanske handelsblokka Mercosur. Same landa som Noreg er inne i sluttforhandlingar med, gjennom handelsblokka EFTA. EU-bøndene fortvilar.
• Regjeringen håper på norsk Mercosur-avtale. DN (NTB) 11.07.2019
  Regjeringen håper å få i havn en norsk Mercosur-avtale i løpet av august, men det er uaktuelt å inngå en avtale som undergraver norsk kjøttproduksjon.
• USA ber Norge og Danmark sende soldater til Syria. Aftenposten (NTB) 11.07.2019
  USA har bedt Norge og Danmark om å sende soldater til det nordøstlige Syria. – Ikke aktuelt for Norge, sier Forsvarsdepartementet.
• Norge bedt om å bidra militært i Persiabukta. NRK nyheter 11.07.2019
  USA vil etablere en militærkoalisjon som skal eskortere tankskip gjennom Hormuzstredet. Norge er bedt om å bidra, men det er foreløpig ikke klart om norske marinefartøy sendes til Gulfen.
• Norge med på kritikk av Kina. Minerva 11.07.2019
  Norge er blant 22 vestlige land som i et brev til FNs Høykommisjonær for menneskerettigheter kritiserer Kina for behandlingen av landets uigurer. Men brevet har liten diplomatisk tyngde.
• Penger, Norge og et autoritært, skrekkelig regime. Kommentar av Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad 11.07.2019
  Har vi sluttet å kritisere autoritære regimer, bare de har penger nok?
• Blir vi bedt om å velge mellom USA og Kina, må vi svare som Ole Brumm: Ja takk, begge deler. Kommentar av Erik Solheim (Tidligere leder for FN Miljø - UN Environment) i DN 10.07.2019
  Verden har alltid vært full av paradokser. Men det ville gitt veldig gode odds bare for tre år siden å spå at Norge i 2019 ville være mer enig med Kina enn med USA i nesten alle de store spørsmålene i samtiden. Klima og miljø, handel og økonomi, en regelbasert internasjonal orden – Erna Solberg og Kinas president Xi Jinping synger fra samme notearket. Det er ikke mye vi er enige med Trump i.
• En rolle å spille i FN. Debatt av statssekretær i Utenriksdepartementet Audun Halvorsen (H) i VG 10.07.2019
  FN og folkeretten er ryggraden i en verdensorden som har ivaretatt vår sikkerhet og velstand og våre verdier i over 70 år. Dette gjelder ikke minst innenfor rammen av FNs sikkerhetsråd, det eneste internasjonale organet med mandat til å fatte folkerettslig bindende vedtak om konfliktløsning, fredsoperasjoner, sanksjoner og maktbruk. Vi har derfor sterk egeninteresse av å sitte i Sikkerhetsrådet.
• Solbergs fisketur i Karibia. Lederkommentar i VG 10.07.2019
  Norske diplomater bruker nå nær alle sine krefter på å komme inn i FNs sikkerhetsråd. I dag er Erna Solberg på stemmesankingstur.
• Når sidelinja blir hovedsaken. Kronikk av Sverre Lodgaard (NUPI) i Dagsavisen 09.07.2019
  Osaka ble et speilbilde på vår fragmenterte verden. Internasjonale organisasjoner og multilateralt diplomati undergraves til fordel for bilaterale løsninger. Det var de bilaterale samtalene som fikk oppmerksomheten, og de var det mange av. Ikke så ulikt høynivådelen av FNs Hovedforsamling, med den forskjell at Osaka var forbeholdt en engere krets som holdt sine fellessesjoner bak lukkede dører.
• Norges taushet mot kinesisk politikk. Kommentar av Nils Tore Gjerde i Vårt Land (verdidebatt) 09.07.2019
  Det ser også ut som om kineserne har innflytelse her til lands, jfr hva som skjedde i og utenfor det norske Stortinget hvor demonstranter mot et kinesisk besøk ble overdøvet og bortgjemt av norsk-kinesiske organisasjoner som ingen tidligere hadde hørt om. En gul t-skjorte med påskriften «frihet» ble også der og da vurdert som for kraftig kost for våre kinesiske venner, i hvert fall inne i stortingsbygningen. Taiwan har for tiden representasjonskontorer i Sverige og Danmark, kontoret i Oslo er lagt ned – forståelig 
nok!
• Et handlekraftig og ansvarlig Europa. Kommentar av Thierry Béchet (EUs ambassadør til Norge) i Nationen 04.07.2019
  I 2016 ble EUs medlemsland enige om en felles retning for EU som en global aktør i en verden i stadig raskere endring. EUs globale strategi er vårt kompass i møte med dagens utfordringer og muligheter. Her ser vi flere paralleller med Norges Veivalg-melding fra 2017.
• Norge med rekordhøy støtte til FN-organisasjoner. Nettavisen (NTB) 04.07.2019
  De største summene går til FNs barnefond (UNICEF) og FNs utviklingsprogram (UNDP), som mottar henholdsvis 1 milliard kroner og 615 millioner kroner. FNs befolkningsfond (UNFPA), som arbeider med blant annet abort og prevensjon, får 530 millioner kroner.
• Medier: Brasils miljøminister sier at Amazonasfondet kan bli lagt ned (bistand). NRK nyheter (NTB) 04.07.2019
  Brasils miljøminister Ricardo Salles sa etter et møte med norske myndigheter at det er en fare for at Amazonasfondet kan nedlegges, ifølge brasilianske medier.
• Solberg til Karibia for å fiske stemmer til FNs sikkerhetsråd. ABC nyheter (NTB) 03.07.2019
  Statsminister Erna Solberg møter 14 karibiske land for å drøfte hav, klima og Venezuela. Like viktig under møtene blir Norges kamp for plass i FNs sikkerhetsråd.
• Slik påvirker Kina vestlig politikk. Kommentar av Geir Hågen Karlsen (oberstløytnant, hovedlærer strategisk kommunikasjon Forsvarets stabsskole) i DN 03.07.2019
  Kinesisk påvirkning gikk til hjertet av norsk demokrati da demonstranter 15. mai tok plass foran Stortinget under besøket av lederen for Folkekongressen. Det var neppe et obskurt handelskammer som ville nøytralisere kritikk av menneskerettighetsbrudd, men trolig kommunistpartiets United Front Work Department som gjennomførte demonstrasjonen, vel koordinert med ambassaden.
• Vi må halde oss unna. Kommentar av Vidar Lehman (Søreidgrend) i Klassekampen 03.07.2019
  Så lenge vi ikkje òg i handling skapar distanse til den amerikanske åleinegangen i Midt-Austen vil vi anten – og fortent – bli oppfatta som støttespelarar eller som feigingar. Det er på tide å mota seg opp. Det beste vi no kan gjera er å få dei norske hærstyrkane i Irak heim att og ikkje senda eskortefartøy til Persia-golfen.
• Frykter et nytt Libya. Klassekampen 03.07.2019
• Mens Stortinget er på ferie, advarer SV og Rødt mot at regjeringen blir med i en amerikanskledet koalisjon i Persiabukta.
• - Inkompetente krigshissere (Norge/Iran/USA). Dagbladet 02.07.2019
  - Tybring-Gjedde og Amundsen er to inkompetente krigshissere. De sitter i Stortingets Utenriks- og forsvarskomiteen. Det beste jeg kan si om de to, er at de er fullstendig uten peiling. De er kunnskapsløse, sier Per Sandberg til Dagbladet.
• – Norge har ikke forstått hvor farlig det kinesiske regimet er. Minerva 01.07.2019
  Torbjørn Færøvik mener norsk politikk overfor Kina først og fremst preges av ønske om mer handel og profitt og derved ikke tar inn over seg at landet er et brutalt diktatur.
• Norske frihandelssamtaler med Kina: – Det går fremover. E24 29.06.2019
  Denne uken var kinesiske utsendinger i Oslo for å forhandle med Nærings- og fiskeridepartementet om tollfrihet for norske varer og tjenester. – Klart det har stor betydning, sier Sjømat Norge.
• Vurderer Gulf-styrke. Klassekampen 29.06.2019
  Frank Bakke-Jensen (H) nektet plent å sende en norsk marinestyrke til Persiabukta. Så snakket han med USA og Rederiforbundet.
• USA frir til NATO: Norge vil ikke delta i Iran-operasjon. VG 27.06.2019
  USAs ferske forsvarsminister Mark Esper kom til NATO onsdag for å søke støtte i konflikten med Iran. Men for Norge er det ikke aktuelt å delta i en militær styrke som kan trygge skipsfarten.
• Norge fjerner seg fra Trump i Midtøsten­. Kommentar av Jan-Erik Smilden i Dagbladet 27.06.2019
  Dette er det første store internasjonale økonomimøtet om Palestina der Norge ikke sitter i førersetet. Norge har ledet den internasjonale giverlandsgruppa AHLC siden Oslo-avtalen i 1993, der de involverte parter fremdeles møtes to ganger i året. I Manama prøver Trump å skyve AHLC ut på sidelinja for å få til sin utopiske fredsplan. Det går ikke. Men det er nok et tegn på at Norge er i ferd med å distansere seg fra USAs politikk i Midtøsten.
• Polarisering og kompromisser. Kommentar av statsminister Erna Solberg (H) i VG 26.06.2019
  2015 var preget av store utfordringer, men også av en samarbeidsvilje som det er vanskeligere å finne i 2019. Men de store utfordringene i vår tid, terror, konflikter, migrasjon og klima, er problemer som krysser grenser og som kun kan løses internasjonalt. Mange partier tilbyr enkle løsninger på komplekse problemer. Det ser vi også tendenser til i vårt eget land. Sakene varierer, fra bompenger til innvandring, fra klima til sosiale forskjeller. Debatt-tonen er krass i spørsmål om vindmøller, barnevern og EØS-samarbeidet.
• – Norge må si nei. Klassekampen 26.06.2019
  SVs Audun Lysbakken mener regjeringen må si klart nei til støtte og deltakelse i en konflikt mellom USA og Iran. Ap vil ikke svare på nåværende tidspunkt.
• Næringsministeren før G20-toppmøte: Global handelskrig kan sette Norge i skvis. E24 25.06.2019
  Mens internasjonal proteksjonisme truer i bakgrunnen, deltar næringsministeren på EFTA-møte for å styrke norske handelsavtaler.
• Et mord uten konsekvenser. Lederkommentar i Dagbladet 25.06.2019
  Khashoggi-saken bør danne grunnlag for sterke reaksjoner mot Saudi-Arabia. Trump tenker ikke i slike baner, og Norge vil nok se seg best tjent med en plass i USAs kjølvann.
• Vestlig taushet etter Mursis død. ABC nyheter (NTB) 25.06.2019
  Heller ikke den norske regjeringen har vært spesielt ivrig etter å kommentere dødsfallet til Egypts første demokratisk valgte og islamistiske president. Etter gjentatte henvendelser fra NTB valgte UD å kalle den generelle menneskerettssituasjonen i Egypt for «utfordrende» og vise til at Norge jevnlig tar dette opp med egyptiske myndigheter, men uten at det ble vist til Mursis dødsfall.
• I tilfelle full krig. Utenriksanalyse av Tove Gravdal i Morgenbladet 24.06.2019
  Hva skal Norge gjøre dersom det blir full krig mellom Iran og USA?
• Næringslivet får regningen. Kommentar av Lars Berge Andersen (styreleder i Norsk-kinesisk handelskammer og partner i SANDS) i DN 24.06.2019
  Det vil det kunne få vidtgående konsekvenser om Norge blir tvunget til å ta parti med en av stormaktene, USA eller Kina.
• Hva «Chernobyl» lærer oss om demokratiets overlegenhet. Kronikk av Marianne Dahl og Håvard Mokleiv Nygård (seniorforsker, Institutt for fredsforskning - PRIO) i Aftenposten 23.06.2019
  Det har nok ikke vært et mål for serieskaperne, men Chernobyl gir en uovertruffen innføring i hvorfor og hvordan demokratisk styre i lengden er overlegent autoritære styreformer. Om du vil, viser serien hvorfor det er verdens demokratier, og ikke Kina, som vil dominere også det 21. århundre.
• Merkelig stille. Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen 22.06.2019
  I en sunn verden hadde USA blitt avkrevd svar i FNs sikkerhetsråd for sine militære trusler mot en annen stat, som i seg selv er brudd på folkeretten. I stedet er det merkelig stille.
• Matlarys planet. Debatt av Paal Frisvold i DN 22.06.2019
  Vårt samfunn trues av gryende forakt for internasjonalt samarbeid i en verden dominert av totalitære Kina og en humørsyk president i USA. I Europa står EU-landene sammen med felles overnasjonale myndigheter for å takle vår tids globale utfordringer: stagge teknologigiganters trusler mot demokratiet, håndtere klimakrisen, temme finanssektoren, for å nevne noen.
• Usaklig om internasjonalt samarbeid. Debatt av Martine Kopstad Floeng (Attac) i DN 22.06.2019
  DN hevder på lederplass 14. juni at vi som ønsker en annen verden har sammenfallende interesser med president Trump. Det stemmer ikke. Selv om Attac har vært tydelig i sin kritikk av institusjoner som WTO og IMF, er det usaklig av DN å sette Donald Trumps egoisme og motvilje mot internasjonalt samarbeid i sammenheng med denne kritikken. Rettferdig handelspolitikk innebærer ikke en unilateral tolløkning eller handelskrig av den typen Trump iverksetter. Vi argumenterer for en rettferdig globalisering basert på internasjonalt regelverk.
• Tverrpolitisk støtte fra stortingspolitikere til Hongkong-demonstranter. Aftenposten 22.06.2019
  Venstre-politiker Guri Melby har gått over partigrensene for å samle støtte i Hongkong-konflikten og sender et brev til myndighetene. Ideen har hun stjålet fra amerikansk politikk.
• Dragen vender blikket mot nord. Morgenbladet 21.06.2019
  Kina satser på forskningssamarbeid i Arktis, med blant andre Norge. Norske forskere strides om hva som er årsaken til den voksende interessen.
• Norge klaget USA inn til WTO – men USA blokkerer dommerne. ABC nyheter 18.06.2019
  Norge er blant landene som har klaget USA inn til Verdens handelsorganisasjon på grunn av straffetoll på stål, men president Donald Trump blokkerer utnevnelser av dommere som kan avgjøre saken.
• Sikkert mobilnett kan bli rådyrt. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN 17.06.2019
  USA sier det handler om sikkerhet, men bruker åpenbart Huawei som ledd i handelskrigen mot Kina. Amerikanske selskaper som Qualcomm har vært ledende på mobilnettet 4G, men har en langt mindre rolle i 5G. USA har ikke en eneste systemleverandør som kan bygge ut det nye 5G-nettet.
• – Norske politikere bør tørre å være seg selv i møte med Kina. E24 17.06.2019
  Et av Norges hovedmål i utenrikspolitikken er å lande handelsavtaler med Kina, som i fjor var vårt tiende største eksportmarked. Norge trenger ikke krype for kinesiske myndigheter i kontroversielle spørsmål, mener Kina-kjenner.
• De kjemper for livet og friheten. Lederkommentar i Dagbladet 17.06.2019
  Norge og det internasjonale samfunn må støtte momentumet i de formidable demonstrasjonene i Hongkong - mot svekkelse av ytringsfrihet og demokratiske rettigheter.
• Vi vil ikke knebles av Kina. Kommentar av Jessica KaYi Chiu og HoShun Wan (Hongkongere i Norge) i Aftenposten 17.06.2019
  Menneskerettigheter har dårlige kår i Hongkong. Norske myndigheter plikter å stå opp for disse.
• Det er i Europa Norge finner sine fremste allierte i klimapolitikken. Kommentar av Espen Barth Eide (Ap) i DN 17.06.2019
  Det finnes få områder hvor argumentet om å løfte i flokk er bedre enn på klimafeltet. Mandag stemmer Stortinget for at Norge kobler seg enda tettere til EUs klimapolitikk. Avtalen vi inngår med EU innebærer at Norge og Island går sammen med EU om felles oppfyllelse av de utslippsmålene vi allerede har påtatt oss under Parisavtalen.
• Tror på norsk lakse-boom i Kina. E24 16.06.2019
  Norsk handelspolitikk de siste årene har handlet mye om å åpne det kinesiske markedet for laks, etter at Kina frøs de diplomatiske forbindelsene til Norge da Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010.
• Kinesiske vakter bar våpen på Stortinget: – Kunne blitt en farlig situasjon. NRK nyheter 15.06.2019
  Petter Eide (SV) ble stoppet i hovedinngangen i aktivist-skjorte, og oppfattet at Stortingets sikkerhetstjeneste var urolig for en farlig situasjon. Flere av sikkerhetsvaktene som fulgte det kinesiske besøket til Norge bar våpen inne i Stortinget.
• En annen verden er dessverre mulig. Lederkommentar i DN 14.06.2019
  Mange har protestert hissig mot globalisering og institusjoner som Verdens handelsorganisasjon (WTO), Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Noen av dem under slagordet «En annen verden er mulig». Og de har rett. En annen verden er mulig. Nå spiller den seg ut. Og det er USAs president Donald Trump som står i spissen.
• Norge ønsker seg nye venner. Klassekampen 14.06.2019
  I en mer urolig verden er Norge nødt til å tenke mer kynisk. Det er budskapet når Norges nye utenrikspolitiske hovedstrategi legges fram i dag.
• Ny Tyskland-strategi skal styrke norske interesser i Europa. ABC nyheter (NTB) 14.06.2019
  – Mye har skjedd siden 2014, spesielt i internasjonal politikk. Derfor har jeg tatt initiativ til en oppdatering av regjeringens Tyskland-strategi, sier Søreide. Strategiens viktigste formål går blant annet ut på at Norge sammen med Tyskland skal forsvare og styrke multilaterale institusjoner, internasjonale kjøreregler og en friest mulig verdenshandel – tillegg til å få størst mulig gjennomslag for norske interesser i EU.
• Kineserne lærte mye av konflikten med Norge. Nå bruker de samme metode mot Canada. Aftenposten 14.06.2019
  Canadas statsminister har havnet i den samme kinesiske fryseboksen som norske myndigheter tidligere ble plassert i. Nå får Justin Trudeau kjeft på hjemmebane.
• Vesten må vise sin støtte til dem som protesterer i Hongkong. Lederkommentar i Aftenposten 14.06.2019
  Ifølge Verdensbanken er Hongkong verdens fjerde beste sted å drive business i, foran land som Norge, USA og Storbritannia. Den viktigste grunnen til å hegne om Hongkongs uavhengighet, er likevel ikke forretningsvirksomhet, men kampen for frihet og demokrati. «Dersom denne loven vedtas, vil Hongkong bare bli en vanlig kinesisk by», uttaler en ung demonstrant til BBC.
• Spenningen stiger inn mot det kommende G-20 møtet. E24 13.06.2019
  USA og Kina spisser retorikken før G20-møtet, og det er lite som tyder på en snarlig løsning på handelskrigen.
• Ban Ki-moon mener faren for atomkrig øker. Aftenposten (NTB/AP) 13.06.2019
  Faren for atomkrig er nå høyere enn på flere tiår, mener FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-moon, som ber atomvåpenmaktene ta nedrustning på alvor.
• Tvunget til køys av Trump. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet 12.06.2019
  Moskva føler seg tvunget til å endre sitt perspektiv, og flytte det fra vest til øst, mest av alt på grunn av den vestlige sanksjonspolitikken. Men også på grunn av det trumpske USAs alenegang. Sammen med Kina, som også er en vetomakt i FNs sikkerhetsråd, kan de to bedre stå imot den amerikanske presidentens forsøk på å rasere den eksisterende verdensorden.
• Trump's «America First»-tenkning har gjort verden mindre stabil. Kommentar av Fareed Zakaria (redaktør og forfatter) i Stavanger Aftenblad 12.06.2019
  Trumps aggressive og udiplomatiske stil avler nasjonalistiske og anti-amerikanske reaksjoner. Dette skader stabiliteten i verden og skader USAs interesser.
• Globaliseringen har snudd for lengst. Kommentar av Trym Riksen (leder av strategisk og taktisk allokering i Formuesforvaltning) i DN 12.06.2019
  USAs president Donald Trump setter globaliseringen i revers, sies det. I virkeligheten snudde globaliseringen for over et tiår siden. Figuren viser en langsiktig topp i globaliseringen i 2008. Det var da Barack Obamas presidentperiode startet og finanskrisen utfoldet seg. Fra 2009 av var USA ute av den økonomiske nedturen og gikk inn i en historisk sett lang periode med vekst. Likevel har ikke globaliseringen hentet seg inn igjen.
• Steile fronter mellom USA og Kina før G20-møte: «Bør forberede oss på det verste». DN 12.06.2019
  President Donald Trump vil tvinge Kina tilbake til forhandlingsbordet. Kina forbereder seg på en langvarig handelskrig med USA og søker allierte.
• Diplomatiets ende. Lederkommentar i Nationen 12.06.2019
  Stortingets sikkerhetstjeneste avdekket en trussel mot en folkevalgt, og svarte med å fjerne den folkevalgte. Stortingets knefall for Kina er unorsk, og må få konsekvenser.
• Krypingen for Kina. Lederkommentar i VG 12.06.2019
  Smiskingen for Kina er ikke bare pinlig, det er unødvendig og uheldig for Norge å ha så tette bånd til landet som står så langt fra oss i verdisyn.
• Trumps uforutsigbarhet skader også USA. Lederkommentar i Aftenposten 11.06.2019
  USAs dominerende globale posisjon skyldes blant annet landets store nettverk av allierte. Det understøttes av både handelsavtaler og sikkerhetspolitiske garantier. Dersom tilliten til at amerikanerne faktisk holder det de lover og følger avtaler de inngår, bryter sammen, er det svært alvorlig. Også for USA.
• En verden uten rustningsbegrensings-avtaler? Kommentar av Lars Egeland (Direktør UB, OsloMet - storbyuniversitetet. Nestleder i Nei til atomvåpen) i Dagsavisen (debatt) 11.06.2019
  2. august utløper INF-avtalen – nedrustningsavtalen som siden 1987 har sørget for at det ikke er såkalte mellomdistanseraketter i Europa.
• Er det egentlig så galt med nasjonale interesser i utviklingspolitikken? Kronikk av Nikolai Hegertun (stipendiat ved Senter for Utvikling og Miljø, UiO) i Aftenposten 11.06.2019
  Kanskje er det først når utviklingspolitikken virkelig blir viktig for oss at vi kommer til å behandle den med det alvor den fortjener. Debatten om det skal være nasjonale interesser eller solidaritet som skal styre bistandens prioriteringer, har pågått i flere tiår. Denne spenningen har alltid vært en kime til institusjonell schizofreni for utenriksdepartementet, ettersom man der i huset både skal fremme norske interesser og ivareta verdens fattige.
• Stortingsvaktene slapp ikke inn Venstre-politiker – fryktet kinesisk reaksjon. Dagsavisen (NTB) 09.06.2019
  Da Venstre-representant Guri Melby i midten av mai ble nektet adgang til Stortinget, fryktet vaktene at kinesiske sikkerhetsvakter ville angripe henne.
• Dilemmaet Donald Trump. Kommentar av spaltist Øivind Bratberg (førstelektor ved Institutt for statsvitenskap) i Morgenbladet 08.06.2019
  President Donald Trumps statsbesøk i Storbritannia satte følelser i kok og stilte lederkandidatene i det konservative partiet i en klemme. Hvordan skal de forholde seg til Trumps variant av globalt utenforskap?
• USA vil ha århundrets kamp mot Kina. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN 08.06.2019
  USA skremmer allierte med Kina, og sier: Enten er dere med oss eller mot oss.
• Bilderberg. Lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 08.06.2019
  Vestens problemer skyldes hjemlige lederes inkompetanse og likegyldighet, og ikke Kina, slår Wolf fast. Likevel er forestillingen om en kinesisk trussel det organiserende prinsippet for USAs økonomiske, forsvars- og sikkerhetspolitikk. USAs felttog mot Kina vil derfor bli den dominerende geopolitiske konflikten i tiårene som kommer. Den vil tvinge alle andre til å velge side eller nøytralitet, noe USA ikke vil akseptere. Det kan ende i en altomfattende konflikt med skjebnesvangre konsekvenser.
• Trump bruker USAs penger som et våpen. Hva skjer hvis han vinner krigen? Kommentar av Christina Pletten i Aftenposten 08.06.2019
  Trump liker ikke konvensjonell krig, men elsker å slåss med penger. Denne uken sto slaget om Mexico.
• Handel og skatt på agendaen under G20-møte. TV2 (NTB) 08.06.2019
  Finansministrene fra G20-landene skal lørdag sparke i gang møtet i Tokyo, der skatteløsning rettet mot nettgiganter er blant temaene som skal diskuteres.
• Tror Trumps handelskrig kan ramme Norge hardt. Analyse av Cecilie Langum Becker (økonomikommentator) i NRK ytring 08.06.2019
  Det er mørke skyer i horistonten nå, mener SSBs prognosemakere. Trapper Donald Trump opp konflikten med kineserne kan det gå hardt utover norske bedrifter.
• Frykter et kappløp mot bunnen i handelskrigen. DN 07.06.2019
  President Donald Trump truer med å innføre nye straffetoller på alt av kinesisk import etter G20-møtet. Kina vil svare med samme mynt. IMF og internasjonalt næringsliv frykter konsekvensene.
• Samarbeid er det eneste riktige for Kina og USA. Kommentar av Dong Fengming (chargé d’affaires a.i. ved Folkerepublikken Kinas ambassade i Oslo) i DN 07.06.2019
  Kina er villig til å samarbeide med USA for å løse handelsproblemene. Men landets suverenitet og verdighet må respekteres. Vi kommer ikke til å vike i prinsippsaker.
• Fire mulige mottrekk fra Kina i handelskrigen mot USA. Kommentar av Elisabeth Holvik (sjeføkonom, Sparebank 1 Gruppen) i Aftenposten 07.06.2019
  Den største trusselen er at de kutter forsyningen av sjeldne mineraler som brukes i blant annet elbilbatterier.
• Klarer Norge seg uten Kina? Debatt av ordfører i Sør-Varanger Rune Gjertin Rafaelsen (Ap) i VG 07.06.2019
  Det er irrrasjonelt og ufornuftig ikke å benytte seg av den muligheten som ligger i et strategisk samarbeid med Kina og Russland på transport og logistikk langs Den nordlige sjørute.
• Kinas farlige takk til Norge. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten 07.06.2019
  Norge logrer så ivrig for Kina at makthaverne der skamroser oss. Det er en farlig vei i et møte med et stadig farligere land.
• Kina gjør mer enn å kopiere andre. Kommentar av Håkon Haugli (Innovasjon Norge) og Camilla AC Tepfers (Partner inFuture) i Aftenposten 07.06.2019
  Torbjørn Færøvik avlegger oss en visitt i et innlegg der han hevder Kinas digitale eventyr er basert på tyveri. Han mener det er underlig at vi ikke nevner det i vår kronikk. Vi kjenner oss ikke igjen i at vårt innlegg var ukritisk til Kina (leserne kan vurdere selv), men viktigere: Det er dumt å undervurdere Kina som digital supermakt.
• Sør-Amerika og Asia vinner på handelskrigen. DN 06.06.2019
  Handelskrigen gjør at Kina og USA må finne andre leverandører av alt fra databrikker til soyabønner for å unngå straffetoller. Vietnam går seirende ut.
• Xi til Moskva for å styrke vennskapsbånd. ABC nyheter (NTB) 05.06.2019
  Kinas president Xi Jinping besøker Moskva for å innlede det som omtales som en ny æra av vennskap og økonomisk samarbeid.
• Trumps besøk. Lederkommentar i VG 05.06.2019
  Det amerikanske statsbesøket i Storbritannia finner sted i det som ironisk nok kalles en «Trump-Brexit-tid», preget av press mot etablerte samfunnsstrukturer, regulerende institusjoner og internasjonalt samarbeid.
• Trump i te-selskap. Morgenbladet 05.06.2019
  Tross fornærmelsene greier den 93 år gamle dronning Elizabeth å holde hodet kaldt og historien i hevd under et statsbesøk som den tallrike Trump-familien bruker til merkevarebygging. Hennes tale under banketten på Buckingham Palace mandag kveld var rett og slett bemerkelsesverdig. Der trakk hun linjene tilbake til d-dagen for 75 år siden, da allierte styrker gikk i land i Normandie 6. juni og satte inn dødsstøtet mot nazistene. Hun viste til hvor mange briter og amerikanere som ofret livet i andre verdenskrig, og hvordan de politiske lederne etter krigen etablerte internasjonale institusjoner for å hindre nye konflikter.
• Dronningens diskré Trump-stikk. Dagbladet 05.06.2019
  Professor ved institutt for språk og litteratur ved NTNU, Kristian Steinnes, oppfatter også dronningens uttalelser som et stikk mot Trump. - Ja, det gjør jeg. Det hun sier er at de felles internasjonale institusjonene er veldig viktige. Her står hun veldig klart på verdiene Trump tydelig er imot, sier Steinnes til Dagbladet.
• Tysk sosialdemokrat med uvanlig støtte til Trump. ABC nyheter (NTB) 05.06.2019
  Tysklands tidligere utenriksminister Sigmar Gabriel går ut med støtte til USAs president Donald Trump. – Kritikken hans av Kina er berettiget, det samme er motet hans når han snakker med Nord-Korea, sier Gabriel til den tyske avisen Augsburger Allgemeine.
• Elizabeth talte om internasjonalt samarbeid foran Trump. Nettavisen (NTB) 04.06.2019
  Dronning Elizabeth framhevet betydningen av internasjonale organisasjoner i sin tale under gallamiddagen i Buckingham Palace til ære for president Donald Trump.
• Kampen om Trumps sjel. Kronikk av Sverre Lodgaard (NUPI) i Dagsavisen 04.06.2019
  Trumps økonomiske krigføring rammer nå en hel verden. Bare land som Israel og Saudi-Arabia, som er pytt i panne med USA, går fri. Men også de må passe seg for å tråkke feil i forhold til Kina. USA utnytter sin økonomiske størrelse, dollarens stilling og kontrollen med det internasjonale finanssystemet i et råkjør for å få verden til å føye seg. Presidenten og hans nærmeste rådgivere har derimot ulike oppfatninger om diplomati og krig som virkemidler.
• Folk som mener Trumps proteksjonisme er i USAs interesse, har glemt amerikanske forbrukere. Debatt av Bård Bjerkholt i DN 04.06.2019
  Matlary skriver at krigsretorikken med rette brukes hyppig om konflikter i internasjonal handel for her er det «den utilslørte egeninteressen» som teller. Donald Trump er nok den første som ville nikket anerkjennende til en slik analyse.
• Demonstrantene kjempet for menneskerettigheter de ennå ikke har fått. Det bør Norge minne kinesiske myndigheter på. Kommentar av Trine Angelskår (leder for Kina-utvalget i Norsk PEN) i Aftenposten 04.06.2019
  Liu Xiaobo døde 13. juli 2017 etter at han hadde blitt nektet tilstrekkelig medisinsk behandling mens han satt i fengsel. Et halvt år tidligere hadde norske myndigheter inngått en avtale med Beijing-myndighetene for å gjenopprette forholdet, der Norge blant annet lover å respektere Kinas «kjerneinteresser». Forhandlingene om en mulig frihandelsavtale pågår nå på nytt, og den neste forhandlingsrunden skjer i Oslo i slutten av juni.
• Norsk UD risikerer mye juling. Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og kommentator) i DN 03.06.2019
  Høyre utforsker lite, partiet har ikke brukt sine mange habile utenriksintellektuelle til stort. Resultatet er at det er nesten umulig å forutsi hvor Norge vil lande når idealer og realiteter kolliderer. Vi kan ha vyer om en FN-ledet verdensorden. Men det er som å drømme om at din 74 år gamle bestefar skal bli tungvektsmester i boksing. Det er inspirerende, men det er ikke utenrikspolitikk.
• Klarer verden å stå imot Kina? Kommentar av Hanne Skartveit i VG 01.06.2019
  I årene etter massakren på Den himmelske freds plass i Beijing har myndighetenes grep om egen befolkning blitt enda strammere. Og – Kina har strammet grepet om verden.
• Kinas digitale eventyr er basert på tyveri. Debatt av Torbjørn Færøvik (forfatter) i Aftenposten 01.06.2019
  Metodene spenner over et bredt register, fra klassisk industrispionasje til blåkopiering og hacking.
• USA med ny advarsel til Kina. ABC nyheter (NTB) 01.06.2019
  USA advarer Kina mot å true suvereniteten til naboland og varsler nye investeringer i forsvarsteknologi for å forsvare sine asiatiske allierte.
• Der diskusjonen om verdens tilstand er strengt hemmelig. Kommentar av Kalle Moene (Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og leder for Esop – Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling) i DN 01.06.2019
  Helt tilbake fra 1954 har Bilderberg samlet den vestlige makteliten til de årlige møtene. Hva snakker de om der inne? Hva er det ved verdenssituasjonen som er så hemmelig? Er lysene på? Vi vet ikke. Møtedeltagerne konspirerer kanskje mot samfunnet, slik Adam Smith spådde, men jeg tror det ikke.
• Kina vil opprette svarteliste over «upålitelige» handelspartnere. DN (NTB) 01.06.2019
  Kinesiske myndigheter vil opprette en liste over personer og selskaper som ikke vil få handle med Kina, etter mønster fra USA.

Tidligere relevante saker fra RORG-samarbeidet / Global:

• Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. 11.12.2019
• Norge - ustemt for bærekraftig utvikling i Amazonas. 09.09.2019
• Norge - igjen et lite land i verden. 02.04.2019
• Vennskap vs. folkerett i Norges forhold til Israel? 25.02.2019
• Trygg, ordnet og regulær migrasjon med FNs migrasjonsplattform? 18.12.2018
• En liberal verdensorden i endring (sommeren med Trump). 03.08.2018
• Europas nye asyl-, innvandrings- og integreringspolitiske realpolitikk. 10.07.2018
• Det liberale demokratiets usikre framtid. 05.03.2018
• Verden - foran år 2 etter Trump. 03.01.2018
• Norge og Kina i den nye realpolitikken. 05.07.2017
• Islam - en del av problemet og/eller løsningen? 15.06.2017
• Flyktninger, migranter og et Europa i endring. 28.03.2017
• Europa i identitetspolitikkens ekkokamre. 15.03.2017
• Et nytt USA: Hva nå med verdenshandelen? 21.02.2017
• Globalisering 2017: Hvem sin virkelighet teller? 25.01.2017
• Refleksjoner om verden ved årsskiftet 2016-2017. 03.01.2017
• Med Kina mot en ny verdensorden. 22.12.2016
• Når globaliseringens tapere vinner: Trump. 11.11.2016
• Tid for globalisering og (fri)handel med fordeling? 25.10.2016
• Debatt om Danmarks veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken. 10.05.2016
• Frihandel i økende motvind (TTIP-leaks). 06.05.2016
• Veivalg i utenriks- og egeninteressepolitikken, rorg.no 22.02.2016
• Flyktningkrisa 2015 - året derpå for Europa. 27.01.2016
• WTO vakler videre. 18.01.2016