Hva skjer nå?

Ansvaret for oppfølgingen av samstemthetsreformen ligger nå på den utvidete regjeringen Solbergs utviklingsminister, Dag-Inge Ulstein (KrF), sammen med statsråd Nikolai Astrup (H), som i januar 2020 fikk ansvar for koordinering av regjeringens arbeid med FNs bærekraftsmål. De to skal følge opp reformen med utgangspunkt i Granavolden-plattformen (januar 2019), der det står at regjeringen vil: 

"Følge opp samstemthetsreformen ved å føre en politikk for utvikling der bærekraftsmålene legges til grunn og ulike initiativ i størst mulig grad trekker i samme retning. De årlige samstemthetsrapportene skal baseres på jevnlige eksterne vurderinger."

28. mai 2019 fikk regjeringen innspill fra OECD/DAC, som i sin fagfellegjennomgang av norsk utviklingspolitikk (OECD Peer Review of Norway 2019) konkluderte at "Norge erkjenner betydningen av en samstemt politikk for utvikling, men ansvaret for implementeringer er uklar". Rapporten anbefalte at:

"Norge bør avklare hvilken institusjonen som er ansvarlig for å følge opp diskusjoner i Samstemthetstutvalget og gi det i oppdrag å utvikle handlingsplaner og rapportere regelmessig om gjennomføringen."

Samstemthet var det sentrale temaet på Den store utviklingsdebatten, i regi av en lang rekke sivilsamfunnsorganisasjoner, under Arendalsuka 2019. Der var det bred enighet om at "samstemthet" er et dårlig ord, og Ingrid Næss-holm i Kirkens Nødhjelp, som representerer ForUM i UDs samstemthetsutvalg, kommenterte det slik:

"Vi må lære oss å bruke andre ord og bilder på og dette med dilemmaer og det er noe vi har begynt å bruke for å eksemplifisere det litt. Det viktigste med samstemthet er at alt må trekke i samme retning, eller så vil det slå beine under de gode tiltakene."

I sin Rapport om samstemt politikk for bærekraftig utvikling 2019 , som ble lagt fram 7. oktober 2019 sammen med budsjettet for 2020, pekte regjeringen på at 2030-agendaen med bærekraftsmålene har styrket forståelsen av hvor viktig samstemt politikk er, og utdypet det slik: 

"Den viktigste endringen er at fokuset har gått fra å se på forholdet mellom ulike politikkområder og mål for bistand og samarbeid med utviklingsland, til å se på hvordan all politikk som føres ute og hjemme påvirker og støtter opp om de globale bærekraftsmålene."

I mars 2020 la Kirkens Nødhjelp fram til "skyggerapport" om regjeringens arbeid med samstemthet. Årets rapport fikk tittelen "Behov for takstskifte" og generalsekretær Dagfinn Høybråten kommenterte den slik på Kirkens Nødhjelps nettsider:

"Det er ti år til bærekraftsmåleneskal nås, både i Norge og i alle verdens land. Da må all politikk innrettes slik at vi får til dette. Regjeringens budsjettkonferanse står for døren. Og alle partiene er i gang med å lage nye partiprogrammer. Der bør det slås fast at all politikken som føres skal være i tråd med bærekraftsmålene. Da kan vi få til et taktskifte."

29. april 2020 kunngjorde regjeringen at den har besluttet å lage en nasjonal handlingsplan for å oppnå FNs bærekraftsmål og i den forbindelse også hadde besluttet endringer i arbeidet med samstemthet: 

• Samstemthetsforumet utvides og endres for å sikre bredere deltagelse. Det nye innspillsforumet for samstemthet, som skal bidra til at norsk politikk på relevante områder kommer nærmere norske utviklingspolitiske målsettinger, skal ledes av statssekretærer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Utenriksdepartementet.
• Opprette et eget statssekretærutvalg for å styrke den politiske koordineringen av arbeidet med bærekraftsmålene. Statssekretærutvalget skal få innspill fra samstemthetsforumet.

Kronologi om oppfølgingen av KrFs initiativ til en samstemthetsreform:

• 29. april 2020: Regjeringen kunngjør at den har besluttet å lage en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene og samtidig at det vil gjennomføres endringer i arbeidet med samstemthet: a) Samstemthetsforumet utvides og endres for å sikre bredere deltagelse. Det nye innspillsforumet for samstemthet, som skal bidra til at norsk politikk på relevante områder kommer nærmere norske utviklingspolitiske målsettinger, skal ledes av statssekretærer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Utenriksdepartementet og b) Opprette et eget statssekretærutvalg for å styrke den politiske koordineringen av arbeidet med bærekraftsmålene. Statssekretærutvalget skal få innspill fra samstemthetsforumet.
• 13. januar 2020: Regjeringen kunngjør at statsråd Nikolai Astrup (H) blir regjeringens bærekraftsminister med ansvar for å koordinere Norges oppfølging av bærekraftsmålene. 
• 7. oktober 2019: I sin rapport om samstemt politikk for bærekraftig utvikling 2019 klargjør regjeringen at 2030-agendaen med bærekraftsmålene har styrket forståelsen av hvor viktig samstemt politikk er: "Den viktigste endringen er at fokuset har gått fra å se på forholdet mellom ulike politikkområder og mål for bistand og samarbeid med utviklingsland, til å se på hvordan all politikk som føres ute og hjemme påvirker og støtter opp om de globale bærekraftsmålene."
• 17. januar 2019: I den utvidete regjeringen Solbergs nye politiske plattform, Granavolden-plattformen, står det at regjeringen vil "Følge opp samstemthetsreformen ved å føre en politikk for utvikling der bærekraftsmålene legges til grunn og ulike initiativ i størst mulig grad trekker i samme retning. De årlige samstemthetsrapportene skal baseres på jevnlige eksterne vurderinger."
• 6. desember 2018: Utenriks- og forsvarskomiteen avga sin budsjettinnstilling, der de aksepterte regjeringens samstemthetsrapport som svar på Stortingets anmodningsvedtak fra 2017 og uten å kommentere den, jf. innstillingens pkt. 2.1.5.1 Anmodningsvedtak.
• 29. november 2018: Samstemthetsforumet avholdt sitt 3. møte.
• 28. november 2018: ForUM, sammen med ulike medlemsorganisasjoner, la fram en samstemthetsbrief: Hva er samstemt politikk for bærekraftig utvikling?, som den første i en planlagt serie med samstemthetsbriefer. ForUM uttrykte samtidig frykt for en ufullstendig samstemthetsreform.
• 15. oktober 2018: ForUM, RORG-samarbeidet m.fl. stilte bak følgende budsjettinnspill til Stortinget: “Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med et helhetlig opplegg for en samstemthetsreform innen utgangen av stortingssesjonen 2018-2019. En årlig stortingsmelding om regjeringens satsning på samstemt politikk for utvikling bør være del av en slik reform.”
• 8. oktober 2018: Borghild Tønnessen-Krokan i ForUM kommenterte regjeringens samstemthetsrapport slik: "Regjeringen presenterer her tre gode tiltak for å styrke arbeidet med å gjøre norsk politikk samstemt med forpliktelsene fra bærekraftsmålene. Men at dette er et forslag til en helhetlig reform, slik Stortinget har bedt om, er vel å overdrive." 
• 8. oktober 2018: Regjeringen legger fram sin Rapport til Stortinget om Samstemt politikk for bærekraftig utvikling 2018, som vedlegg 10 til Prop. 1S (vedr. UD), der regjeringens oppfølging av arbeidet med en samstemthetsreform, slik Stortinget har bedt om, er omtalt. 
• 27. august 2018: Samstemthetsforumet avholder sitt andre møte, der medlemmene bl.a. bidrar med innspill til UDs rapport om samstemt politikk for bærekraftig utvikling 2018.
• 29. mai 2018: Samstemthetsforumet avholder sitt første møte.
• 14. mai 2018: Norad lanserer evaluering av Norges innsats for å sikre en samstemt politikk for utvikling med forslag knyttet til bl.a. samstemthetsforumet rolle og arbeid.
• 26. april 2018: Utviklingsminister Nikolai Astrup (H) varsler i sin utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget at regjeringen, i forbindelse med budsjettet for 2019, vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak om samstemthet.
• 25. april 2018: På en utviklingspolitisk spørretime i regi av ForUM varsler utviklingsminister Nikolai Astrup (H) at det vil bli opprettet et bredt sammensatt samstemthetsforum.
• 14. januar 2018: I Jeløya-plattformen sier Den blågrønne regjeringen at den vil føre en samstemt politikk for utvikling der FNs bærekraftsmål legges til grunn og ulike initiativ i størst mulig grad trekker i samme retning, i tråd med Stortingets behandling av Meld.St. 24 (2016 – 2017) Felles ansvar for felles fremtid.
• 12. oktober 2017: I sitt forslag til statbudsjett for 2018 varsler regjeringen at "Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan Norge følger opp bærekraftsmålene internasjonalt samt et nærmere opplegg for samstemthetsreform."
• 5. april 2017: I Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid — Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk varsler UD at "regjeringen vil etablere et forum for dialog om samstemt politikk for bærekraftig utvikling".
• 29. mars 2017: I innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen til KrFs  representforslag gir et flertall sin støtte til følgende forslag: "Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger."
• 6. desember 2016: KrF legger fram et representantforslag på Stortinget der de bl.a. foreslår at "Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om bærekraftsmålene og utviklingspolitikken legge opp til en samstemthetsreform, der norsk politikk på øvrige politikkområder gjøres mer samstemt med utviklingslandenes interesser."
• 28. september 2016: KrF legger fram sin "utviklingsmelding" der de gikk inn på utviklingspolitiske temaer som handel, investeringer, skatt og kapital, klima og miljø og sikkerhet - og tok til orde for en samstemtshetsreform med bl.a. følgende forslag:
  • Regjeringen må jevnlig rapportere til Stortinget om konsekvenser av norsk politikk for utviklingslandene og ivaretakelse av menneskerettighetene. Rapportene skal også inneholde uavhengige eksterne vurderinger.
  • De ulike departementenes arbeid som påvirker utviklingslandene må koordineres ved en egen organisatorisk enhet ved Statsministerens kontor.
  • Regjeringen må endre utredningsinstruksen slik at alle forslag fra regjeringen til Stortinget med betydelige virkninger for utviklingsland må inneholde en vurdering av disse konsekvensene.
  • Et regjeringsoppnevnt råd bestående av representanter for blant annet næringslivet, forskning og det sivile samfunn bør etableres for å sikre en bred debatt rundt samstemt utvikling, slik som foreslått av samstemthetsutvalget.

Hva skjer i våre naboland og EU?

I arbeidet med samstemthetsreformen i Norge kan det være aktuelt å følge med på hva som skjer andre steder:

• OECD la 28. mai 2018 fram sin rapport "Policy Coherence for Sustainable Development 2018".
• Europakommisjonen avsluttet 31. mai en offentlig høring i forbindelse med en pågående evaluering av EUs arbeid med samstemthetspolitikken (PCD) og har bl.a. mottatt et høringsinnspill fra det europeiske sivilsamfunnsnettverket CONCORD.
• Sveriges regjering la våren 2018 fram sin rapport til Riksdagen om samstemthetspolitikk (PGU) knyttet til FNs bærekraftsmål, som ble kommentert av CONCORD Sverige i en egen rapport (Barometer 2018) og ble ferdigbehandlet i Riksdagen i midten av juni 2018. I mars 2019 la den offentlig oppnevnte Agenda 2030-delegationen fram sin utredning Agenda 2030 och Sverige: Världens utmaning – världens möjlighet. I juli presenterte CONCORD Sverige sine innspill til utredningen, der det bl.a. står at:

"CONCORD Sverige välkomnar betänkandets huvudinriktning med att hållbar utveckling ska integreras i ordinarie processer och att betänkandet tar avstamp i att Agenda 2030 bekräftar behovet av en samstämmig politik för hållbar utveckling."

Bakgrunn

Siden oppstarten på 1950-tallet dreide det internasjonale utviklingssamarbeidet seg i all hovedsak om rike lands bistand til fattige land. Dette samarbeidet baserte seg på en forståelse av at rike, moderne og industrialiserte land (vi) gikk foran i utviklingen og hadde en moralsk forpliktelse til å yte bistand til fattige og underutviklede land (dem), samtidig som bistanden inngikk som redskap i Den kalde krigen. Slik er det ikke lenger. Utover på 1980-tallet ble det i økende grad stilt kritiske spørsmål både til de rike landenes politikk overfor de fattige landene (ikke minst gjennom de omstridte strukturtilpasningsprogrammene), så vel som til de rike landenes egen utviklingsmodell. I forbindelese FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 (UNCED) vokste det fram en forståelse av behovet for en bærekraftig utvikling, som bl.a. måtte innebære en omlegging av rike lands produksjons- og forbruksmøntre. Internasjonale maktforhold og bistandsepokens etablerte tenkemåter har imidlertid medvirket til at endring tar tid.

I kjølvannet av UNCED og Den kalde krigen var dette en forståelse som sakte vant fram blant giverlandene i OECD/DAC, som i sin strategi, Shaping the 21st Century: The Contribution of Development Co-operation, i 1996 tok til orde økt samstemthet mellom bistandsinnsatsen og annen politikk i giverlandene. Først i 2003 vedtok Riksdagen i Sverige, som et av de første landene i verden, en "politikk for global utvikling" som innebar "at alle regjeringens politikkområder samstemt skulle bidra til en rettferdig og bærekraftig utvikling; økonomisk, miljømessig og sosialt" og i Bondevik II-regjeringens utviklingsmelding i 2004, St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom - en helhetlig utviklingspolitikk, sto det at:

"Det utvidede perspektivet på utviklingspolitikken som har vokst frem, gjør det stadig mer tydelig at politikken som rike land, inkludert Norge, fører på en rekke områder har store virkninger for fat­tige lands muligheter til å få bukt med fattigdom­men."

I EUs europeiske konsensus om utvikling i 2006 nedfelte EU en forpliktelse til å føre en samstemt politikk for utvikling (Policy Coherence for Development - PCD) og samme år nedsatte Norges utviklingsminister, Erik Solheim (SV), et utviklingspolitisk utvalg, som bl.a. skulle "identifisere de sider ved norsk politikk som har størst praktisk og prinsipiell betydning for bekjempelse av fattigdom i utviklingsland". 

I juni 2008 vedtok OECD er erklæring om samstemt politikk for utvikling og noen måneder senere fikk Solheim overlevert utvalgsrapporten "Samstemt på for utvikling?". 

- Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner, skrev han i et innlegg i Dagbladet da han mottok rapporten, bl.a. ble fulgt opp gjennom meldingen "klima, konflikt og kapital - norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom" i 2009. I sin innstilling til meldingen sluttet en samlet utenrikskomité seg til følgende merknad:

"Komiteen støtter arbeidet for å sikre at den samlede effekt av norsk politikk på en rekke felter understøtter vekst og fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Det krever samstemthet i politikkutformingen."

Siden har norske regjeringer avgitt årlige rapporter om samstemt politikk for utvikling til Stortinget, som vedlegg til statsbudsjettet. Imidlertid har konklusjonen i gjentatte skyggerapporter fra Kirkens Nødhjelp om skiftende norske regjeringers innsats i samstemtpolitikken har hele tiden vært den samme: mer ustemt enn samstemt. Dette endret seg ikke under Den blåblå regjeringen, til tross for at en mer samstemt politikk for utvikling ble nedfelt i regjeringserklæringen og statsminister Erna Solberg (H) avviklet utviklingsministerposten i 2013 og la ansvaret for utviklingspolitikken under utenriksministeren for på den måten å bidra til en mer samstemt politikk for utvikling.  

Samtidig vokste det internasjonalt fram en bred erkjennelse av at FNs bærekraftsmål, som ble vedtatt i 2015, forutsetter en samstemt politikk for utvikling og i sin "utviklingssmelding" i 2016 tok KrF til orde for en samstemthetsreform. I innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen til et oppfølgende representforslag fra KrF støttet et flertall følgende forslag våren 2017:

"Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger."

I sin bærekraftsmelding våren 2017 varslet daværende utenriksminister Børge Brende (H) opprettelse av et dialogforum om samstemt politikk for utvikling. Tydeligere signaler om en ny satsing på en mer samstemt politikk for utvikling kom imidlertid først i den nye regjeringsplattformen fra Jeløya, da Den blåblå regjeringen i januar ble utvidet til en blågrønn regjering og utviklingsministerposten ble gjeninnført. I sin utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget i april 2018 varslet utviklingsminister Nikolai Astrup (H) at Stortingets anmodning om en samstemthetsreform ville bli fulgt opp i forbindelse med busjettet for 2019, samtidig som en evaulering fra Norad langt på vei bekreftet sivilsamfunnets kritikk av regjeringens samstemthetspolitikk. I mai 2018 ble et bredt sammensatt samstemthetsforum etablert av UD, som bl.a. har blitt bedt om å bidra med innspill til regjeringens arbeidet med utvikling av et opplegg for samstemthetsreform. 

Da utviklingsminister Nikolai Astrup i mai 2018 gjesteforeleste om FNs bærekraftsmål for studentene ved NTNU sa han det slik:

"Bærekraftsmålene er en erkjennelse av at utvikling er mye mer enn bistand."

Og i forbindelse med FNs bærekraftsmål har det blitt etablert et partnerskap for å styrke arbeidet for samstemt politikk for bærekraftig utvikling: PCSD Partnership – A multi-stakeholder Partnership for Enhancing Policy Coherence for Sustainable Development.

Hva er samstemt politikk for utvikling?

I sin rapport om samstemt politikk for bærekraftig utvikling 2019, som ble lagt frem 7. oktober 2019 sammen med statsbudsjettet for 2020, klargjorde regjeringen at 2030-agendaen med bærekraftsmålene har styrket forståelsen av hvor viktig samstemt politikk er:

"Den viktigste endringen er at fokuset har gått fra å se på forholdet mellom ulike politikkområder og mål for bistand og samarbeid med utviklingsland, til å se på hvordan all politikk som føres ute og hjemme påvirker og støtter opp om de globale bærekraftsmålene."

I sin samstemthetsbrief 01: Hva er samstemt politikk for bærekraftig utvikling?, som ble lagt fram 28.november 2018, oppsummerte ForUM det slik:

"Samstemthet betyr i bunn og grunn å unngå å gi med den ene hånden og ta med den andre, samt sikre at ulike politikkområder drar i samme retning."

Norads evaluering av Norges innsats for samstemt politikk for utvikling (2018) presenterte OECDs bruk av begrepet slik:

"According to the OECD, Policy Coherence for Development (PCD) can be seen “as a systematic promotion of mutually reinforcing policy actions across government departments and agencies creating synergies towards achieving the agreed objectives, where development policy shall lead and other policy areas should ensure to be coherent with this”. Accordingly, the organization defines PCD as “ensuring that policies do not harm and where possible contribute to international development objectives” (OECD 2008)."

I (den blåblå) regjeringens rapport til Stortinget om samstemt politikk for utvikling (2017) ble politikkfeltet beskrevet slik:

"Samstemt politikk for bærekraftig utvikling tilsier at myndigheter med ansvar for politikkutforming respekterer prinsippene om «ikke å gjøre skade» og «til å bidra positivt der vi er engasjert». Vi må unngå tiltak som berører fattige land negativt dersom skaden kan bli alvorlig eller dersom det finnes mindre skadelige kostnadseffektive alternativer."

I sin skyggerapport om samstemt politikk for utvikling i 2016 oppsummerte Kirkens Nødhjelp samstemt politikk for utvikling slik:

"Norsk samstemthet i utviklingspolitikken handler i bunn og grunn om å unngå at Norge gir med den ene hånden og tar med den andre, men tvert i mot sørge for at ulike politikkområder og tiltak trekker i samme retning. Rike land kan på den ene siden ha gode ordninger som bidrar til utvikling, gjennom bistand eller gode investeringsordninger, og samtidig undergrave utviklingspolitiske målsetninger gjennom for eksempel å holde fattige land unna egne markeder. Og mens bistandsbudsjettet brukes til lavkarbonutvikling i utviklingsland har Norge høye klimagassutslipp som bidrar til klimaendringer i allerede sårbare land. Samstemthet i utviklingspolitikken handler om å motvirke dette."

Rapporten "Development beyond aid", utarbeidet av Frithjof Nansen Institutt på oppdrag fra ForUM i 2015, presenterte feltet slik:

"Development is about more than aid. In today’s globalized and highly interconnected world, national policies in a wide range of issue areas, including trade, the environment, finance, agriculture, migration and security profoundly affect the lives of the poor. To effectively deal with future development challenges, donor countries must commit to a development agenda that goes “beyond aid”, by promoting domestic sector policies that do not unduly conflict with the interests of the poor, and maximize opportunities to promote development through nonaid measures."

I (den rødgrønne) regjeringens første rapport til Stortinget om samstemt politikk for utvikling (2011) ble politikkfeltet presentert slik:

"Norsk utviklingssamarbeid skal primært bistå utviklingsland med å styrke og fremme politikk som er avgjørende for deres økonomiske og sosiale utvikling. Øvrig norsk politikk skal primært fremme interesser av betydning for vår egen utvikling. I dette spenningsfeltet vil det være kryssende interesser; tiltak som tjener norske mål kan ha negativ effekt for utviklingsland og omvendt."

________________________________

Aktuelle lenker:

Regeringens rapport til Stortinget om samstemt politikk for bærekraftig utvikling 2019:

• Rapport til Stortinget om Samstemt politikk for bærekraftig utvikling 2019, vedlegg Prop. 1S (vedr. UD) 07.10.2019 

Kommentarer til regjeringens rapport til Stortinget om samstemt politikk for bærekraftig utvikling 2018:

• En spe start på en samstemthetsreform? ForUM 08.10.2018

Innspill fra sivilsamfunnet til UD vedr. samstemthetsreform:

• Innspill fra ForUM, ForUM 08.06.2018
• Innspill fra RORG-samarbeidet, RORG-samarbeidet 08.06.2018

Medieklipp og -debatt om samstemt politikk for utvikling (oppdatert per 23. februar 2020):

• Ti teser om utviklingspolitikkens fornyelse. Kronikk av Dagfinn Høybråten (Kirken Nødhjelp) i Morgenbladet 23.02.2020
  1. All politikk må innrettes mot å oppfylle FNs bærekraftsmål. En samstemt politikk for bærekraftig utvikling betyr at tiltak innenfor ulike politiske områder trekker i samme retning, og støtter opp om utviklingspolitiske mål, i tråd med nasjonale og internasjonale mål og forpliktelser. Verden blir stadig mer sammenvevd. De globale utfordringene henger sammen. FNs bærekraftsmål må bli den nye motoren for å sikre at utviklingspolitikk og annen politikk henger sammen. Utnevningen av en egen bærekraftsminister er et spennende trekk for å få dette til.
• Velkommen, bærekraftsminister Astrup! Kommentar av Kathrine Sund-Henriksen (ForUM), Anne Cath. Uteng da Silva (FN-sambandet) og Arnfinn Nygaard (RORG-samarbeidet) i Bistandsaktuelt 24.01.2020
  For å finne gode løsninger på de dilemmaer og interessekonflikter som vi står i og vil møte på dette feltet gikk Stortinget i 2017 inn for en samstemthetsreform. I 2018 ble dette fulgt opp av deg, Astrup, som den gang var utviklingsminister, med etablering av et samstemthetsforum i Utenriksdepartementet. I dag er det din kollega fra KrF, utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, som har ansvaret for dette forumet. I UDs siste rapport om samstemt politikk for bærekraftig utvikling ble bærekraftsmålenes betydning for utviklingspolitikken understreket slik: "Den viktigste endringen er at fokuset har gått fra å se på forholdet mellom ulike politikkområder og mål for bistand og samarbeid med utviklingsland, til å se på hvordan all politikk som føres ute og hjemme påvirker og støtter opp om de globale bærekraftsmålene."
• En utviklingspolitikk for det 21. århundre. Kronikk av Arnfinn Nygaard (RORG-samarbeidet) i Morgenbladet 18.11.2019
  Tredje generasjons utviklingspolitikk representerer (...) en fornyet erkjennelse av at «alt henger sammen med alt», at all politikk er utviklingspolitikk og at Agenda 2030 (« Transforming our World») krever mer enn en justering av kursen: Alle land er utviklingsland og må legge om til en samstemt politikk for bærekraftig utvikling nasjonalt og globalt. Hvilke utfordringer som er størst og viktigst vil variere fra land til land og endre seg over tid.
• Regjeringen svikter samstemthetsreformen. Kommentar av Arnfinn Nygaard (RORG-samarbeidet) i Bistandsaktuelt 14.10.2019
  Regjeringens rapport om samstemt politikk for bærekraftig utvikling 2019 står ikke til forventingene. Det skyldes manglende mot og vilje til å gå inn i de interessemotsetninger og dilemmaer Norge står overfor i arbeidet med oppfølging av bærekraftsmålene. Det skyldes imidlertid også en utdatert forståelse av hva utviklingspolitikk er, til tross for god oppdatert forståelse av samstemthet.
• Oljefondet har et alkoholproblem. Kommentar av Ida Oleanna Hagen (generalsekretær i FORUT), Jan Elverum (generalsekretær i Blå Kors Norge), Hanne Cecilie Widnes (generalsekretær i IOGT) og Kjetil Vesteraas (daglig leder Juvente) i Dagbladet (meninger) 26.07.2019
  Vi ber om at Oljefondet følger KLPs eksempel og trekker sine investeringer ut av alkoholindustrien. På den måten kan Norge få en bedre og mer samstemt politikk for utvikling i tråd med FNs bærekraftsmål.
• Samstemt handlingslammelse i utviklingspolitikken. Kommentar av Arnfinn Nygaard (RORG-samarbeidet) i Bistandsaktuelt 30.12.2018
  I ti år har skiftende regjeringer og storting skuslet bort det viktigste som kan og bør gjøres i norsk utviklingspolitikk: å ta grep for å sikre en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling. Sjansen glapp også i 2018, da Stortingets anmodning om en samstemthetsreform så ut til å renne ut i sanden. Redningen kan komme i en ny regjeringsplattform i 2019 – om KrF og regjeringspartiene vil.
• En samstemt utviklingspolitikk. Debatt av Arnfinn Nygaard (RORG-samarbeidet) i DN 27.12.2018
  De forestående regjeringsforhandlingene mellom KrF og regjeringspartiene bør derfor ser på mulighetene for å etablere et utviklingsdepartement med grep som forener bistands- og samstemthetsreformen. I tillegg til å styrke bistandsforvaltningen, må et slikt departement gis et koordinerende mandat og kompetanse til å styrke norsk innsats på relevante politikkområder som berører Norges innsats i fattige land og internasjonale bidrag til arbeidet for FNs bærekraftsmål.
• Pinlig å være norsk i California. Kronikk av Beate Sjåfjell (professor ved UiO og NTNU) i Dagsavisen (nye meninger) 01.11.2018
  Det er pinlig å måtte fortelle om norsk oppdrettslaks og dumping av gruveavfall i norske fjorder. Det er vanskelig å forklare hvordan Norge har greid å kombinere pådriverrollen for Parisavtalen med åpning av nye områder for olje- og gassutvinning i sårbare nord. Det er trist å måtte avkrefte at oljefondet har trukket seg av kull, olje og gass. Riktignok er det inntatt i mandatet at oljefondet skal ut av kull, men som alle som har fulgt oljefondets arbeid tett vet, så er det langt fra slik at fondet ikke har noen kullinvesteringer igjen.
• Dette er Norges vonde dilemmaer. Kommentar fra ti norske organisasjoner i Dagbladet 30.10.2018
  Vi kjøper soya fra nedbrente regnskoger til norsk kraftfôr og fiskefôr. Vi øker våpensalget til land som kriger i Jemen, samtidig som vi gir over 300 millioner i bistand til samme land. Vi pumper opp olje og gass selv om FN sier det meste av den må ligge.
• Astrup vil at verden skal endre kurs. Men da må han være villig til å gjøre det som virker. Debatt av Catharina Bu (internasjonal rådgiver i Agenda) i Dagbladet 04.08.2018
  I Dagbladet 20. juli skriver utviklingsminister Nikolai Astrup at: «Verden må endre kurs, og Norge har tatt en global lederrolle». Men ingen av Astrups forslag vil få verden til å endre kurs. De fleste av forslagene er nødvendige forvaltningstiltak for å effektivisere norsk bistand, ikke reelle utviklingspolitiske tiltak som tar tak i de grunnleggende årsakene til fattigdom.
• Verden må endre kurs, og Norge har tatt en global lederrolle. Kommentar av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i Dagbladet 20.07.2018
  Norsk utviklingspolitikk er i endring. Sikkerhetspolitikk, utenrikspolitikk og utviklingspolitikk glir stadig mer inn i hverandre. FNs bærekraftsmål reflekterer den komplekse prosessen utvikling faktisk er, og er et brudd med den tradisjonelle tankegangen om at utvikling først og fremst er et spørsmål om bistand. For å bidra mest mulig effektivt til å oppnå bærekraftsmålene, må vi gjøre noen prioriteringer i utviklingspolitikken og tørre å ta i bruk nye virkemidler og løsninger. Derfor har regjeringen tatt flere nye utviklingspolitiske initiativ det siste halvåret.
• På tide med en samstemt skogpolitikk. Kommentar av Øyvind Eggen (Regnskogfondet), Silje Ask Lundeberg (Naturvernforbundet), Christian Steel (Sabima) og Borghild Tønnessen-Krokan (ForUM) i Bistandsaktuelt 27.06.2018
  I dag samles over 500 aktivister, politikere, forskere og næringslivsaktører til verdens største regnskogkonferanse - Oslo Tropical Forest Forum. Norges regnskogsatsing er et svært viktig bidrag for å bevare tropisk skog, men skogene ødelegges raskere enn de bevares. Norge bør nå gå i front for en samstemt politikk for skogbevaring.
• Siste etappe mot samstemthet? Kommentar av Lisa Sivertsen (Kirkens Nødhjelp) i Bistandsaktuelt 26.06.2018
  Kirkens Nødhjelp har snakket om en ustemt politikk i mange år, og vi har etterlyst en dirigent for norsk politikk. Nå er et samstemthetsforum på vei, men hvem vil ta dirigentjobben og sørge for rene toner i hele regjeringsapparatet?
• En revidert virkelighetsforståelse. Kronikk av Andrew P. Kroglund (skribent og forfatter) i Vårt Land (verdidebatt) 25.05.2018
  Regjeringen Solberg la 15. mai fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018. Det har vært få reaksjoner i bistandsmiljøet. Kanskje ikke så rart? Folk er fornøyde. Og det har de all grunn til. Men på sikt vokser utfordringen med å få til en samstemthet inn i norsk politikk.
• Uløselige dilemma i utviklingspolitikken? Kommentar av Anette Wilhelmsen (Norads evalueringsavdeling) i Vårt Land (verdidebatt) 14.05.2018
  Dagens utviklingspolitiske debatt preges av en idé om at Norges og utviklingslandenes interesser i stor grad er sammenfallende. Det er ikke nødvendigvis riktig. En slik antakelse kan bidra til å tilsløre utviklingsdebatten. Det har vært bred politisk enighet i Norge om å føre en politikk som skal være samstemt for utvikling, det vil si at de ulike politikkfeltene drar i samme retning som utviklings- og bistandspolitikken. De norske forpliktelsene til såkalt samstemthet reflekteres senest i regjeringen Solbergs Jeløya-plattform. Norge har også forpliktet seg til 2030-agendaen hvor det er et eget bærekraftsmål knyttet til å sikre samstemthet.
• Ny rapport: Manglende bevissthet om samstemt utvikling. Bistandsaktuelt 11.05.2018
  Det er ingen «kultur» i den norske regjeringen til å hanskes med manglende samstemthet i utviklingspolitikken. Ingen i byråkratiet eller regjeringen tar tak i hoveddilemmaene forbundet med klima, handel og sikkerhet, hevdes det i en fersk rapport. Evalueringen, laget av forskningsinstituttet Fafo på oppdrag fra Norad, maner til mer åpenhet og debatt.
• Astrup avviser olje-dilemma. Vårt Land 11.05.2018
  Norad-evaluering påpeker dilemma mellom norsk oljeproduksjon og globale bærekraftsmål. Ikke et reelt problem, mener utviklingsministeren.
• Kamp mellom norske interesser og fattige. Vårt Land 11.05.2018
  Norge har problemer med å «samstemme» bistand og norske egeninteresser, ifølge kritisk evalueringsrapport.
• Stortingskritikk av bistandsreformen. Bistandsaktuelt 03.05.2018
  Aps Anniken Huitfeldt er strålende fornøyd med at regjeringen har fått på plass en egen utviklingsminister og ga ros for at Astrup i forrige uke holdt sin første utviklingspolitiske redegjørelse. Hun pekte på behovet for samstemthet i utviklingspolitikken og at bistand spiller en mindre rolle enn tidligere. Huitfeldt viste til milliardverdinvesteringene i regi av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) som et eksempel.
• Dette må du tenke på, Astrup! Bistandsaktuelt 30.04.2018
  Helland peker også på «en mer samstemt» bistands-innsats: – Det er veldig positivt at Astrup nå løfter dette og også nevner den viktige koordineringen med andre departementer. Vi håper det legges til rette for en bedre koordinering i den nye strukturen. Vi ønsker også at flere av initiativene innen næringsutvikling forankres hos utviklingsorganisasjonene. Vi kjenner forvaltningssystemene og har også god dialog med norsk næringsliv.
• Ny giv i utviklingspolitikken. Kronikk av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i Dagsavisen (nye meninger) 18.01.2018 
  Verden er i rask endring og norsk utvik­lingspolitikk må henge med i svingene. Vi trenger en sterk prioritering av FNs bærekraftsmål, bedre samordning av utviklingspolitikken og vi må mobilisere næringslivet i kampen mot fattigdom.
• Tuva Krogh Widskjold: Glad for ny utviklingsminister. Framtida 18.01.2018
  Tuva Krogh Widskjold er svært nøgde med den nye utviklingsministeren, seier ho i ein kommentar til Framtida. – Dette er ein stor dag, vi treng ein minister som ser lengre enn å sikre interessane til Noreg. Astrup må sikre samstemmigheit og ta tak i utfordringane som må løysast på tvers av departementa, jublar ho.
• Utenriksdepartementet er ikke rigget for utviklingspolitikk. Kommentar av Øyvind Eggen (seniorrådgiver på Civitas prosjekt om utviklingspolitikk, tidligere fagdirektør i Norad og seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt) i Minerva 12.01.2018
  I et opprop krever 45 organisasjoner at det utnevnes en egen utviklingsminister. Det er lett å forstå hvorfor. Mange bistandsorganisasjoner opplever at utviklingspolitikk er lavt prioritert, og en egen statsråd er en enkel måte å løfte oppmerksomheten på og statusen til et politikkområde. Men en egen minister er bare første steg på veien til løsning på et grunnleggende organisatorisk problem.
• Verden trenger en minister. Kommentar av Anne Cathrine da Silva (FN-sambandet), Lisa Sivertsen (Kirkens Nødhjelp), Gunvor Knag Fylkesnes (Redd Barna), Tuva Widskjold (Changemaker) og Knut Hjelleset (RORG-samarbeidet) i VG 15.01.2018
  De neste dagene skal den nye regjeringen forhandle om ministerkabalen. For vår del handler det ikke om hvem som skal inn – eller ut – men om hvorvidt den sårt trengte utviklingsministeren igjen kan bli en realitet med Venstre i regjering.
• Ikke bistand til vår egen fordel. Kommentar av Rune Jansen Hagen (professor ved UiB) i Dagens Næringsliv 03.07.2017
  En «Team Norway-tilnærming» er imidlertid ikke nødvendigvis et grep for samstemt virkemiddelbruk til mottagerlandenes beste. Her får norske aktører rom til å fremme egeninteresser. Bistanden kan måtte «ta en for laget» hvis det for eksempel gagner norsk næringsliv. Om det aldri er motstridende hensyn på norsk side, hadde neppe en slik koordinering vært nødvendig.
• Regjeringen spiller ikke på lag mot fattigdommen. Kommentar av Ingrid Næss-Holm (Kirkens Nødhjelp) i Dagbladet 17.08.2016
  I går lanserte Kirkens Nødhjelp en rapport der vi ser på hvor samstemt den norske utviklingspolitikken er. Det er tredje gang vi stiller spørsmålet: Bekjemper Norge verdens fattigdom på alle fronter? Dessverre, så er svaret fortsatt nei.

Regjeringens årlige rapporter til Stortinget om samstemt politikk for utvikling (Norge):

• Rapport om samstemt politikk for bærekraftig utvikling 2019, vedlegg til Prop. 1 S (2019–2020), UD 07.10.2019 
• Rapport til Stortinget om Samstemt politikk for bærekraftig utvikling 2018, vedlegg 10 til Prop. 1S (vedr. UD) 08.10.2018 
• Rapport til Stortinget om samstemt politikk for bærekraftig utvikling 2017: Bærekraftsmål 16.5 om bekjempelse av korrupsjon.
• Rapport til Stortinget om samstemt politikk for utvikling 2016: Bærekraftsmål nr. 16 om Fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå.
• Samstemtrapport 2015. Fred, sikkerhet og utvikling
• Rapport om samstemt politikk for utvikling (2014): Norge og de nye utviklingsmålene 2015–2030
• Rapport om samstemt politikk for utvikling 2012 (2013): Næringslivspolitikk
• Rapport om samstemt politikk for utvikling (2012)

Rapporter fra sivilsamfunnet om samstemt politikk for utvikling (Norge):

• Behov for takstskifte. Samstemtrapport 2020 fra Kirkens Nødhjelp, mars 2020
• Samstemthetsbriefene 03: En samstemt handlingsplan for bærekraftsmålene. ForUM, november 2019
• Samstemthetsbriefene 02: Samstemthet i de nordiske landene. ForUM, mars 2019
• Samstemthetsbrief 01: Hva er samstemt politikk for bærekraftig utvikling? ForUM 2018
• 17 mål - Èn framtid. ForUM 2017
• Fortsatt ustemt – Hvordan norsk politikk kan bli mer samstemt for utvikling, Kirkens Nødhjelp 2016
• Kakofoni. En tegneserie om samstemt politikk for utvikling, Utviklingsfondet 2015
• Development Beyond Aid: Global Challenges and National Reform. Utarbeidet av Irja Vormedal og Leiv Lunde (FNI) på oppdrag for ForUM 2015
• Hvor er dirigenten? -Fremdeles mer ustemt enn samstemt for utvikling. Kirkens Nødhjelp 2014 
• Mer ustemt enn samstemt. Hvordan norsk politikk påvirker utvikling i fattige land. Kirkens Nødhjelp 2011

Tidligere saker om samstemtpolitikk fra RORG-samarbeidet / Global:

• Med Granavolden-plattformen for - eller mot - FNs bærekraftsmål? 22.01.2019
• Helhetlig opplegg for samstemthetsreform med KrF i regjering? 05.11.2018
• Hvordan bør bistandsforvaltningen reformeres? 11.06.2018
• Fra blåblå ustemtpolitikk til blågrønn samstemtpolitikk? 22.05.2018
• Både bistands- og samstemthetsreform med egen utviklingsminister? 22.01.2018
• Gjeninnfør utviklingsministerposten! 12.01.2018
• Tid for blåblå utviklingsminister? 12.09.2017
• - Bærekraftsmålene betinger at vi har en samstemt utviklingspolitikk, 18.04.2017
• Evalueringer på gang: Er norsk politikk samstemt for utvikling? 03.03.2017
• Blir det samstemt politikk for FNs bærekraftsmål? 18.10.2016
• KrFs utviklingsmelding 2016. 29.09.2016
• - Samstemt politikk en forutsetning for Agenda 2030. 19.09.2016
• Norge i krig og fredsmekling. 29.08.2016
• - Norsk politikk mindre samstemt for utvikling. 18.08.2016
• KrF vil ha mer samstemt politikk for utvikling. 16.03.2016
• Veivalg i utenriks- og egeninteressepolitikken. 22.02.2016
• - Norsk utviklingspolitikk må bli mer samstemt. 14.12.2015
• Samstemt politikk for utvikling - nye initiativer i Danmark og Sverige. 16.09.2015
• - Hva driver en ustemt politikk for utvikling? 21.08.2015
• På tide med én utviklingspolitikk for hele regjeringen? 20.04.2015
• Taktskifte for samstemt politikk for utvikling? 20.10.2014
• Danmark med plan for samstemtpolitikken. 23.06.2014
• - Hvor er samstemtdirigenten? 28.02.2014
• Hvordan vil Brende styrke samstemtpolitikken? 07.02.2014
• Samstemt Angola-politikk, Børge Brende? 05.12.2013
• Ny giv for samstemtpolitikken også i Norge? 29.11.2013
• På vei mot blåblå samstemt politikk for utvikling? 16.10.2013
• Hva Norge kan være i verden. 11.06.2013
• Ny giv for samstemtpolitikken i Europa? 14.05.2012
• Utviklingsbudsjettet og -politikken 2012+. 16.12.2011
• - Norge i front i samstemtpolitikken. 05.12.2011
• Samstemt eller ustemt for utvikling? 13.10.2011
• Samstemt utviklingspolitikk i 2011? 24.01.2011
• Stortinget om utenriksbudsjettet for 2011. 06.12.2010
• Et samstemt Europa for utvikling? 23.11.2010 
• Samstemt for utvikling - i Norge som i Sverige? 13.10.2010
• Bistandsbudsjettet 2011 og samstemthet. 05.10.2010
• Norge i verden - mellom verdier og interesser, rorg.no 15.01.10
• Utviklingspolitikk - hjemme og ute. 05.06.2009
• Oljefondsetikken - framtidsrettet eller "nytale"? 06.05.2009
• Norsk utenrikspolitikk mellom interesser og idealer. 18.03.2009
• Utviklingspolitikk - mer enn fordeling av bistandsmilliarder! 15.09.2008
• Viktig utviklingsutvalg - uten deltakelse fra de det gjelder. 21.12.2006  

OECDs arbeid med samstemthetspolitikken (policy coherence for development - PCD):

• Policy Coherence for Development, OECDs temasider om PCD
• Policy Coherence for Sustainable Development 2018, OECD-rapport 28. mai 2018

EUs arbeid med samstemthetspolitikken (policy coherence for development - PCD):

• Policy Coherence for Development, Europakommisjonens temanettside, med historikk og lenker til EUs samstemtrapporter, rådets konklusjoner m.v.
• Public Consultation on the Evaluation of the European Union’s Policy Coherence for Development (2009-2016) - 20 February 2018 - 31 May 2018, Europakommisjonen
• CONCORDs responses to the Public Consultation on the Evaluation of the EU’s Policy Coherence for Development (2009-2016), CONCORD 2018 (CONCORD er EUs nettverk av nasjonale sivilsamfunnparaplyer i Europa)
• Spotlight reports: Policy Coherence for Development. CONCORDs rapporter om EUs samstemthetspolitikk (PCD) fra og med 2009.

Sveriges arbeid med samstemthetspolitikken (politikk for global utvikling - PGU):

• Sveriges politik för global utveckling, Svensk UDs temasider med historikk og lenker til sentrale dokumenter.
• Politiken för global utveckling (PGU), Riksdagens behandling av den svenske regjeringens rapport om arbeidet med samstemt politikk for utvikling 2018
• Löftena om global utveckling måste hållas fullt ut. CONCORD Sverige om regjeringens PGU-rapport til Riksdagen 2018 (Barometer 2018).
• Samstämmighet. CONCORD Sverige temasider om samstemthetspolitikk, med lenker til bl.a. tidligere Barometer-rapporter fra og med 2010.